«Tsunamien er avlyst. Demokratene har gjort et overraskende comeback», skrev Aftenposten i september.

Republikanerne drømte om å påføre demokratene en total ydmykelse i høstens mellomvalg. Så sa det stopp.

Jeg kan ikke vite hva journalisten tenker, men det virker som om han og de fleste i hovedstrømsmedia også har en drøm: at det forjettede landet de fleste av oss vokste opp med og var glad i både på godt og vondt, blir et sterkt sosialistisk land. Forstå det den som kan.

– Det er ikke lenge siden alt talte for at valget i november ville bli bekmørkt for Demokratene, men Joe Bidens oppslutning har steget med fem prosentpoeng siden bunnivået i slutten av juli, fortsetter USA-korrespondent Øystein Kløvstad Langberg.

En konservativ bølge så ut til å skylle over USA, som ville gi republikanerne full kontroll over Kongressen og begrave president Joe Bidens politiske agenda. Men et politisk nederlag ble paradoksalt nok starten på en opptur få så komme.

Aftenposten er ikke alene, og i sommer har vi sett meningsmålinger og politiske analyser som burde skremme vettet av Republikanerne. Som denne i New York Times: «Demokrater kan være eksepsjonelt heldige denne høsten, og de bør være klare for det», og en meningsmåling fra YouGov: «Demokratene leder over republikanerne blant dem som sier at de ‘definitivt’ vil stemme i mellomvalget.»

Meningsmålingene kan ta feil (igjen) i år, skrev venstreorienterte Vox for noen dager siden. I 2016 sjokkerte Trumps seier verden, og 2022 peker mot et jevnt valg i stedet for den lenge ventende Republikanske bølgen. Med mindre meningsmålingene bare undervurderer GOP igjen:

Meningsmålingene har sett overraskende bra ut for Demokratene. Ligger de an til en ny skuffelse? Det ser ut til å skje igjen – Demokratene setter sine forhåpninger til rosenrøde meningsmålinger, men de får en brutal oppvåkning når stemmene blir talt opp på valgnatten.

Hva sier liberale tidsskrifter om prognosene for valget? Dere vil bli overrasket.

Liberale tidsskrifter er forresten ikke mine ord. En ung kvinne og USA-ekspert som ofte intervjues i norske medier, brukte uttrykket om mainstream-media i USA.

President Biden er en hemsko for Demokratiske kandidater

For noen dager siden skrev Washington Post at velgerne er delt på midten i en intens kamp om kontroll over Kongressen. Det viser meningsmålingen utført av WP og ABC News. Med seks uker igjen har Republikanerne et solid forsprang på økonomi, inflasjon og kriminalitet, mens Demokratene er langt mer betrodd til å håndtere abort og klimaendringer. – Jeg er overrasket, sa ingen. Med kampen om kontroll over Representantenes hus (Huset) og Senatet mens landet er dypt splittet, anser to av tre registrerte velgere dette valget som viktigere enn tidligere mellomvalg, og de er motiverte til å møte opp ved valgurnene. Det er den samme prosentandelen som sa dette i 2018, da valgdeltakelsen steg til det høyeste på et århundre.

Trendene har favorisert Republikanerne gjennom denne valgkampen, men disse ble dempet av høyesteretts avgjørelse i juni om Roe vs. Wade, og oppmuntret tilhengere av abortrettigheter, spesielt yngre kvinner. Demokratenes seire både på lovgivningens område og i folkeavstemningen om abort i Kansas i august, så også ut til å styrke moralen blant endel Demokrater. Men til tross for moralen mener politiske prognosemakere fortsatt at GOP sannsynligvis vil vinne Huset.

President Biden fortsetter å være et hinder for Demokratiske kandidater denne høsten. I WP-undersøkelsen er oppslutningen hans 39 %, mot 53 % som mener han ikke gjør en god jobb, hvorav 41 % er sterkt imot presidenten. Andelen amerikanere som sier at Biden har gjort mye eller en god del, har vokst fra 35 % i november i fjor til 40 % i dag, men et flertall på 57 % sier fortsatt at han ikke har gjort mye, eller ikke noe i det hele tatt.

Likevel er kampen om kontroll over Kongressen intens, spesielt konkurransen om kritisk viktige uavhengige velgere. Men i de mest konkurransepregede kongressdistriktene viser meningsmålingen at republikanerne har fordelen, ifølge WP.

Blant registrerte velgere vil 47 % stemme på den Republikanske kandidaten i sitt distrikt, mens 46 % vil stemme på den Demokratiske, og omtrent slik var det også i april. I februar hadde Republikanerne en fordel på syv prosentpoeng. I 2018 ledet Demokratene med syv prosentpoeng nasjonalt før de vant kontrollen over Huset. Politisk uavhengige foretrekker republikanere, 47 % mot 42 %. I 2018 viste samme meningsmåling at Demokratene hadde en fordel på syv prosentpoeng blant uavhengige. Dette er bemerkelsesverdig, skriver WP, gitt at oppslutningen om Biden blant uavhengige velgere er på 31 %.

Nesten 50 % av registrerte velgere foretrekker at den neste Kongressen kontrolleres av Republikanerne for å fungere som en motvekt mot Biden, mens 45 % foretrekker Demokratisk kontroll for å støtte presidentens agenda. Med 51 % mot 40 % sier uavhengige velgere at de foretrekker Republikanerne.

Demokratene fortsette å miste ikke-hvite velgere

Demokratenes støtte blant kvinner er 18 prosentpoeng større enn blant menn, mens forskjellen i 2018 var 15 prosentpoeng. Støtten blant ikke-hvite registrerte velgere er svakere enn før valget i 2018, med 58 % som favoriserer Demokratene, ned fra 69 % i 2018. Hvite velgere foretrekker Republikanere med 54 %, mot 52 % i 2018. Svarte, asiatiske amerikanske og latinamerikanske velgere er en kritisk stemmeblokk som vanligvis stemmer Demokratisk i stort antall, ifølge WP. Disse funnene kaster spesielt lys over kampen om kontroll over Huset. I de siste årene har Republikanere vært i stand til å hale innpå i jevne mellomvalg, og i år trenger de bare beskjedne seire for å vinne flertallet i Huset. Og de fleste prognoser fortsetter å vise at de er på vei til å gjøre det.

Kampen om kontroll over Senatet, som for tiden er delt 50–50 med visepresident Harris i stand til å gi den avgjørende stemmen, vil dreie seg om både det generelle politiske klimaet og kvaliteten på kandidatene. I flere stater forblir kappløpene jevne, viser meningsmålinger.

Tilstanden i økonomien ruver som et viktig tema i valget. Hele tre av fire amerikanere sier at økonomien enten er ikke så bra eller dårlig, mens én av fire sier den er god eller utmerket. Våren 2021 svarte 42 % at de vurderte økonomien som positiv, men det siste året har oppfatningene surnet betydelig på grunn av stigende priser og børsfall.

Og Biden vil si at det er Putins skyld. Eller skylde på Donald Trump.

De fleste amerikanere har et negativt inntrykk av økonomien. Demokratene er mer positive. Diagrammet nedenfor viser at 74 % av amerikanerne mener at økonomien er not so good/poor. Mens tallet er 44 % for Demokratene, 92 % for Republikanerne og hele 83 % for uavhengige.

Skjermdump: Washington Post

Demokratene er gode på abort 

Velgerne sier at inflasjon og økonomi er to av de viktigste spørsmålene når de skal bestemme seg, sammen med abort og utdanning. Republikanerne drar fordel av 17 prosentpoeng høyere tillit i håndtering av økonomien og 18 poeng på inflasjonen, mens Demokratene har en tilsvarende fordel på 17 prosentpoengs høyere tillit i håndteringen av abort. Republikanerne anses som 22 prosentpoeng bedre til å håndtere kriminalitet, mens Demokratene leder med 21 prosentpoeng når det gjelder klimaendringer. Demokrater og Republikanere står nokså jevnt i håndtering av skole og utdanning.

Amerikanere reagerer forskjellig på prisene på mat, bensin og andre varer og tjenester. Nesten halvparten sier de er bekymret, men ikke opprørt over høy inflasjon, mens 45 % sier de er opprørt. Men det er et klart partiskille, og 6 av 10 Republikanere er opprørt, og nesten 7 av 10 Demokrater sier at de er bekymret, men ikke opprørt.

Ingen av partiene har en fordel i spørsmålet om immigrasjon, selv om Republikanerne har forsøkt å gjøre det til et sentralt tema i valgkampen. Republikanske guvernører i Florida og Texas har satt søkelyset på problemet ved å sende innvandrere til blå (altså Demokratiske) stater og byer, noe som har oppildnet debatten de siste dagene.

Skjermdump: Washington Post

Totalt sett, når velgerne blir spurt hvilket parti de stoler på i håndteringen av de viktigste problemene landet står overfor i løpet av de neste årene, er det (nesten) delt på midten, med 42 % som svarer Demokrater og 43 % Republikanere.

Virkningen av høyesteretts abortavgjørelse fortsetter å påvirke valgkampen. Post/ABC-undersøkelsen viser at 64 % av amerikanerne er imot kjennelsen, herunder 53 % som sier de er sterkt imot. 83 % blant Demokrater og 38 % blant Republikanere er imot avgjørelsen. Blant uavhengige er 58 % imot.

Blant kvinner motsetter 69 % seg domstolens avgjørelse, mot 58 % blant menn. Flere yngre amerikanere er imot avgjørelsen enn blant dem som er 50 år eller eldre. Og avgjørelsen har motivert mange til å stemme i mellomvalget. I vår var det langt mer sannsynlig at menn under 40 ville stemme enn kvinner under 40 (45 % mot 32 %). Republikanere har presset på for mer restriktive lover i stater der de har kontroll, mens noen Republikanske kandidater har forsøkt å dempe språket sitt i møte med motstanden mot rettsavgjørelsene.

Skjermdump: Washington Post

Washington Post-undersøkelsen tar også for seg hvilken kandidat Demokratene foretrekker, samt den dalende populariteten til Donald Trump. Akkurat det har Nettavisen skrevet om, og brukt WP-undersøkelsen som kilde – uten å nevne et ord om resultatene gjengitt ovenfor. Var de for positive til Republikanerne, mon tro?

For det tror jeg, selv om abortsaken ser ut til å være viktig for mange. I en verden, og et Amerika, plaget med katastrofe etter katastrofe?

Kan Google-søk si noe om hvilken vei den politiske vinden blåser?

Og ikke overraskende har ingen norske aviser sitert New York Times’ artikkel for et par dager siden: «Are Political Winds Blowing in Republicans’ Favor Again?» Blåser den politiske vinden i Republikanernes favør igjen? Det er noen tegn på bevegelse mot saker der partiet har en fordel, som økonomi og innvandring, skriver Nate Cohn. I sommer hadde president Biden og Demokratene de politiske vindene i ryggen:

– Men med seks uker igjen til mellomvalget i november er det noen tegn til at de politiske vindene kan ha begynt å blåse i en annen retning – en som kan hjelpe Republikanerne på oppløpet. Det politiske søkelyset kan vende tilbake til saker der Republikanerne har en fordel, som økonomi og immigrasjon.

Cohn skriver at det kan være vanskelig å skjelne slike subtile endringer i den nasjonale stemningen, men søkestrenger på Google gir et grovt anslag som er ganske bra. For første gang siden Dobbs-dommen, som omgjorde Roe vs. Wade, har Google-søk etter økonomi og immigrasjon gått forbi søkene om abort. Søk etter demokrati eller høringene 6. januar har også falt.

Skjermdump: New York Times

De nye søketrendene minner om tallene fra i vår, da Republikanerne holdt forspranget før Dobbs-dommen og 6. januar-høringene, og før FBIs etterforskning av Trump. I alle tre tilfeller bidro en uvanlig utenforstående begivenhet til å rette velgernes fokus mot en sak som hjalp Demokratene. Når disse begivenhetene kommer i bakgrunnen, ser det ut til at velgernes blikk beveger seg tilbake mot tidligere problemer landet sto overfor. Men dagens økonomiske nyheter er i en noe annen kategori.

– En dårlig inflasjonsrapport utløste en ny runde med renteøkninger og frykt for en ny resesjon. Aksjemarkedet har falt betydelig den siste måneden. Dette kan være mer enn en retur til det politiske landskapet i april: Det kan representere et betydelig skifte i det nasjonale politiske miljøet.

Sist helg viste to meningsmålinger Republikansk ledelse blant sannsynlige velgere. En ABC/Washington Post-måling viste en Republikansk ledelse på fem prosentpoeng blant sannsynlige velgere. Kan det være det første tegnet på et vesentlig skifte i løpet? spør Cohn. Og en CBS News-måling viser Republikanerne ett prosentpoeng foran blant sannsynlige velgere, 46 % mot 45 %.

Undersøkelsene ser ut til å ha én ting til felles: De viser at Republikanere drar fordel av høy valgdeltakelse. I CBS News-målingen sa fem prosentpoeng flere Republikanerne enn Demokrater at de definitivt ville stemme, 79 % mot 74 %. Tilsvarende fant ABC/Post at 81 % av Republikanerne var helt sikre på å stemme, mot 75 % av Demokratene.

Dette er gode nyheter for Republikanerne, da det i løpet av de siste månedene ikke har vært mange tegn til at de ville drar noen stor fordel av høy valgdeltakelse. Om noe har det vært Demokratene som har vist tegn til uvanlig entusiasme, enten det er økningen i antallet registrerte velgere etter Dobbs eller spesielle valg, som har en tendens til å trekke de mest engasjerte velgerne.

Cohn vil ikke bli overrasket hvis vi får se flere tegn til entusiasme blant Republikanske velgere med tanke på det skiftende fokuset mot saker der Republikanerne har fordelen. Han er åpen for ideen om at de nye ABC- og CBS-undersøkelsene er starten på en trend; det blir interessant å se om det er noen endring i den neste nasjonale meningsmålingen.

Det blir interessant, ja. Og vil dere vite fortsettelsen, så følg med på Document. Mellomvalget i 2022 er kanskje det viktigste på mange tiår. Mye står på spill.

 

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.