Nytt

For å bøte på boligmangelen som følger av den voldsomme strømmen av asylsøkere til Tyskland, begynner lokalmyndighetene i landet å gjøre alvor av lenge fremsatte trusler om å tvinge eiere av tomme boliger til å leie dem ut som flyktningeboliger. Det skriver Die Welt.

Stilt overfor den kritiske situasjonen med innkvartering av flyktninger, øker Tübingens borgermester Boris Palmer (De grønne) presset på eierne av tomme boliger. I februar skal forvaltningen for siste gang skrive til huseierne og be dem om å leie ut eiendommene sine til kommunen, kunngjorde kommunestyret i Tübingen mandag kveld.

boris-palmer
Boris Palmer

Det demokratiske sinnelaget ser ikke ut til å være Palmers sterkeste side:

Skulle responsen bli like dårlig som den har vært hittil, «mener forvaltningen at tiden for en ny kurs er inne,» heter det i et skriv fra Palmer til kommunestyret. Forvaltningen skal internt være i ferd med å forberede en såkalt bruksformålsvedtekt, som kommunestyret ved behov kan ta i bruk straks. «Hvis det ikke kan oppnås noen fremskritt på frivillig basis, trenger administrasjonen et slikt redskap,» i følge Palmer.

Selvsagt. For disse hersens borgerne kan da ikke bare la være å adlyde politikerne – som om de var folkets tjenere.

Palmers forståelse av eiendomsrett skiller seg også endel fra den klassiske:

«Hvis noen må tilbringe bare én natt under en bro, mens hele bolighus står tomme, da må man kreve solidaritet,» lød De Grønne-politikerens begrunnelse for planene på Facebook-siden hans tirsdag. Huseierforeningen Haus & Grund i Baden-Württemberg avviser disse planene på det sterkeste.

Men Tübingen er ikke alene om slike initiativer:

For å hanskes med boligmangelen, forbyr flere byer allerede at bygninger ikke brukes til sine opprinnelige formål. I kraft av dette kan eiere straffes med bøter på opptil 50.000 euro hvis boligene uten grunn blir stående tomme i mer enn seks måneder. Denne regelen trådte i kraft i Stuttgart ved årsskiftet, i Konstanz og Freiburg for noe lenger tid siden.

Tyskernes friheter forsvinner én etter én. De setter tilsynelatende ikke særlig stor pris på dem. Er det dette som først og fremst skiller dem fra britene?

 

Die Welt