Den rødgrønne regjeringen er aller mest en rød regjering. Vår regjering kjører egentlig en rå sosialistisk kamp mot den private eiendomsretten. Hva som foregår hva gjelder utspill, lover og forskrifter som frarøver folk forvaltningsretten over sine eiendommer, er en sak som belyses overraskende lite i norske medier.

Det har alltid vært et mål for sosialistene å begrense eller i verste fall avvikle den private eiendomsretten. I land etter land som har fått smake sosialismens sanne politikk, er eiendomsretten forsøkt uthulet eller avviklet. Eiendommer er fratatt bønder og slått sammen til store statlige kollektiver. Vi kjenner historien. Nettopp fordi vi kjenner historien, skal vi være på vakt når den private eiendomsretten angripes. Vi vet at vegen til et visst sted er brolagt med gode hensikter. Dette gjelder også når eiendomsretten angripes.  Røde politikere forsvarer de ulike angrepene på eiendomsretten med hensyn til naturvern, med hensyn til levende landbruk eller med hensyn til ungdom og boligpolitikk. Men vi kjenner lusa på gangen. Vi forstår hvor de vil og utviklingen er utrivelig.

I 2008 ville stortingsrepresentant Snorre Valen (SV) at det skulle være lov å flytte inn i boliger som ikke blir benyttet. Han ville legalisere husokkupasjon.  Valen selv ville ikke bruke ordet husokkupasjon, han sa i stedet at han ville pålegge eiere å dele ubrukt eiendom. Dette er i tråd med SVs slagord om å «dele godene». Hensikten bak forslaget var å gjøre det enklere for ungdom å finne et sted å bo. Det ligger alltid en god hensikt bak sosialistenes farlige politikk. Dersom man først vil åpne opp for husokkupasjon, en aldeles vanvittig ide, så er det ingen grenser for hvor Valen og hans sosialistiske meningsfeller vil stoppe. Valen kan umulig forstå de langtrekkende konsekvensene om hans forslag skulle bli gjeldende politikk. Det er mange lagerbygg, nedlagte bensinstasjoner, garasjer og gårdsbruk som står tomme i kortere eller lengre perioder.  Men vi vil ikke ha et samfunn der man lovlig kan ta seg til rette i bygninger som ikke blir brukt. Vi vil ikke ha et samfunn der private fratas retten til å forvalte egen eiendom.

Nylig kom Terje Lien Aasland (Ap) med et utspill mot bønder som også vi som er utenfor jordbruksnæringen skal legge merke til. Aasland mente at bønder som hadde leid jord i ti år, skulle få en rett til å kjøpe leiejorda. Dette er å innføre en salgsplikt mot bønder som leier ut jorda si. Å innføre en slik plikt, vil selvfølgelig føre til at bønder som vil bevare slektsgården, som venter på at neste generasjon skal overta eller som av helsemessige eller andre årsaker leier ut jorda, vil slutte med det.  Og konsekvensen utover at bønder mister eiendomsretten til jorda si, er en ytterligere utarming av landbruket. Altså en tap-tap situasjon.

Denne gangen gjelder det landbruksjord, neste gang kan det gjelde den gamle familiehytta di, feriehuset eller naustet ditt. Hensikten kan være å lette på boligmangel, tilby feriehus til fattige eller allemannsrett til naust og tilhørende båt om ikke eier selv jevnlig bruker sine eiendommer og eiendeler. Mulighetene er skremmende mange.

 

I 2009 fikk vi en Naturmangfoldslov. Denne ble revidert nå i vår og gjennom loven innskrenkes eiendomsretten betraktelig. Mange grunneiere har reagert. Forvaltningen og Miljødirektoratet innfører inngrepsfrie naturområder i Norge (INON). Inngrepsfrie områder er definert som områder beliggende en kilometer eller mer fra tyngre tekniske inngrep. Hva som defineres som tyngre tekniske inngrep står det imidlertid ingenting om.

Anders B. Werp (H) kaller dette et stille ran.  Blant mye annet interessant skriver Werp at Høyre vil ta opp kampen mot det han kaller det kraftigste angrepet på eiendomsretten i nyere tid. INON omfatter 68% av landarealet i Norge som nå er underlagt restriksjoner, uten lovhjemmel og erstatning. Werp skriver:

-Fra å være en passiv indikator for arealutviklingen i Norge, har INON altså nå blitt et aktivt verktøy for å oppnå politiske mål. Et kraftig verktøy – som berører svært mange, over store områder – tilsynelatende uten at regjeringen bryr seg om mangelen på lovgrunnlag og formell hjemmel. Det er dårlige nyheter for landets grunneiere.

Dette er dårlige nyheter ikke bare for grunneiere, men for alle oss som vil bevare den private eiendomsretten og ser den som en av de viktigste pilarer i et fritt og fredelig demokrati.

AP har lenge forsøkt å frata eierne av festetomter eiendomsretten. Regjeringen endret tomtefesteloven og ga leier av eiendommene rett til å forlenge feste­avtalen på samme vilkår som før. Dette ble for drøyt for grunneierne som gikk til sak mot staten. Saken ble anket av den rødgrønne regjeringen helt til Strasbourg-domstolen. Den slo heldigvis fast at APs tomtefestelov bryter med vernet av eiendomsretten i menneskerettskonvensjonen. Dermed tapte sosialistene og den norske regjeringen kampen mot grunneierne denne gangen.

I 2012 tapte sosialistene slaget om tomtefesteloven. De tapte et slag, men la det ikke være tvil om at de stadig er beredt på å innskrenke og uthule vår private eiendomsrett.