Gjesteskribent

Arbeiderpartiets gjør store anstrengelser angjeldende akkurat dette. I det skjulte. Kampen er om eierskap av begrepet humanitet.  En lite omtalt agenda. Men retorikeren Støre minnet meg om det forleden. Hans uttalelse gjennom avisen Dagen ble slik referert: «Midtøsten-kritikken er for lite Israel-kritisk». Med seg i denne forestillingen til fordel for palestinerne har han NRKs utsendte innbitte medarbeider Sidsel Wold. Rikskringksstingens TV skjerm brukes til Aps budskap.

Hva er så budskapet? La meg da begynne med hva min kone fortalte fra sin tid på skolebenken. Hennes sosialistiske lærer begynte klassen med å henge opp et stort billede av en sympatisk utseende svart mann, hvor læreren innledningsvis sa «Se, hvor fattig han er… er det ikke synd på ham…ser han ikke snill ut? » Slik ble barna fiffig indoktrinert til ett billede av kontrast, selvsagt til Ap-landets beste. Ett ytterligere bevisst implisitt budskap var: Vi bør synes synd på alle andre, selv dem vi ikke kjenner… Også det en budskaps-formidling. Dessuten og kanskje viktigst: Ap forfekter uriktig og bevisst at alle mennesker er gode på bunnen. Enten det gjelder nordmenn eller utlendinger. Dette nærmest må de fremme, dette at Ap er de mest forståelsesfulle, ikke bare overfor de svake, men også overfor alle oss andre, gode og dårlige islamister inkludert.

Imidlertid, dette er kun toppen av det politiske isfjellet. Bare overflaten av bedrageriet. Lenger nede i dypet finner vi den hele, fulle og store sannhet. Unnskyld meg, men før jeg går videre må jeg først få kvotere min kone nok en gang. Hun kommer fra Møre, det driftigste, mest produktive stedet i landet. Hjemmefra har hun med seg et relevant generelt utsagn om sosialister: «De kan kun en ting. Å bruke penger. Andres penger». Et godt poeng som jeg skal komme tilbake til.

Tydeligvis for å frata kristendommen ethvert «eierskap» til humanitet, samt for å forsvare sin mislykkede innvandringspolitikk (og det sekulære samfunn) må Ap selvsagt pretendere, fremstå som de gode Samaritanere, de som hjelper de vanskeligstilte. Men en ensidig og forfeilet tolkning fra Støre og hans likesinnede synes å gjøre seg gjeldende mht palestinerne. Problemet er kanskje, har du løyet en gang må du fortsette. Eller innrømme løgnen. Det kommer Støre neppe til å gjøre, hverken på egne eller på partiets vegne. I politikkens verden gjelder det aldri å innrømme noe som helst. Da heller fornekte.

Dette forklarer, samtidig, langt på vei hvorfor og hvordan oljepengene anvendes: helst på en for Ap mindre farlig og fjernere utenrikspolitiske arena, eksemplifisert ved tidligere utenriksminister Støre og bistandsminister Erik Solheim. Dette ved å fremstille Norge – og slik Ap og seg selv – som de snilleste, de mest gavmilde, ja de prektigste på denne jord. Selv om pengene, våre penger, knapt rekker frem til de trengende i Afrika og ellers, og humanistisk derfor ikke gjør forskjell av betydning. Annet enn for de korrupte mellommenn på veien. Og for Ap å kunne slå seg på skryte-brystet. Dette er ikke naivitet. Mye verre. Det er bevisst politikk. Forøvrig, istedenfor å bruke Røde Kors, brukes fordyrende Norsk Folkehjelp som del av det politiske spillet. Kirkens Nødhjelp gjør en bedre og langt billigere jobb. Båret frem av mange private personer og givere.

Dette kunne jeg skrevet mye om. Boken Makt Myter Media omhandler det meste. Men akkurat mht mytene skapt av Ap i etterkrigstiden, illustreres disse best gjennom skoleverket. Godt hjulpet av et media også sterkt ensrettet. Det gjelder historieforfalskning og mye annet. Ungdom og barns  indoktrinering er forøvrig den «patenterte» løsning for alle makt-eliter overalt. AUF er tilsvarende. Jeg sier ikke mer. Eksemplene er mange og dystre.

Men, at våre oljepenger i stor grad brukes til utenrikspolitikk (hvor vi som liten nasjon og uansett forblir en spurv i tranedans) heller enn til å utbedre landets infrastruktur (og annet hjemlig fornuftig) synes hensynsløst «ofret» i et enkelt partis kamp om eierskapet til norsk godhet og humanitet, og slik antatt politisk makt. Pengene kommer ingenlunde det norske folk til gode. Alt mens lokal-demokrati og folkestyre stort sett er tapt til fordel for et uregjerlig stort sentralisert og altfor dyrt administrasjonsapparat.

Ap godhet? Rent skuespilleri for å skape denne vanlige og for Ap alltid gunstig, men kunstige kontrast, opp mot alle andre, ja hele verden… Godt hjulpet av et infiltrert norsk media. Vi andre som tenker anderledes, og som er humanister så gode som noen, vi lures. Som av godhet gir av våre egne og beskattede penger, ikke fellesskapets penger.

Støre, du er gjennomskuet. Du snakker om Midtøsten ikke for de stakkers palestinernes skyld, som rundlures av sine ledere. Men for ditt sosialistiske parti og ditt eget hjemlige indoktrinerte stemmekveg. Israel gir du glatt på båten. Unøytrale Sidsel Wold gjør det likeså.

Vår nåværende utenriksminister Børge Brende har rett. Du snakker mot bedre vitende. Det er uærlig og bør ikke forbi tildekket. Gjennom din lettvinte retorikk. Derfor denne min kronikk.

Dan Odfjell (76) samfunnsdebattant

Opprinnelig trykket i Dagen 28. juli

Les også

-
-
-
-
-
-

Les også