EU-kommisjonen vurderer å stille Polen under observasjon som følge av medieloven som ble vedtatt før jul. Hvis ikke Polen tar kritikken til følge og endrer loven kan det ende med at Polen mister stemmeretten.

Tidligere har Angela Merkel truet med at Polen kan miste EU-subsidier fordi landet nekter å ta imot flyktninger.

Motsetningene innad i EU øker. Polen er ikke Slovakia, det er et viktig og stort land, Tysklands nabo og med en meget følsom og dramatisk historie. Polakker kan tenkes å reagere på at Berlin/Brussel forsøker seg med straff og diktat.

Polen.Szydlo-Kaczynski-leader-of-ruling-Law-and-Justice-party-

Foto: Brussel og Berlin fremstiller valgene i Polen som uforståelige. Polakkene må være stupide eller det er noe galt med dem når de velger et parti som Lov- og rettferdighetspartiet. Man glemmer å spørre hvorfor. Derfor forstår Berlin/Brussel heller ikke den nye medieloven og at den kan bli kjørt gjennom Sejmen før jul. Den oppfatter det som en provokasjon. Men hvis man står for dialog og ikke kan forstå selv polakker, hvordan tror man da man kan forstå migrantene fra Midtøsten og Nord-Afrika? Denne politiske døvhet er illevarslende. Fra venstre en bestsemt statsminister Beata Zydlo, og statsminister Jaroslaz Kaczynski.

Lov- og rettferdighetspartiet vant en brakseier ved parlamentsvalget i høst. Flyktningsbølgen inn over Europa var en faktor som bidro til valgseieren. Når Merkel og Berlin gir seg til å lekse opp for polakkene oppfattes det som innblanding.

ANNONSE

Polakker vil gjerne bestemme i eget land.

Den nye medieloven gir finansministeren anledning til å avsette sjefen for den statlige kringkastingen. Det mener EU er å svekke uavhengigheten. Viktor Orban gjorde det samme i Ungarn. Men det kan også forstås som en innenrikspolitisk kamp. Mediene er vanligvis liberale og politisk korrekte, det er som kjent på tvers av folkemeningen i mange land. Når regjeringen benytter sin makt til å stramme kontrollen, er det ut fra et visst demokratisk mandat.

Det kan tippe over i utidig kontroll. Men vesentlig er at de politisk korrekte driver propaganda på skattebetalernes regning. Hvor lenge vil velgerne finne seg i det? I Norge er NRK under debatt for det samme.

Angrepene fra Berlin og Brussel blir derfor oppfattet ikke som forsvar for uavhengig journalistikk, men forsvar for det politisk korrekte, for retten til at mediene skal være på deres side.

Det gjør konflikten bitter og uforsonlig. Den ene part vil ikke innrømme at den er partisk. Den har i tillegg maktmidlene.

Kommissæren med ansvar for medier, Ralph Oettinger, sier han vil ta opp den polske loven på et møte i EU 14. januar. Kommisjonspresident Jean-Claude Juncker har allerede satt Polen på dagsorden.

EU-Kommissionspräsident Jean-Claude Juncker habe das Thema auf die Tagesordnung gesetzt, berichtete die «FAS». Er will demnach ein Instrument nutzen, das es erst seit 2014 gibt. Es sieht einen strukturierten Dialog mit einem Mitgliedsstaat vor, wenn die Kommission systembedingte Gefahren für die Rechtsstaatlichkeit erkennt.

Wenn der Staat nicht auf Änderungsvorschläge aus Brüssel reagiert, leitet die Kommission ein Verfahren wegen des Verstoßes gegen europäische Grundwerte ein. Das sei noch nie geschehen, könnte aber bis zum Entzug von Stimmrechten führen, heißt es in dem Bericht weiter.

Dette minner om hvordan EU reagerte på valget av Jörg Haider til Østerrikes bestemmende politiker, med boikott. Nå er innsatsen høynet. Det er en helt annen bølge og helt annen bredde over reaksjonen i Europa denne gang. EU oppfører seg litt som norsk barnevern: Det vil ha rett til å gripe inn i familier til tross for foreldrenes motstand. Nå foreslås det foreløpig at foreldrene vil bli satt under observasjon. De vil bli formant. Hvis ikke den polske regjering tar til vettet kan de bli fratatt foreldreretten. Det spørs hva barna sier til det.

http://www.welt.de/politik/ausland/article150544198/EU-moechte-Polen-unter-Aufsicht-stellen.html

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629