Da det konservative Lov- og rettferdighetspartiet oppnådde rent flertall i Polens nasjonalforsamling ved valget i oktober, var det enkelte som advarte om at partiet ville føre landet i mer autoritær retning. Etter to måneder er denne oppfatningen tilstrekkelig utbredt til at mer enn 100.000 polakker forrige helg demonstrerte mot den nye regjeringen.

Dansk TV2 opplyser at demonstrantenes kritikk av regjeringen blant annet retter seg mot trusler om større kontroll med pressen, og benådningen av en fengselsdømt sjef for sikkerhetstjenesten.

Men langt vigtigere er dramaets kontroversielle kardinalpunkt, som er den nye regerings karambolage med den polske grundlov.

Den kontroversielle politiker Jaroslaw Kaczynskis regeringsparti Lov og Retfærdighed har nemlig brugt sit absolutte flertal i parlamentet til at annullere valget af fem dommere til den polske forfatningsdomstol. I stedet har den udpeget fem nye, der er mere venligtsindede over for partiet.

Kritikerne anfører at forfatningsdomstolen kan blokkere enhver lov. Ved et fremtidig valgnederlag kan det nåværende regjeringspartiet dermed stikke kjepper i hjulene for sine etterfølgere.

Lov- og rettferdighetspartiet svarer, neppe helt overbevisende, at det de driver med er tit for tat:

Partiets argument er, at den tidligere regering ført an af partiet Borgerplatformen selv bøjede reglerne, da de fem dommere i al hast skulle udpeges.

– Det er ikke acceptabelt, og derfor skal sammensætningen ændres, sagde Jaroslaw Kaczynski tidligere på måneden ifølge Washington Post.

Forfatningsdomstolen kendte ganske rigtigt, at to af de fem dommere var valgt i strid med forfatningen.

Men det var jo som skrevet kun to af de fem dommere.

Kritikken mod Lov og Retfærdighed går på, at de ved at erstatte alle fem dommere, og dermed har brudt alle skrevne regler.

Også fra modnere demokratier enn det polske er det langt fra uvanlig at partier bruker politisk fremgang til å plassere sine egne i mektige stillinger utenfor politikken. Det er i grunnen ikke helt urimelig at det skjer så lenge det har pågått en stund, om enn en viss gjensidig tilbakeholdenhet på dette punktet gjerne kan tas som et tegn på større demokratisk modenhet. Slikt skjer f.eks. i mindre utstrekning i USA enn i Italia. Man utøver innflytelse, javel, men avstår fra winner takes it all. Man er landsmenn, tross alt.

ANNONSE

Spørsmålet er altså om ikke den polske regjeringen har overdrevet, men sett fra utsiden er det vanskelig å vurdere om det handler mest om en i overkant bitter kulturkamp mellom borgere som er mer splittet seg i mellom enn amerikanerne, eller om det er en autoritær dreining hos Kaczynski og kompani – som noen utvilsomt vil sidestille med Ungarns statsminister Orban og si «bø!» (kanskje Putin også), for deretter å advare mot farlig nasjonalisme ute og (særlig) hjemme.

TV-kanalens korrespondent ser ut til å innta det første standpunktet:

– Det kan være, at det her sætter gang i en kulturkamp og en hidsig national diskussion for Polen. Og det kan måske være godt for landet. For der er slet ingen tvivl om, at det er en meget aktiv og debatterende offentlighed, man har i landet. De vil for eksempel ikke bare lige acceptere, hvis man begynder at gribe ind over for medierne. Så vil polakkerne slå fra sig, siger Ulla Terkelsen.

Lech Walesa advarer mot borgerkrig, men er vel ikke først og fremst kjent for å ordlegge seg subtilt. Sett fra et søvnig Nord-Europa hvor utskiftning av befolkningen skjer uten protester, virker 100.000 personer i gateprotest mot noen dommerutnevnelser som en manifestasjon av en demokratisk kultur med større vitalitet enn vår egen, sine svakheter til tross.

 

TV2

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629