Trykkefrihedsselskabet holdt tirsdag 8. desember møte med Flemming Rose som talte om sin siste bok Hymne til friheden. Det var en bisarr opplevelse.

Forfatterforeningens lokaler i Strandgade rett over Amager-broen var omringet av væpnet politi og innenfor måtte publikum gjennom en screeningprosess som ikke sto noe tilbake for lufthavnens.

Dansk politi er korrekt og vennlig så lenge man oppfører seg. En publikummer av 68-årgang hadde en plakat i sekken: – Hva er det her for noget, spurte politimanden og dro opp et banner hvor ordet «rasist» var synlig. Mannen la sig flat. Han hadde tenkt en lille demonstrasjon midt under foredraget. Nå fikk han besked om at han kunne hente tøystykket bagefter.

Bange for vokterne

Dansker er fremdeles ikke vant med maskinpistoler foran møtelokaler. Politiet står også på baksiden av gården. Naboene synes det virker truende. De har klaget. Så er det altså ikke bare truslene som er et problem, men også sikkerheden. Folk er mer opptatt av at politi og våpen virker truende enn at det er noen som truer et offentlig møte med en redaktør i av landets ledende aviser.

Reaksjonen er beskrivende også for Norge. De meningsberettigede liker ikke væpnet politi og mange blir skremt. De overfører angsten på ordensmakten. Hva sier det om vårt forhold til vold? Selv når den bærer statens skjold er den farlig. Det skjoldet som er der for å beskytte oss.

ANNONSE

Denne frykten for vokteren er et resultat av tiårs dialogpolitikk. Våpen er farlige, ikke hvem som bærer dem. En realisme er gått tapt. Det er en halv seier for terroristene.

Væpnet politi sier: Vi er forberedt.

Forventningene

Trykkefrihedsselskabet er ikke ukjent med trusler og møter bak maskinpistoler. Det er heller ikke Flemming Rose. Man tror uvegerlig at han vil ta kampen opp mot dem som truer.

Men det gjorde ikke Rose. Han snakket som om politiet ikke sto der, og som det ikke var noen trusler. Rose var mer redd for «Europas demoner» enn for de som kommer utenfra. Det var en helt bisarr utalelse fra en mann som står på al-Qaidas dødsliste.

flemming.rose.TF.08.12.15

                 Foto: Steen Raaschou

Det var ikke den eneste merkelige uttalelsen. Rose sa også at ordet dissident ikke hadde noen relevans for dagens Danmark: Man kan si hva man vil, og det er ingen som hindrer en, man får innlegg i avisen og kan stemme fritt. At hans kolleger på Jyllands-Posten lever i en festning og at han selv vil være truet så lenge han befinner seg innenfor islamistens rekkevidde, var som om det gjaldt et annet land og en annen tid.

Under pari

Uttalelsene var på et nivå som ikke var Flemming Rose verdig, og tilhørerne – mange av dem kjente navn – må ha vært beskjemmet på hans vegne. Men det var ikke hans personlige lavmål som var saken. Det var at når Flemming Rose heller ikke orker være Flemming Rose, hvem blir så tilbake?

Forrige møte var med Lars Hedegaard. Han lever på hemmelig adresse og kan ikke bevege seg uten livvakter.

Andre debattanter behøver ikke det. Men de må ta seg i vare.

eva.selsing

Eva Selsing er en uredd kommentator i Berlingske. Hun tør å skrive det oppegående dansker vet, men ikke må si. De samme medier som slipper henne til slipper også til kommentatorer som brennmerker henne og ber om at hun fjernes fra talerstolen.

En Heidi Borg Jørgensen gjør sin adopterte bakgrunn til en politisk asset i Information. Hun ble utsatt for vemmelige kommentarer i barndommen. Hun kobler disse plumpe kommentarer til Selsings kritikk av utviklingen i Danmark: Det er ikke alle racister jeg har ondt af.

Personen er problemet

Borg Jørgensen legger ikke skjul på at det er Selsing som person hun er ute etter: Mens drengen på skolen ikke visste hva han sa, gjør Selsing det: Hun er høyt utdannet og av god familie. Hun burde visst bedre.

I de senere år har krænkere i højere og højere grad fremstillet sig selv som ofre. De er ofre for ’den politiske korrekthed’, som også Eva Agnete Selsing henviser til, når denne korrekthed er årsag til, at de »forhindres i at tale frit«. Men når jeg læser hendes kommentar i Berlingske, slår hun mig ikke som den typiske racistiske krænker, som jeg burde have ondt af. Tværtimod er Eva Agnete Selsing veluddannet, vokset op i det velhavende Gentofte i en akademikerfamilie. Hun passer slet ikke ind i min egen fordomsfulde opfattelse af den stereotype racist.

Borg Jørgensen bygger videre på en syllogisme som gir personer som Selsing skylden for at Danmark polariseres. Man skal være oppflasket på en bestemte form for venstreretorikk for å kjenne den retterdigheten flamme i en som Borg Jørgensen gjør.

Problemet er bare at denne rettferdighetens harme nå er pensum i danske og norske skoler, og velter ut av mediene hver eneste dag. Det er de som våger å motsi antirasismen som er onde.

Borg Jørgensen gjør sin etniske bakgrunn til issue og målestokk: Ingen som ikke selv er brun kan kjenne det hun gjør! Det er den ultimate solipsisme – jeg-sentrering. Selvfølgelig kan ingen føle hva du gjør. Det er derfor vi kommuniserer med hverandre, gjennom skrift og tale. Men Borg Jørgensen innfører stammebegrepet: Bare brune kan forstå hvordan det er å være brun.

heidi.borg.jørgensen

foto: Heidi Borg Jørgensen er ingen hvem som helst. Hun er «finance officer» ved Danish Institute for Parties and Democracy. Tidligere har hun arbeidet i Udenrigsministeriet.

 She has an in-depth knowledge of The Ministry of Foreign Affairs’ guidelines and broad practical experience in public accounting. In addition, Heidi has previously worked in the finance department with the Danish Road Directorate and also as an administrative officer in Greenland. She has studied and worked in South Korea, and holds a Master’s degree in Public Administration from Roskilde University.

Moderat og brun

Hun gir seg selv et hedersord: Hun er moderat. Men tålmodigheten er ved å bli brukt opp, og det er folk som Selsings skyld.

Borg Jørgensen gjør rase til det ultimate parameter: Selv hennes adoptivfamilie kan ikke forstå hva hun føler. De er danske og hvite.

Dermed er ringen sluttet. Rase er blitt den bestemmende faktor som definerer hvem vi er, hva vi er og hvem vi kan bli. Det er den biologiske rasismens gjenkomst, nå i den rettferdige harmes gevanter.

Borg Jørgensen erklærer krig, men det er en krig som Eva Selsing og hennes likemenn- og kvinder allerede har erklært. Borg Jørgensen trekker bare konsekvensen derav.

Eva Agnete Selsing har ingen levet erfaring som brunt menneske i et hvidt samfund, og derfor er hendes forståelse af integration stærkt begrænset, hvis ikke fuldstændig fraværende. Jeg tror heller ikke, hun kender den hjertebanken, som hendes udtalelser antænder i en moderat brun kvinde som mig selv.

Og måske er det her, udviklingen i virkelighed sker: Vi moderate brune har fået nok af at være forstående og overbærende. Vi skubbes over i den sort-hvide verdensopfattelse, som Eva allerede lever i. Det er en verden, hvor konventioner betragtes som ’forældede’ – ikke som foranstaltninger, som har til formål at beskytte menneskets rettigheder. Her er forskellige regler for mennesker og ikke-mennesker.

Premissene ligger der og konklusjonen er klar.

Hva med sannhetsansvar?

Det finnes få Eva Selsinger i Danmark, men ganske mange Borg Jørgensen’er og de har denne følelsen av å tilhøre den rette sak og gruppe, som uanstrengt kan delegitimere andre menneskers rett til ytringsfrihet og føle at de gjør en god gjerning.

De samme toner høres over hele Vesten. Barack Obama har vært med å gi denne rettferdige harme et stort skubb fremover, slik at det første amerikansk politi møter når de griper inn er en iphone som tar bilde og lyd av alt som skjer.

Flemming Rose var inne på at hvis hensyn og krenkelser får diktere offentligheten vil den smuldre. Men når han skulle kommentere hvem det er som truer og føler seg krenket, ble han svevende.

Vi har fått ordet ytringsansvar, men hva med sannhetssøken?

Folk i mediene må kunne kjenne igjen en trussel. Heidi Borg Jørgensens utmelding var ikke noe vanlig innlegg, det var et forsøk på å dreie debatten over på et spor der det blir farlig å delta for personer med meninger som ikke godtas. Disse meningene var tidligere det Danmark og Norge bygget på.

Jo færre som tør å se dette, jo vanskeligere blir det for de få som blir igjen.

 

 

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629