Tavle

I tråd med den tankegangen som vil gå til problemets rot, er det dukket opp endel politiske pratemaskiner av noen tryllekunstnere som nå sier at «vi» må stabilisere Syria, sånn at ikke så mange vil rømme derfra.

Det er åpenbart vanskeligere enn å kjøpe med seg melk og brød fra butikken, men folk vet råd: Den utenrikspolitiske kaninen som trekkes opp av hatten, er en «Marshall-plan» for Midtøsten – altså noe i retning amerikanernes hjelp til Europa etter den annen verdenskrig.

Blant dem som har latt seg begeistre fra denne ideen, om den nå er hentet fra Foreign Affairs eller andre steder, er den harmdirrende godhetsprofesjonist Jan Egeland. Kaj Skagen siterer ham i Dag og Tid (betaling):

Når så Egeland skal vera meir konkret, vert han utopist. Han vil setja i verk ein «Marshallplan som innebærer en storstilt felleseuropeisk investeringsplan i håp, sysselsetting, humanitær innsats og freds- og menneskerettighetsinnsats i de ti land som i dag støter ut nesten alle de flyktninger og migranter som kommer til Europa». Her nemner han Syria, Irak, Jemen, Afghanistan, Eritrea, Somalia, Libya og Vest-Afrika.

Her kunne man riste på hodet til nakken blir stiv, men et befriende alternativ er humor. Med en sarkastisk bemerkning sier Skagen alt som trenger å sies:

Egeland kunne like gjerne seia at no må Europa senda ein stor hjelpepakke til Midtausten og Nord-Afrika med mykje nasjonal fellesskap, konfliktfrie folkesetnader, lange demokratiske tradisjonar, to hundre års røynsle med demokrati og ytringsfridom attåt konteinar på konteinar med sekulære verdiar.

Kan vi kjøpe med to av den?

Les også

Sammenbrudd -
Er det år 1908 alt? -
Det samme notearket -