Kommentar

Hele søndagen har mediene hamret løs om drukningsdøden til de 700-900  i Middelhavet. Nå må noe gjøres! Med det mener de at ressurser må settes inn for å redde flest mulig.

Men medier, Egeland, Brede og Støre unnlater å spørre hva som skal skje med dem videre i et Europa som allerede er sprengt av flyktninger fra Midtøsten. Et Europa som ikke har arbeid til sine egne ufaglærte. Hva slags fremtid kan vi tilby dem?

Trafikken har pågått i så mange år at det ikke er mulig å si at «det får vente, nå gjelder det om å redde så mange som mulig». Den humanitære lobbyen kan med den største suffisanse erkjenne at det står 750.000 på vent i Libya, slik representanten for Leger uten grenser gjorde i NRKs morgensending. Han bedyret at han var upolitisk, før han på invitt fra programleder begynte å kritisere politikere for manglende handlekraft.

Det er et stort paradoks: Den humanitære lobbyen er blitt en trussel mot våre samfunn. De innrømmer selv antallet som presser på Europa bare øker. Det hindrer ikke Flyktninghjelpens Jan Egeland i å gjenta at vi står overfor «den største katastrofen siden annen verdenskrig». Først gjaldt det Syria, nå Nord-Afrika.

Det er aldri noen tvil om hvem som skal tynes:

– Den europeiske sivilisasjonen fremstår som blottet for alle verdier hvis det ikke gjøres en felles innsats for å møte den største humanitære krisen i Europa siden Balkan-krigene, sier generalsekretæren i Flyktninghjelpen, Jan Egeland.

Er ikke dette en ganske kynisk utnyttelse av en menneskelig tragedie til å presse andre?

Visse land blir forskånet fra press. UNHCRs sjef Antonio Gutterez kommer fra et land, Portugal, som nesten ikke tar imot migranter/flyktninger. Vi hører at Syrias naboland har tatt mange, men Golflandene har ikke tatt noen. De har om ikke annet store økonomiske ressurser, ressurser som de heller velger på å bruke på våpen og krig, slik Saudi-Arabia nå gjør, eller skyskrapere slik Emiratene gjør.

Qatar skal arrangere fotball-VM i 2022. Landet er verdens største byggeplass. Fire millioner gjestearbeidere bygger stadioner, boliganlegg, hoteller og infrastruktur til å håndtere et gigantarrangement som landet klimamessig ikke passer til. De gode menneskene med Brende og Egeland og Støre i spissen reiser ikke spørsmål ved pengebruken. De vil ikke tråkke Golf-statene på tærne. Sheikene vil ta slike bebreidelser ille opp. Vi husker også jordskjelvet i Aceh i Indonesia. Verdens største muslimske land. Det var den amerikanske marinen og vestlige hjelpeorganisasjoner som sto for hjelpen. Selv økonomisk hjalp rike araberland lite.

Ikke på noe nivå stiller mediene spørsmål om hvorfor nettopp flyktningstrømmen skal gå til Europa: De vil ikke problematisere hvorfor menneskene rømmer, og hvilke konsekvenser det kan få for våre samfunn. De vil ikke diskutere byrdefordeling: Vi hører at vi lever i en multipolar verden. Hvorfor skal ikke land som Kina, India og Brasil ta et større ansvar?

Det «internasjonale samfunn» er et abstrakt begrep som betyr at alt er Vestens ansvar: å rydde opp i muslimske land, å ta imot flyktningene fra et Midtøsten og Nord-Afrika som er ved å bryte sammen, – alt er Vestens ansvar.

Dette er sosialistene og venstresidens gamle mantra. Først kunne de slåss mot imperialismen. Det siste logiske skritt i den anti-imperialistiske kampen er at alle «ofrene» for imperialismen har rett til å komme til Europa. Europa skylder dem det!

Det er ikke sikkert at Europas befolkning er enig i en slik konklusjon. Men mediene og den humanitære lobbyen bruker de menneskelige tragediene til å sørge for at mottaket trappes opp. Hvis man nå får på plass redningsoperasjoner som sikrer at få drukner, vil traffiken bare øke. Da har man inngått kompaniskap med smuglermafiaen og blitt avtaker av de failed states i Maghreb, statene i Sahelbeltet og et Midtøsten som imploderer.

Europeere ser hva de ser: De ser tusenvis av afrikanske menn, enslige, uten utdannelse, i sin beste alder. Hva skal skje med dem som permanent underklasse i Europa? De hører historier om muslimske menn som har kastet 12 kristne medpassasjerer på havet. VG kaller det på lederplass for handlingene til «desperate mennesker på flukt». Avisen er for å ta imot 10.000 syrere og for å redde så mange som mulig i Middelhavet.

Det letteste er å være god. Det er som å ha et sjekkhefte, eller idag: kredittkort uten beløpsgrense. Byrden, regningen kommer i fremtiden. Det beymrer de seg ikke om. Det er som de sier: Etter oss, syndfloden.

Disse menneskene kommer fra land som ikke fungerer. Fra samfunn som ikke bryr seg. Kriminelle nettverk tjener store summer på å sende dem til Europa. Der stor godhetslobbyen klar til å overta.

Det opplagte spørsmål er om vår kapasitet til å absorbere disse menneskene allerede har nådd et bristepunkt. Det tas som en selvfølge at de med tiden skal få fulle statsborgerlige rettigheter, slik at de forandrer både befolkningssammensetning og demokratiet.

Slik legges det opp til at det sammenbrudd de flykter fra også vil være noe som sprer seg til vår del av verden. Det var slik Romerriket brøt sammen og dagens folkevandringer går mye hurtigere.