Kommentar

Dette er hvor migrantene havner: under broer og veier eller ved T-baner, som her, ved Stalingrad-stasjonen i Paris. foto: Charles Platiau/Reuters/Scanpix

Det er naturlig at spørsmålet stilles. For Leger Uten Grenser fremstiller seg som en medisinsk hjelpeorganisasjon med store humanitære ambisjoner. Men deres hovedvirksomhet synes i dag å være transport av ulovlige migranter over Middelhavet til Europa.

Mange opplever at Leger Uten Grenser seiler under falskt flagg. Fra tidligere å bedrive medisinsk innsats i krigsområder, har man i de senere år markert seg som en slags fergeoperatør i Middelhavet.

De hevder å «redde flyktninger i nød på havet». I praksis er de en del av en transportpakke kyniske menneskesmuglere i Nord-Afrika selger dyrt til unge afrikanere som vil til Europa.

Usant om «flyktninger»

De aller fleste av dem som reiser over Middelhavet, er menn fra relativt godt fungerende land i Vest-Afrika, land uten verken krig, diktatur eller bunnløs fattigdom. Disse landene har riktignok ikke samme grad av velstand, trygghet og muligheter som land i Europa, men ønsket om å forbedre sin egen livssituasjon ved å flytte til et rikere land, er milevis unna det som gir status som flyktning.

Likevel fortsetter mediene og hjelpeorganisasjonene systematisk å snakke om «flyktninger», enda de selv vet at dette er usant.

En vel planlagt operasjon

Når migrantene skal legge ut på ferden fra Nord-Afrika og over Middelhavet, besørger menneskesmuglerne transport på den første, temmelig korte etappen. Den «transportløsningen» de byr på, består gjerne i at små, elendige båter eller gummiflåter fylles til randen med afrikanere. Vi har sett bildene der unge menn sitter som sild i tønne om bord, gjerne med et ben hengende i vannet. De har alle betalt dyrt for å få være med. Planen er å legge ut fra land, komme seg noen få kilometer nordover, og så plukkes opp («reddes») av et vestlig aktivist-skip som helt tilfeldig dukker opp akkurat der og da.

Så seiler man nordover til en havn i for eksempel Italia og setter i land «de reddede flyktningene».

Ved flere anledninger har det blitt hevdet at det gjøres avtaler om posisjon/møtepunkter mellom menneskesmuglerne og «redningsskipene». Det man gang på gang har sett av slike aksjoner, tilsier at dette kan være tilfellet. Den italienske kystvakten/marinen har ved enkelte anledninger overhørt kommunikasjon om møtesteder mellom «partene».

Skal sende nytt norsk skip

Det er i denne situasjonen Leger Uten Grenser i Norge nå skal melde seg på. De vil gjøre sin innsats i arbeidet med å få de unge afrikanske mennene mest mulig trygt over til et Europa der de ikke ønskes velkommen av noen lands myndigheter.

Man må spørre seg: Forstår ikke Leger Uten Grenser at de er med på å skape et «transporttilbud» som bidrar til at denne trafikken fortsetter? Uten medvirkning av «redningsskipene» hadde ikke menneskesmuglerne hatt en troverdig transportpakke å selge til migrantene. Da ville hele denne virksomheten rett og slett avta. For de unge afrikanerne vet selvsagt at de aldri kommer over hele Middelhavet om bord i de råtne båtene de settes ut i. De betaler ikke i dyre dommer for å legge ut på en åpenbar selvmordsferd.

Inge lykke verken for migrantene eller for Europa

I Europa venter ingen tilbud, jobber eller andre goder på migrantene. De aller fleste må klare seg fra dag til dag i en europeisk storby der man gjerne bor på gaten og lever fra hånd til munn av småjobber, tigging og kriminalitet. Det er ikke noe verdig liv, og neppe noe en organisasjon som Leger Uten Grenser bør være særlig stolt av å være med på å realisere.

For de landene der migrantene ender opp etter å ha blitt «reddet i land», er resultatet store utfordringer for politi, helsevesen osv., utrygghet for befolkningen og generelt kaotiske tilstander, samt at det etableres gettoer og slum en rekke steder.

I Italia er myndighetene grundig lei av hele denne kyniske trafikken, og sier bastant nei til å ta imot flere av disse såkalte flyktningene.

Også Frankrike har fått sin porsjon av dette. Migrantleiren som ble etablert ved Calais, og som senere ble revet under dramatiske omstendigheter, er ett eksempel. Et annet så vi fredag denne uken, da ca. 700 afrikanere (de såkalte svarte vestene) gikk til det skritt å okkupere en kirke i Paris for å kreve lovlig opphold og fulle rettigheter i landet. Politiet måtte rykke ut med store styrker for å fjerne dem. Men problemet ble selvsagt ikke løst av den grunn. Afrikanerne er fortsatt i byen, og de vil fortsette å kreve, aksjonere og lage problemer for det samfunnet som aldri har bedt dem om å komme dit.

De eneste som tjener på det hele, er menneskesmuglerne i Nord-Afrika, samt medvirkende organisasjoner, som bruker situasjonen til å markere sin egen «humanisme» og formodentlig pleie sitt eget hjertegode selvbilde. Ved å skyve illusjonen om «redningsarbeidet» foran seg, klarer de også å tigge penger fra godtroende bidragsytere som gjerne vil hjelpe mennesker i nød.

Denne falskheten er først og fremst mulig ved at mediene i stor grad tier om realiteten bak det hele, og i stedet på daglig basis laller ukritiske hyllingsvers om «flyktningene som reddes».

Det er på høy tid at mediene tar et oppgjør med seg selv – og erkjenner hva de faktisk er med på.