Gjesteskribent

På nettsiden til den Norske kirke  kunne man 27.6.2018 lese: 

– Dersom mottakssentre i Nord-Afrika handler om å kjøpe disse menneskene bort fra våre land og våre liv, [er] så er det dypt umoralsk, sier Helga Haugland Byfuglien, preses i Den norske kirkes bispemøte, til avisen Vårt Land onsdag (Biskop ristar asylløysing). (Bak mur) 

Det er varmt og ferietid snart. Et hektisk halvår er snart avløst av døsige dager ved stranden. Men for preses Helga Byfuglien, er drøftingene som nå pågår i Europa og EU om hva som skal gjøres med strømmen av mennesker på vei fra Afrika til Europa en kjærkommen anledning til igjen å vise seg frem som politiker. 

Ikke enhver slags politiker, men en moralsk politiker. 

Erna Solberg og hennes regjering har sagt at de støtter arbeidet for mottak utenom Europa og i det litt uklare intervjuet i Vårt Land, kommer det frem at Byfuglien også gjør det. 

Samtidig gjør hun det ikke.

Ikke hvis dette dreier seg om å kjøpe disse menneskene bort fra våre land og våre liv. Kjøpe bort er en ordkonstruksjon som vanlige mennesker kanskje ville erstattet med betale for? Men Byfuglien vet at hun ikke er noe vanlig menneske og tar derfor Ordet i bruk i sakens, det vil si hennes politiske saks tjeneste og legger et voldsomt moralsk press som kirkens leder på regjeringen.

Erna Solberg kan langt i fra sies å være noe fyrtårn i den ideologiske natt som har senket seg over Europa i dets møte med islam og den nye verdensideologi, treffende kalt tredjeverdenisme, av Kaj Skagen i hans bok «Norge vårt Norge». 

Hun er ettergivende og farlig naiv, likevel kan man ane et godt hjerte bak hennes moderlige barm. Men Erna Solberg er en profesjonell politiker, i motsetningen til amatøren Byfuglien. Forsøk fra Kirkens menn og kvinner i krisetider på entre den politiske arena som varslere eller rettledere har tragiske forhistorier, også i Norge.

Biskop Eivind Berggrav hadde i tiden før oktober 1940 tumlet ut på den politiske arena og agerte forvirret, uklokt og til å misforstå. Han skapte irritasjon i regjeringen og ble et lett bytte for det tyske propagandamaskineri. 

Bildet av ham på forsiden av Signal, nr 3. 1940 et tysk militærmagasin der han på Krokskogen i april 1940 fremstilles slik at man tror han med ropert ber gutta på skauen legge ned våpnene og komme frem, er et talende eksempel hvor galt det kan gå når kirkens menn leker politikk. At han senere når den første forvirring var over, besinnet seg og fremsto med et udiskutabelt fungerende moralsk kompass og ble en sentral frontfigur i motstandskampen, tjener til hans ære. Om Byfuglien senere vil kunne komme til å gjennomgå samme utvikling, er det dessverre lite som tyder på i dag.

pastedGraphic.png

Biskop Eivind Berggrav (1884-1959) blir her brukt i tysk propaganda og folk fikk det inntrykk at han ba gutta på skauen legge ned våpnene i april 1940. Forside av «Signal» et tysk militært propaganda tidsskrift nr. 3 1940.

I en tidlig fase, når et samfunn står overfor de første trusler om kulturendringer av uoversiktlige og farlige dimensjoner, er nok ikke kirkens folk de som har best evner til å varsle og rettlede befolkningen. De entrer et område, politikken som de er særdeles lite utstyrt til å håndtere på en trygg måte.

Og det er heller ikke deres domene. Fra Kristus og kirkens grunnleggelse, via Luther har det alltid vært en strøm i kirken som vektlegger skillet mellom de to verdener; gi Keiseren det som tilhører Keiseren og Gud det som tilhører Gud. 

Vår tids politiske ideologi som også har entret bispekollegiet, er preget av et selvhat mot Vesten og dermed kristendommen, koplet med en tro på at det er «der ute i verden» de gode menneskene befinner seg. Med litt «Jesus som revolusjonær good doer»- bakgrunn fra studiedagene, kan de i dag fremstå som (i egne øyne) betydelige moralske samfunnsrefsere og direkte og indirekte døråpnere for islam.

De har lært av ledende NGOere som svinger den moralske pisk over oss lisensbetalere. Men der Flyktningehjelpens Jan Egeland ikke makter annet enn å lure de som ikke har gjennomskuet hans bløffretorikk om flyktninger kontra økonomiske migranter, er Byfuglien i en posisjon der hun skulle fremstå som en som kan vise vei til mer enn Egelands bankkonto. Er det ikke Himmelen, Guds rike hun skal formidle kontakt med? I stedet fremstår hun som en slitt seminarist fra en radikal sommerleir i 1973.

Det er vanskelig å se at Helga Byfuglien som menneske, ei heller som preses står i noen som helst posisjon der hun har rett til på denne måten med begrepet dypt umoralsk å anklage Erna Solberg og regjeringen fordi de ønsket mottak utenom Europa.

Man trenger ikke grunnfag psykologi for å forstå hvorfra et slikt begrep kan dukke opp i Byfugliens tankeverden. «Det hjertet er fullt av, taler munnen over med». 

Det er varmt og på tide å ta ferie nå. 

Som en liten daglig sommerøvelse til vår gummibåtbiskop vil jeg foreslå at hun stiller seg foran et speil og spør: 

Hvem er dypt umoralsk ? 

God sommer.

 

Støtt oss

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Dette gir oss en forutsigbar inntekt og gjør oss i stand til å publisere mer og bedre.

 

 

Bestill Douglas Murrays bok «Europas underlige død» fra Document Forlag her!