Innenriks

I Trondheim møtte over 400 mennesker opp fredag kveld for å slå ring om synagogen i byen. Det ble imidlertid ingen ring fordi synagogen er fysisk knyttet til andre bygg slik at en ring måtte ha gått rundt hele kvartalet.

De tok hverandre i hendene for å danne en «fredens regnbue» rundt synagogen, fordi det ikke er mulig å danne en ring rundt synagogen.

Mangfoldsrådet i Trondheim kommune er en av initiativtakerne til det flerkulturelle arrangementet, sammen med muslimsk ungdom i Trondheim og Arbeiderparti-politiker Fehrat Güven som har noen tanker om terror i islams navn.

– Det er forferdelig at en liten gruppe gjør handlinger i religionens navn. Det er ikke slik vi er oppdratt. Vi lærer at å drepe et menneske er det samme som å drepe hele menneskeheten. Mange av oss har rømt fra regimer med handlinger vi ikke kan støtte. Det viktigste er at vi vil vise at det er ikke et utbredt jødehat blant muslimer, det er en marginal gruppe. Det er ikke bare jøder denne gruppen hater, men også andre som ikke følger deres tanker, sier Fehrat Güven.

Unge, muslimske Mihriban Kizilirmak holdt appell.

– Vi må sammen kjempe for frihet og fred, på samme måte som ekstremister kjemper for hat og frykt. Vi må sammen kjempe mot «dem og oss-bildet» som usikre ungdommer kan føle. Det starter med fordommer som blir til hatefulle tanker og handlinger. La oss alle en gang for alle drepe fordommene, sa hun.

Det kan være en idé for både Mihriban og Fehrat å begynne med å bekjempe (drepe – som Mihriban sier) fordommene i egne rekker først. Ingen fredsringer kan snu det faktum at det er blant muslimene fordommene blomstrer. Ulike undersøkelser viser alarmerende tall om muslimers holdninger både til jøder og andre grupper.

Ruud Koopmans fra det tyske sosialforskningsinstituttet i Berlin gjennomførte en undersøkelse i 2013 med 9000 respondenter om fundamentalisme hos europeiske kristne og muslimer i seks land (Tyskland, Nederland, Belgia, Frankrike, Østerrike og Sverige).

Blant muslimer var det 45 prosent som ikke stolte på jøder, blant kristne var tallet 9 prosent. Funnene blant muslimene var også nedslående for andre grupper som for eksempel homofile

Koopmans fant altså en relativt høy grad av homofobi, antisemittisme og generell rasisme blant europeiske muslimer.

Fredsringer kan være et bra tiltak for å skape samhold på tvers av folkegrupper og religioner, men for å lykkes på lang sikt, må man snakke sant. Fredsringene blir ikke troverdige så lenge de muslimske initiativtagerne glatter over grumset i egne rekker og ikke vil ta et oppgjør med antisemittismen på hjemmebane.

Når muslimske appellanter igjen og igjen underslår det faktum at antisemittisme faktisk er svært utbredt blant muslimer, er det vanskelig å ta fredsringene på alvor. Så lenge islams problematiske sider forties og man ikke vil snakke om fordommene i egne rekker, vil fredsringene bare bli luftige slagord om «fred og sånn». Markeringene minner mer om ytre staffasje for å lede oppmerksomheten bort ifra islams iboende jødehat, enn ærlige forsøk på å bekjempe det. Kan det være slik at man bruker jødene og synagogene i et manipulerende spill for å dekke over egen antisemittisme?

Muslimske appellanter må ta et oppgjør med jødehatet i egen bakgård, før de kan bli tatt på alvor. Så lenge denne selvransakelsen uteblir, uteblir også fredsringenes troverdighet.