Sakset/Fra hofta

Vi – deltagere i offentligheten – befinner oss i en merkelig situasjon. Mediene opptrer som aktivister, men mørklegger sin agenda. Det skaper et tussmørke hvor det skulle vært en lysning. Mediene nekter konsekvent å diskutere sin egen tendensiøse dekning.

De opprettholder skinnet av å være saklige og objektive. I stedet får alternative medier beskyldningen om å være tendensiøse! Det er en ulikevektig kamp. Men stadig flere får øynene opp for at mediene ikke forteller hele sannheten. Document hadde 135.000 lesere i januar.

Det skjedde noe da Pegida begynte med sine demonstrasjoner i Dresden. Mediene fikk panikk. De forsto at dette var et fenomen som kunne bli «farlig». Det gjaldt å stoppe det, nesten for enhver pris. Melodien er den samme fra BBC til Der Spiegel til norske medier: De som gjør seg til talsmenn, skal henges ut.

IMG_0572

Mediene er helt døve for hva som blir sagt. Leder av dansk Pegida, psykolog Nicolai Sennels, blir angrepet av kolleger, politikere og medier. Han er ansatt i København kommune, hvor leder av fagforeningen, en kollega, krever ham sparket. Det står han selv på en motdemonstrasjon og sier. Det er én lov for Loke og én for Tor.

Dette er det venstresiden som går i spissen for: Dermed snus situasjonen på hodet. Venstresiden blir mot ytringsfrihet og demonstrasjonsfrihet. Da burde det brenne et blått lys.

Flere på venstresiden er bekymret på kammerset. Men få tør stå frem. De tør ikke ta noe generaloppgjør. Det koster for mye. Danske aviser har sitert Sennels på at muslimer er genetisk disponert for hat og vold. Det var en helt ødeleggende uttalelse. I går kom dementiet fra to aviser: Det var ikke Sennels som hadde sagt dette. Det var en sosialdemokrat som hadde tillagt ham uttalelsen.

«BT skrev søndag d. 1. februar, at socialdemokratiske politikere i Københavns Kommune er bekymrede for, om Pegida-talsmand Nicolai Sennels kan bestride sit job som børnepsykolog, idet han mener, ‘at muslimer er genetisk disponeret for had og vold’. Det skal understreges, at Nicolai Sennels ikke har sagt ovenstående, men at udlægningen stammer fra socialdemokraten Jonas Bjørn.»

Kristeligt Dagblad (ikke online):

«I artiklen ‘Islamkritiker ønskes afskediget’, bragt i Kristeligt Dagblad i fredags, blev psykolog Nicolai Sennels citeret for at have udtalt, at «muslimer er indavlede og genetisk disponerede for vold og vrede». Dette citat er ikke korrekt gengivet, og Kristeligt Dagblad beklager fejlen.»

jonas.bjørn

Det er de kjekke drenge på riktig side som føler de har moralsk rett til å henge ut andre. Vi ser samme tendens her hjemme, der særlig Antirasistisk senter driver denne form for uthengning. Da Lars Vilks var i Oslo for å fortelle om et halvt års fengsel mot kunstneren Dan Park, var ikke ARS interessert i å gjøre noen forskjell på ham og tema; de drev en reduksjonisme som gjorde alle som ville forsvare Park til nazi-apologeter.

Venstresiden har oppdaget at de har et potent våpen i hendene. Medier som villig lar seg bruke og selv bruker samme metoder, fordi det fanger oppmerksomheten, er med på å ødelegge den offentligheten de lever av. Samtidig klager de samme medier over polarisering!

Denne runddansen er også politikere med på. Hvem vil ende opp som Tybring-Gjedde eller Kent Andersen?

Vi får en hyklersk offentlighet.

SVs Snorre Valen benyttet samme triks da han sammenlignet forsiden til tidsskriftet Document med Julius Streichers Der Stürmer. Aftenposten stilte villig opp. Dagbladet også. Etter Charlie Hebdo er det blitt mindre morsomt å gå så høyt opp på banen.

Hysteri

Mediene og NGO-er som ARS er med på å piske opp en stemning. De abonnerer på en analyse og et bilde som tilsier at høyeekstreme marsjerer i gatene, og det gjelder å stanse dem. Likegyldig hvordan. Dette er ikke så veldig fjernt fra det PST-sjef Benedicte Bjørnland sa under presentasjonen av trusselvurderingen for 2015 tirsdag: jihadistene og de islamfiendtlige nærer hverandre.

Men hvorfor har vi da sett så få eksempler på vold fra innfødt europeisk side, bortsett fra noen enkelthendelser. For å få regnestykket/analysen til å gå opp, kan det synes som om medier og NGO-er nærmest venter på at det skal komme vold fra høyrepopulister.

Da imam Nehmat Ali Shah ble angrepet med kniv utenfor moskeen på Grønland i juni 2014, lå det forventning i nyhetsmeldingene: Endelig hadde man bevis for at høyreorienterte var farlige. Nå hadde de begynt! Så falt spenningen. Det var «bare» en intern strid.

Samme da en eritreer ble funnet drept i Dresden samtidig med at en Pegida-demonstrasjon forløp. Det ble øyeblikkelig antydet i mediene at det kunne være en sammenheng. ARS og Rune Berglund Steen var frempå, og radikalportal.no var ikke i tvil.

Ekkelt

Det som gjør deres aktivisme enda mer uspiselig, er at de samme medier og NGO-er underslår og underrapporterer det som har med muslimers oppførsel og innflytelse å gjøre, helt ned til direkte kriminell oppførsel. Dette blir enda mer spesielt når Ervin Kohn i sin dobbeltrolle som ARS-rådgiver og forstander for det mosaiske trossamfunn er med på å skjule hvor det nye jødehatet i Europa kommer fra.

Vi får en verdikjede: Mediene benekter at det i det hele tatt finnes noe som heter islamisering av europeiske samfunn. (De går til motangrep og kaller dette for islamofobi.) De som våger å bruke slike begreper, blir assosiert med det brune. Dermed skygger besteborgerne unna. De er redd for å bli besmittet. Det er god gammeldags avskrekking og sosial sanksjonering.

Pegida brøt et tabu ved å marsjere i gatene. Gatene har tilhørt venstresiden siden 60-tallet. Kanskje noe av svaret på at det skjedde i Dresden, var at venstresiden står sterkere i Vest-Tyskland, som ikke har opplevd autoritær kommunisme. I Vest-Tyskland utfoldet også den røde terror seg på 70-80-tallet, og det finnes fortsatt et voldsvenstre.

Vi observerer et nytt fenomen: Besteborgerne lukker øyene for at voldsvenstre dukker opp og fungerer som pitbuller som skremmer folk. Man trenger for øvrig ikke bare bruke vold: Det holder med å fotografere folk.

Verdikjede

Vi ser dermed et nytt mønster avtegne seg i Europa, hvor establishment er i stilltiende allianse med en venstreside som lukker øynene for at noen bruker vold.

At ARS tar inn Stein Lillevolden i sitt blad, er et signal. Lillevolden har ingen skrupler. Han utroper de som kritiserer muslimer til fiender. Når man vet hvilke metoder Lillevolden er villig til å bruke, er dette alvorlig.

 

 AFA København 10.05.14 kim møller

Antifascistisk Aktion (AFA) i København 10. mai 2014. Foto: Kim Møller/Uriasposten.net

Lillevolden var til stede da AFA angrep høyreradikale i Danmarks nasjonale front, DNF. DNF er uspiselige, men ikke ulovlige, og de holdt en lovlig demonstrasjon i København 10. mai 2014. Venstreekstreme vil at resten av samfunnet skal kjøpe deres versjon av hvem som er uspiselige. Fra å ha vært anti-Blitz har norske medier svingt 180 grader og interesserer seg bare i liten grad for venstrevold.

Hvis de da ikke trykker dem til sitt bryst. VGs Frithjof Jacobsen skrev i en kommentar at kanskje frivillige måtte stille opp hvis staten unnlot å gjøre jobben med å stanse høyreekstreme. Det var en klar invitt til borgervern à la Blitz.

Shakeel Rehman roste Blitz for å ha vært med på å stanse Pegida i Oslo.

IMG_0567Denne plakaten fra Blitz sier det meste: Man har rett til å definere hva andre står for, og siden det er av verste skuffe, har man rett til å bruke «makt». Køllen som knuser hakekorset er ikke til å ta feil av. Blitz betales av Oslo kommune, og byrådet later nok som om de ikke ser plakatene. Det er lenge siden mediene interesserte seg for venstrevold.

De er nå på samme side.

Jødehatet

Det finnes koblinger videre, fra vigilantevolden til Lillevolden og over til mer alvorlig vold: som er det nye jødehatet i Europa. I sommer lød det «død over jødene» i Berlin, og IS-flagg vaiet i Haag. I Paris ble en synagoge beleiret og butikker ramponert i bydelen Sarcelles. For ikke å snakke om drapene på det jødiske museet i Brussel og massakren på Charlie Hebdo og angrepet på den jødiske butikken med fire drepte. Det finnes en sammenheng mellom den muslimske mobben og jihadistenes hat mot jøder.

De som benekter disse sammenhengene og i stedet forsøker å angripe dem som påpeker dem, slik ARS gjør, har ikke troverdighet. Det forsøk på delegitimering som Rune Berglund Steen, Shoaib Sultan og Ervin Kohn kjører på, mot Human Rights Service og document.no, er en potensiell trussel, ikke bare mot et fritt ordskifte, men mot den personlige sikkerhet.

I Dresden ble en Pegida-marsj avlyst fordi politiet hadde fanget opp at islamister ville forsøke å drepe en Pegida-leder. Dermed har sensuren forplantet seg til demonstrasjonsfriheten. Og islamister og venstreekstremister værer at trusler gjør nytten: Da blir motstanderen satt ut av spill. Vil det ikke være fristende å gjenta det? Hva om noen går lenger og virkelig forsøker å ta dem på ordet?

Retorikk

Å bli utpekt som den som «angriper» muslimer er ingen kompliment i en tid hvor folk massakreres for å tegne karikaturer av profeten.

document.no har slått seg opp som den største norske antimuslimske nettsiden. Begrepet «anti-muslimsk» og ikke «anti-islamistisk» benyttes her bevisst, fordi document.no i stadig sterkere grad retter sine angrep mot personer med muslimsk bakgrunn og religionen islam, og ikke kun politiske ekstremister under ulike jihadistiske faner. Samora.

Dette er en type retorikk som hører hjemme i den utenomparlamentariske rennesteinen, der man har gitt seg selv mandat til å løse problemer med vold: Kritikk er ensbetydende med angrep, og angrep = krig. Hvis man ikke drar kjensel på denne form for retorikk, har man lært lite av historien, og dette er mennesker som skal bekjempe fascisme!

Antirasistisk senter bør tenke seg nøye om. Da Oslo opplevde pogromen på Karl Johan i januar 2009, var det ungdommer fra deres prosjekt Agenda X som var de mest aktive. Senere var det ungdommer herfra som meldte seg på villmarkskurs med Tor Bach og gikk på jegerkurs. Det ville være nyttig å kunne bruke gevær når det skulle jaktes på jøder. At Bach rapporterte dette til politiet, forandrer ikke på at det var i hans og ARS’ miljø at disse ungdommene fantes.

Mobb

Lenger øst finnes mer organisert mobb. Putin benytter seg av mobb, på samme måte som Slobodan Milosevic. Det begynner med mobb, som slår ned fredelige sivile og går over i militser. Europa befinner seg i en slags twilight-zone hvor det finnes nettverk og celler. Ideologisk har disse slektskap med voldsvenstre. Når venstresiden oppkaster seg til forsvar av muslimer, inntar de en rolle som kan få store konsekvenser, ikke minst for dem de utpeker som fiende.

Venstresiden utpeker ikke islamister, men en ny høyreside som fiende. Typisk nok ønsker Lars Gule at IslamNet og Koran-lesning skal inn som motvekt mot jihadisme. Det er som å fordrive pest med kolera. Mediene synes ikke dette er avskrekkende. De trykker tvert imot Gule enda tettere til sitt bryst, alt mens de forsvarer mullah Krekar og latterliggjør justisministeren.

Dette er et farlig spill. Fremskrittspartiet har mistet evnen til å si fra. Vi må derfor gjøre det klart: Her leker man med politisk vold.

Les også

-
-
-
-
-
-

Les også