Kommentar

Man trenger ingen værhane for å se hvilken vei vinden blåser: Når de jødiske museene i Trondheim og Oslo må stenge. Når Israel-sympatisører må trekke inn i borggården til Folketinget/Christiansborg fordi dansk politi ikke kunne garantere deres sikkerhet.

Gaza og islamisttrusselen forenes, det lar seg ikke benekte, selv om mediene later som noe annet. De har bundet seg til masten, i en misforstått solidaritet, og i stedet for å våkne, slynger de anklager mot dem som forsvarer Israel.

Det er noen svært ubehagelige konfliktlinjer som trekkes opp, med ekko av de mørkeste kapitler i europeisk historie.

Den 2. juni kunne ISIS fortelle at den første norske selvmordsbomberen hadde sprengt seg selv i luften i Bagdad og tatt flere med seg i døden. Abu Aya Al-Norwajy kom fra Rabita-moskeen i Oslo til jihad i Syria og Irak.

Avstander er korte. Det synes heller å være tankesprangene vi har problemer med: Vår forstand står stille.

I Norge er mediene fortsatt opptatt av å forsvare Gaza og palestinerne, og solidariserer seg med Hamas. Selv ikke når jødehatet stikker hodet opp i Europa, rygger de tilbake.

Pitter-i-Stavanger-Aftenblad-om-MIFF-til-miffno

Ting går «full circle»: Når Stavanger Aftenblad kan trykke en tegning der Med Israel For Fred sammenlignes med NS, har man gått til en ytterlighet det er vanskelig å trekke seg fra.

Avisen er ikke alene. Antydninger om jødisk makt, slik Gro Holm serverte i Verden på lørdag,  vitner om at man er i ferd med å komme til en konklusjon. Man har i mange år lagt premisser, og i denne krigen når de sin fullbyrdelse. Man lander på forbausende samme konklusjon som islamistene: Det er jødenes skyld. Israel og jøder går over i hverandre.

Omsorgen for Europas muslimer ser ut til å gå foran omsorgen for befolkningens sikkerhet. Selv når terrorister truer Norge, lurer man på om muslimene føler seg truffet. Og muslimene misforstår dette og tror de kan spille stigmatiseringskortet. Det har ellers mediene og politikerne lært dem i en årrekke.

Når forstander i Rabita-moskeen, Basim Ghozlan, får anledning, slynger han ut spekulasjonen om at Israel står bak trusselen mot Norge. Det må han gjøre i forvissning om at det vil falle i god jord. Ghozlan tror at norske journalister gir en pekepinn om hvor norsk opinion befinner seg.

Hvis man hadde den minste omtanke for integrasjon av muslimer, ville man satt opp noen varselsskilt for slike utspill.

Problemene er i ferd med å bli transnasjonale i Europa, og de overskygger alt annet. Det er svært foruroligende.

En «dansk» imam står i en moske i Berlin og oppfordrer til drap på jøder «hvor man måtte finne dem». Han komme fra Grimhøjmoskeen ved Århus, som har sendt mange til Syria.

Nå kommer the chicken home to roost, som man sier på amerikansk: Egget er i ferd med å klekkes, og det som kommer ut, er et monster.

Ingen aner hvordan man skal håndtere problemkomplekset, som går til selve fundamentet av samfunnet.

Folk aner det, panikken er ikke langt unna.

Dette er problemer som væpnet politi og sikkerhetstjenester ikke kan beskytte oss mot. Årsakene ligger langt dypere og de er i ferd med å bli så komplekse at de berørte bare rygger unna.

Det er duket for neste akt.