Nytt

Forstander i Rabita-moskeen, Basim Ghozlan, la søndag kveld ut en melding på sin åpne facebookside der han setter likhetstegn mellom det å demonstrere for Israel og det å demonstrere for Anders Behring Breivik.

Å demonstrere til støtte for israel i sin krig mot Gazas kvinner og barn er, for meg, det samme som å demonstrere til støtte for Anders Behring Breivik mot Utøyas ungdommer!

Flere reagerte på sammenligningen, også ut fra en viss frykt: Hvis man kan stemple Israel-venner som like onde som ABB, hva slags behandling fortjener de så?

Ghozlan kobler Gaza og Utøya på en måte som er ubehagelig også for de som har etterlyst et oppgjør med gjerningsmannens holdninger, for å sitere Raymond Johansen og Geir Lippestad.

Ghozlan praktiserer en slags Mor Nille-logikk. Han er som en islamistisk Erasmus Montanus, teaterstykket av Ludvig Holberg om studenten som kommer hjem og tror han kan bevise hva som helst med sin nyervervede boklige lærdom. Det latinske ordet «ergo» er rene trylleformularet.

Montanus:
Morlille, jeg vil gjøre jer til sten.
Nille:
Hørt slikt snakk. Det er min tro ikke mulig!
Montanus:
Nu skal I få høre: En sten kan ikke flyve.
Nille:
Nei, det er visst nok, unntagen når man kaster den
.
Montanus:
I kan ikke flyve.
Nille:
Det er og sant.
Montanus:
Ergo er morlille en sten! (Nille gråter) Hvorfor
gråter morlille?
Nille:
Akk jeg er så redd, at jeg blir til sten; mine ben
begynner alt å bli kalde.

Overført på sensitive politiske emner er dette en farlig logikk. Men slike kvaler affiserer ikke Ghozlan. Han avfeier alle innsigelser:

Breivik gikk amok og jaktet på ungdommene i Utøya. Hans tanker var å straffe og å skremme dem som arbeider for et mangfold samfunn i Norge.

Israel går løs på Gaza og dreper sivilbefolkningen for å skremme folk fra tankene om å vise motstand.

De som blir angrepet i begge tilfellene per definisjon er uskyldige og drapene er forsettlige.

Å demonstrere til støtte for israel i denne krigføringen selv om de snakker om «fred» er uten tvil en støtte til drap på kvinner og barn.

Jeg klarer ikke å se store forskjeller mellom dette og hvis noen hadde demonstrert til støtte for en morder som har drept unge mennesker i Norge.

Ghozlan er fanget i sin egen retorikk/logikk og er uimottakelig for motforestillinger. F.eks. at det ikke er «tankene» Israel angriper, det er rakettene.

Ghozlan mener at det å vise støtte til Israel er det samme som å støtte drap på kvinner og barn. Det er et likhetstegn som befinner seg inne i hodet på Ghozlan, men han gjør ingen forsøk på distinksjoner. Han later som om det er fakta. Han blir krenket når noen påpeker at man like gjerne kan sette likhetstegn mellom ham og ISIS. De har han tatt avstand fra så likhetstegnet er ufortjent.

Men ingen av demonstrantene på Eidsvolls plass sto vel og støttet drap på sivile?

Ghozlan anvender en ekstrem voluntarisme: Rett er det som han til enhver tid sier er tilfelle.

Det er en ekstrem retorikk som kan slå tilbake på Ghozlan og hans trosfeller. Det burde Ghozlan være klar over. Hvorfor velger han likevel et så polariserende språk?

Likestillingen Israel=ABB spisser noe venstresiden har antydet, men ikke trukket som noen konklusjon. Ghozlan kan trekke venstresiden med seg. Ser de den faren?

Han sier selv at han forenkler for å synliggjøre. Det er en type «likhetstegn» som venstresiden ikke er fremmed for. Islamistene trekker den enda lenger.

Når folk forsøker å få Ghozlan til å moderere seg, gjør han budskapet enda tydeligere.

Jeg mener de som støtter ABB er onde og de som støtter israel er like onde. Fortell meg hvorfor er de ikke like?

Sammenlikninger er bra for å forenkle det som er komplisert. Andre ganger er det bra for å gjøre det som er fjernt noe nærmere. Det blir lettere å forstå sammenhenger.

Noe mot forestillinger til det?

Mange har motforestillinger, men de preller av som vann på gåsa.

Ghozlan flytter merkesteiner for hva man kan si i debatter. Det er ikke nødvendigvis bare hatretorikk som er farlig. Det kan vel så mye være at man trekker sammenligninger. Sunnev Gran reagerer og spør Ghozlan: «Hvorfor skal alt mulig sammenlignes hele tiden?»

Linda Alzaghari i statsstøttede Minotenk synes Ghozlan går for langt, men hun er enig med Ghozlan i kjernen: at de som demonstrerte gjorde det til støtte for krigføring og drap. Det er den samme «skyld» som Ghozlan postulerer.

Her beveger man seg inn i et farlig og grumsete farvann, for å si det mildt.

Jeg synes også sammenligningen er et billig retorisk middel i denne sammenheng, det tar vekk fokuset på det som er kjernen her: Ca 300 personer demonstrerer til støtte for Israel, inkludert deres krigføring og drap av sivilie (som de absurd nok skylder på Hamas for).

I appellene ble det fremført grove løgner, spesielt fra den israelske ambassadøren, til rungende applaus. DET burde det settes søkelys på, ikke sammenligne med Breivik.

Det burde også settes søkelys på at FrPs utenrikspolitiske talsmann fremførte en propagandatale som like gjerne kunne vært fremført av Netanyahu selv, og at en FrP statssekretær deltok, på et arrangement som går mot regjeringens politikk.

 

Også Alzaghari legger opp til en politisk kriminalisering av Israel-vennene. De er «barnemordere». Hvis ikke Alzaghari ser faren denne type retorikk utgjør for norske muslimer, er hun «langt ute».

 

Takk til Anders Giæver i VG som tok opp Ghozlans facebookpostering, selv om han sporer av i en sammenligning med Nils Rune Langelands shooting his mouth off, også det på facebook, men i en helt annen kategori.

 

https://www.facebook.com/basim.ghozlan?fref=ts