22/7

Det som er igjen av bilen Breivik brukte, er det som gjør størst inntrykk på 22. juli-senteret. Elevene må tenke: Hvis dette er «sant», må vel også det vi får høre om «hvorfor», være sant? Foto: Document

Da Document avslørte at regjeringens eget 22. juli-senter hadde tidligere justisminister Sylvi Listhaug i kortstokken over personer som kunne settes i forbindelse med Anders Behring Breivik, trodde vi knapt våre egne øyne.

Vi vet at mange på venstresiden har et slikt verdensbilde, men at regjeringens eget senter skulle inkludere en tidligere justisminister, måtte være et overtramp. Riktignok et talende overtramp. Hvis man hever det opp på politisk nivå – Listhaug er nå nestleder i et regjeringsparti – ville en slik stempling være en umulighet.

Men vi så av 22. juli-senterets hjemmeside at inkluderingen av Listhaug ikke var en tilfeldighet: Det bygges nå opp en offisiell fremstilling av 22. juli hvor vekten ligger på «tankegods og meningsunivers». Det er venstresiden som får definere hva som konstituerer dette meningsuniverset. Alt som kan knyttes til høyrepopulisme, Trump og protestbevegelser mot høyre, tilhører dette universet. De utgjør den onde siden og er mot demokratiet.

Motsetningene går tvers gjennom regjeringen og helt inn i Frp: Siv Jensen har ikke vist noen vilje til å ta kampen opp. Tvert imot. Hun burde rykket ut og tatt et drabelig oppgjør med denne tenkningen som lyser politiske meninger utenfor venstresiden i bann.

Protestbrevet fra de 14 akademikerne i VG viser hvor langt dette arbeidet har kommet.

Overstyring av 22. juli-senterets formidlingsvirksomhet
Å redigere bort Sylvi Listhaugs mye omtalte Facebook-innlegg fra undervisningsopplegget vil si at man ikke får med seg et sentralt omdreiningspunkt i etterhistorien til 22. juli.

Underskriverne uttrykker forbauselse over at Kommunal- og moderniseringsdepartementet fjernet bildet permanent. Hva var begrunnelsen for det? spør de. Det strider mot regjeringens eget opplegg, som er å bruke 22. juli i undervisning i demokratiforståelse.

Så infisert som Norge er av venstreorientert tenkning, vil man møte slike forestillinger i mange sammenhenger. Men det vi ser klare tegn på, er et ønske om full kontroll. Om å ha den eneste definisjonen på 22. juli og demokrati.

Det sier seg selv at 22. juli kan brukes som en enorm slegge. Hvis man ikke systematisk utøver kritikk, vil politisk opposisjon til høyre for all fremtid operere under en trussel om å bli koblet til Breivik.

FrP har i lang tid forsømt å drive medie og ideologikritikk. Det er stort sett Christian Tybring-Gjedde og Per-Willy Amundsen som svinger pennen. Det som mangler er en bred, systematisk ideologisk motoffensiv. FrP har overlatt det til Sylvi Listhaug, men selv ikke hun kan fylle rommet. Det kan kun systematisk arbeid og skolering over lang tid.

Den timeout som FrP gikk i etter 22. juli, gjør at Siv Jensen selv rett opp under det svenske valget kan si at FrP ikke har noe til felles med Sverigedemokratene. Under Jensen er FrP frikoblet fra de dype politiske strømningene i Vesten. Da blir man en kasteball.

Hvis den offisielle versjonen om 22. juli får vinne frem, er FrP parkert for evig og alltid. Da får Listhaugs avgang noe mer skjebnesvangert over seg: Det var siste gang vi så en opprørsk FrP-er som våget å stille Ap til ansvar for unnfallenhet overfor radikal islam.

Den offisielle versjonen tolererer ikke andre syn. De 14 forskerne avslører seg selv når de sier at bildet av Listhaug var en del av debatten om 22. juli, som det er så viktig at skoleelever lærer om. Hva slags debatt? Selv klarer de ikke levere ett eneste eksempel på at det går an å mene noe annet om 22. juli enn den offisielle versjon.

Det Listhaug og høyrefløyen får lov til, er å være statister i venstresidens oppsetning av de gode og de onde.

Forskerne skriver som om de er på innsiden av verkstedet der den offisielle versjon produseres:

Siden bildene gir elevene mulighet til å reflektere over ulike måter 22. juli har kommet opp i offentligheten i ettertid, inkludert aktuelle debatter og diskusjoner, har det omtalte Facebook-innlegget fra Listhaug blitt tatt med. Innlegget skapte en opphetet debatt som resulterte i at hun gikk av som justisminister. Debatten handlet om hvorvidt hun bygget oppunder de samme konspirasjonsteoriene som Anders Behring Breivik tok utgangspunkt i.

Forskerne misbruker ordet debatt, karakteristisk nok. Det var nettopp ikke debatt vi så, men heksejakt.

Den offisielle versjon misbruker ordet debatt. Det betyr i virkeligheten det motsatte: et skuespill.

Ville noen med rimelighet kunne si at det er debatt om Trump i norske medier? Det er en kontinuerlig hets 24/7.

Har det disse menneskene driver med, noe som helst med «forskning» å gjøre? De er drevet av ideologi, ikke søken etter sannhet.

Innlegget er preget av den sirkelargumentasjon som vi tutes full av:

Debatten handlet om hvorvidt hun bygget oppunder de samme konspirasjonsteoriene som Anders Behring Breivik tok utgangspunkt i.

Svaret er gitt a priori. Akkurat som i totalitære systemer.

«Forskerne» er så fulle av seg selv at de ikke forstår at de avslører at målet er indoktrinering av barna:

Elevene manipuleres ikke til å mene noe bestemt om debatten, men blir gjort oppmerksom på at den var med å prege samtalen om 22. juli. Dette gjør opplegget relevant i en samfunns- og historiedidaktisk kontekst.

Forfattere konstaterer at 22. juli er et «omdreiningspunkt» i demokratilæring. 22. juli skal brukes til å hjernevaske ungdommer, og lærere skal skremmes til lydighet: Hvem vil våge å opponere mot sannheten om 22. juli? Er du kanskje en av «dem»? Ingen ungdom har styrke til å reise seg mot grusomhetene på Utøya, for det er slik kritikk vil bli utlagt.

Den norske Janteloven og det norske bygdedyret har fått en ny variant, og den er skummel. 22. juli brukes til å redefinere det politiske landskapet, slik at en annen forståelse aldri vil være mulig. Senterpartiet er med, Høyre er med, Kristelig Folkeparti og Venstre er ivrige pådrivere, og selv FrP bøyer hodet.

Er politisk interesserte mennesker klar over hvilke konsekvenser det vil ha for politikk i dette landet?

Selvsagt har det med islam å gjøre. En offisiell versjon vil også inkludere islamkritikere. Det var jo det som fikk Breivik til å gå amok, ifølge den offisielle versjon. Når Listhaug anklaget Ap for å vise større hensyn til norske hjemvendte IS-krigere enn til norske borgeres sikkerhet, gjør hun noe utillatelig. Hun krenker partiet som var offer.

Den offisielle versjon forteller oss dermed at heksejakten mot Listhaug hadde en større betydning enn vi var klar over.

At fjorten akademikere kommer på banen for å påpeke at Listhaug hører hjemme i 22.juli-fortellingen, sier mye:

Denne saken undergraver potensialet som ligger i 22. juli som utgangspunkt for demokratisk læring.

Det potensialet er de i ferd med å realisere, og Listhaug kommer til å bli skrevet inn i fortellingen, selv om bildet av henne er fjernet fra utstillingen.

 

Støtt Document

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Du kan nå enkelt sette opp fast trekk med bankkort:

For andre bidragsmåter, se vår Støtt Oss-side.

 

Forhåndsbestill Alexander Graus “Hypermoral” fra Document Forlag her!