Kommentar

Sylvi Listhaug på pressekonferansen på Kagge forlag onsdag, med korset hun arvet etter farmor. Foto Document

Sylvi Listhaug møtte Jonas Gahr Støre i Politisk kvarter torsdag. Det er kun ett forhold som gjør at Støre ikke blir avkledd: At NRK uhemmet kaster seg inn på Støres side.

Når det gjelder er NRK fortsatt sluggeren som bruker rå makt for å stenge ned debatten og la Støre og venstresiden stå igjen med noe som ligner ære. Uten denne makten ville Støre stått ribbet tilbake.

Først var det Sigrid Sollund i Dagsnytt Atten onsdag, og torsdag Lilla Sølhusvik. Hvordan kjennes det ut for journalister å karaktermyrde folk med falske utsagn? Klarer de se seg selv i speilet?

Både Sollund og Sølhusvik overhører hva Støre sier og spør så Listhaug hvor hun har det fra at Støre slår henne i hartkorn med Breivik.

Sigrid Sollund var enda mer spesifikk. Da Listhaug sa at Støre hadde anklaget henne for å «nøre opp under det samme hatet som førte til 22 juli» etterlyste Sollund eksempler. Listhaug sitter ikke med dokumentasjon i lommen, men alle som har fulgt med vet at Støre har sagt dette. Mange ganger. Det er et kort som Støre trekker når det sies ting han ikke liker: Om utviklingen i Sverige, om islamiseringen av Norge, og om Aps syn på virkemidler mot islamistisk terror. Og «tonen».

Ap forlanger både definisjonsrett på hva som er akseptable meninger og rett til å stemple de som måtte være uenige med Utøya.

Da krever man å sitte med bukten og begge endene. Det kan ikke noen politiker eller politisk parti finne seg i. Det er å avskaffe ytringsfriheten.

Sylvi Listhaug har forstått dette «grepet» og snakker derfor ofte og mye om Støre/Ap og ytringsfrihet.

Hun forstår at det er en sammenheng mellom Støres angrep på Vebjørn Selbekk under karikaturstriden i 2006 og hans angrep på henne for å tilhøre samme meningsunivers som Breivik.

Støre blamerte seg kraftig under karikaturstriden og selv medier som vanligvis hyller ham synes ikke han kom godt fra det. Særlig ikke når han selv i ettertid sier at han ville gjort det samme om igjen. Støre har innført krenkelse som begrep i politikken. Kall det hensynsfullhet, på islams premisser. Da blir det ikke mye ytringsfrihetrom igjen. Alle skjønner det.

Men journalistene klarer ikke se sammenhengen mellom Støres nedgradering av ytringsfriheten og angrepet på Listhaug for å «nøre opp under det samme hatet».

I Politisk kvarter angrep Støre Listhaug for å fremføre meninger som tilhører samme meningsunivers som Breivik. Når Listhaug skrev at Ap satte IS-krigernes rettssikkerhet over borgernes sikkerhet brøt hun en uskreven regel. Det er det ikke lov å si, ifølge Støre. Han brukte ikke ordet «hensyn», men «lojalitet», som er et mye sterkere, emosjonelt ord. Listhaug sa aldri at Ap var mer lojal mot IS-krigere enn norske borgere. Hun konstaterte at Ap valgte å rettsbeskyttelse for IS-krigerne, fremfor å beskytte borgerne.

Men hverken Støre eller NRK er interessert i å diskutere på de premissene. De er ikke interessert i sak. De er ute etter å emosjonalisere debatten og det gjøres sterkest og best ved å knytte Listhaug til Utøya og meningsuniverset til Breivik.

Det er venstresiden som skal få bestemme hva dette universet går ut på og hvem som tilhører det.

Den offisielle versjonen

Denne «saken», begynte med at Document fikk tips om at Sylvi Listhaugs Facebook-innlegg lå som et moment blant flere som skoleelever presenteres for på regjeringens eget 22. juli-senter.

Aps syn på 22.juli er ved å bli den offisielle versjonen. Det har skjedd i all stillhet. Denne versjonen skal nå inn i skolebøkene, lærere skal kurses og elever omvises.

Utøya blir på en måte grunnstenen i det nye Norge: -Se hva ett menneskes hat kan gjøre, og se hva vi kan utrette sammen! er budskapet.

Her dobbelkommuniseres over en lav sko. Støre gjentok i Politisk kvarter at det var bare en som var ansvarlig for handlingene, for i neste øyeblikk å anklage Listhaug for å tilhøre samme meningsunivers.

Tilståelsen

Det er bare en måte Listhaug kan fri seg fra anklagen på: Hun må falle på kne, tilstå sin brøde og be om tilgivelse.

Det var ikke tilfeldig at både Støre og programleder Sølhusvik var opptatt av at Listhaugs unnskyldning i Stortinget ikke var ektefølte. Hun ba ikke om unnskyldning for selve innlegget, men hvordan det var oppfattet. De snakket som om de hadde tatt henne i en løgn.

Politikken oppløses når et vagt begrep som «meningsunivers» brukes politisk. Breivik hadde laget et kompendium på 1.500 sider hvorav det meste var klipp og lim. Han hadde aldri spurt om lov. Tilhører alle disse samme «meningsunivers»? Churchill? Ayaan Hirsi Ali?

For å opprettholde et slikt begrep kan og må det aldri presiseres. Man lager en enkel syllogisme – en logisk premissrekke – der Breiviks handlinger følger av hans tanker og siden han deler tanker med mange andre tilhører også de hans meningsunivers og blir ansvarlige. Til evig tid.

Under mistanke

Det er en sirkelargumentasjon som gjør kan rettes mot enhver som måtte falle i unåde. Mistanken kan bli vakt? Er du ikke nå i ferd med å bevege deg i retning Breiviks «univers»? Slik mistenkeliggjøring har flere på venstresiden holdt på med i lang tid.

Ordet «univers» antyder noe om størrelsen. Hvis man godtar slike premisser er enhver politisk debatt død før den starter. Det vil ikke være noe ekte liv i diskusjoner. «Føringene» er så sterke at ingen vil tørre å legge seg ut med signalene til dommere som når som helst kan gå over til å bli aktorat.

Mediene og journalistene er blitt voktere av dette universet. De sitter og passer på at det ikke oppstår tendenser som kan assosieres med «universet» eller at noen beveger seg i dets retning.

Siden det bare er vokterne som vet hvor grensene går, får de en makt som ingen andre.

Dette er et Kafka-univers. Breiviks univers er det perfekte instrument til å skape et fryktsamfunn.

Støre siterte Anders Romarheim og brukte han som sannhetsvitne. Sakkunnskapen er enig med ham! Hvilket de er i et samfunn hvor Ap og venstresiden får definere tilnærmingen til terror, vold, tankehandlinger, sharia, islam, religion, diskriminering, rettigheter osv. Det finnes bare ett svar: Det riktige. Hvis du aksepterer deres premisser får du tilhøre fellesskapet.

FrP har sovet

FrP har, som Listhaug antydet, sovet i timen. Rapporten om høyreekstremisme som ble lagt frem på Politihøgskolen mandag av Tore Bjørgo og ansatte ved skolen og Holocaust-senteret, følger samme definisjoner som 22. juli-senteret og Støre/NRK/NTB. Nasjonalisme, kristenkonservatisme er stasjoner på veien til Breiviks univers.

Den som innordner seg denne definisjonsmakten vil ha fraskrevet seg ytringsfriheten, retten til politiske meninger som avviker fra venstresiden.

Det kommer nok som en overraskelse for mange at denne diskusjonen blusser opp igjen. Utviklingen i Norge går i motsatt retning: Vi blir mer oppmerksom på problemene som tårner seg opp. Tyngdepunktet i debatten har forflyttet seg langt mot høyre.

Men i all stillhet har de politisk korrekte/venstresiden/multikulturalister – arbeidet på å lage en nye fortelling som kan fungere som grunnlags og opprinnelsesfortelling for det nye Norge. Her spiller 22. juli en sentral rolle. Hvis man kan selge inn at Breivik hadde et meningsunivers og selv definere hva det går ut på, kan man blokkere enhver diskusjon om innvandring, islam og muslimer. Det er nok å rasle med «meningsuniverset».

En ensom søyle

Listhaug er den eneste norske politikeren som har våget å stå opp mot dette forsøket på å kneble ytringsfriheten og demokratiet.

Jeg tror selv hun er sjokkert over hvor dypt det går og hvor utbredt det er. Utarbeidelsen av den offisielle versjonen har skjedd under en borgerlig regjering. Også FrP har vært med på ferden.

Hvis dette blir den aksepterte versjonen vil den fortrenge alle andre. Den offisielle versjon er eksklusiv. Den tillater ikke konkurrerende meninger.

Listhaug reagerer instinktivt og riktig når hun spør: – Skal det ikke være lov å diskutere Aps meninger om terror og beredskap?

Svaret er nei. Hvis du våger å si noe som vekker «deres» mishag vil du få et stempel i pannen: Du nører opp under det samme hatet.

Det er fantastisk at voksne mennesker kan få seg til å si noe slikt vrøvl. Men dette er dødsens alvorlig.

Se, hatet lever!

En slik undertrykkelse av fri meningsdannelse utløser en reaksjon som går under jorden og kommer til å syne i sosiale medier, der det ikke finnes kontroll. Da kan disse grovhetene brukes som eksempel på at «hatet lever» og legitimere at den offisielle versjon må og skal være den eneste gyldige. Det var akkurat det Aftenposten gjorde under syvårsmarkeringen i sommer.

Sirkelen er sluttet.

 

Forhåndsbestill Alexander Graus “Hypermoral” fra Document Forlag her!