Kommentar

Jonas Gahr Støre og VG bruker Utøya mot Listhaug og Frp. Det er «å spille Utøya-kortet». Men den som instrumentaliserer terroren på den måten løper en risiko. Det har vært advart mot det mange ganger. Hvorfor gjør Støre det enda en gang?

Ap-lederen viser en utsøkt evne til å plukke de dårlige sakene, de dårlige kampene. Saken om de returnerende terroristenes pass er bare den siste i en lang rekke.

Fredag morgen delte justisminister Sylvi Listhaug et bilde på Facebook av «soldater» med tildekkede ansikter, med teksten: «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet. Lik og del».

Lørdag var Støre i alle kanaler og nettaviser for å fortelle hvor rystet og fornærmet han og partiet hans var. Det var liksom ikke grenser for hvor nedrig Listhaug hadde vært.

Og som vanlig krever han at statsministeren må irettesette sin egen minister! Støre spiller anstendighetskortet. Men synes folk han er spesielt anstendig? Var han det med alle sine blameringer i fjor sommer? Var det ikke nettopp mangel på anstendighet som fikk Ap-talsmenn til å snu seg bort i forlegenhet.

Støre burde ha lært: Ikke ta på deg anstendighetsminen overfor Sylvi Listhaug. Da taper du!

Listhaug utfordret Ap på at de er unnfallende overfor terror. Støre svarer med å slenge Utøya i ansiktet på Sylvi.

Hvem er saklig og hvem er uanstendig her?

Sylvi Listhaug var kvass i ord og virkemidler. Hun traff et ømt punkt da hun la ut sin kritikk av Arbeiderpartiet før helga: Partiet har lansert en ny og strengere politikk på innvandringsfeltet. Hvordan rimer det med at partiet er mer opptatt av jihadisters rettssikkerhet enn samfunnets sikkerhet?

Aps standpunkt virker ubegripelig og unødvendig. Hvem spiller politisk kapital på jihadister med doble statsborgerskap i våre dager?

Støre reagerte på timingen for innlegget, sa han til NRK:

– Det ble lagt ut samme dag som Utøya-filmen kom på norske kinoer. Vi har vært utsatt for terror, vi bekjemper terror, og vi står sammen i Stortinget om kraftfulle tiltak mot terror. Å da komme med et slikt utspill, mener jeg er nedslående, sier han.

Det er ikke lenge siden Støre berømmet seg selv og partiet fordi de ikke hadde utnyttet Utøya politisk, og så er det nettopp det han gjør. Og han forlanger rett til å gjøre det, uten å bli motsagt!

Den koblingen Støre gjør mellom Listhaug og Utøya er snedig og falsk. NRK:

– Hvorfor kobler du innlegget til 22. juli?

– Listhaug retter en anklage mot Ap, som har vært rammet av terror, og som har stått opp for å bekjempe terror, med en påstand som er grovt urimelig. Å uttale seg på denne måten, mot Arbeiderpartiet og alle våre medlemmer, er uverdig for en justisminister i Norge.

Resonnementet går slik: Listhaug har ikke lov til å anklage Ap for å ta mer hensyn til jihadisters rettssikkerhet enn samfunnets sikkerhet – fordi Ap har vært rammet av terror. Støre krever å være uangripelig, men forbeholder seg retten til å angripe andre.

Det er å påberope seg en type immunitet som er demokratisk debatt fremmed.

I VG syntes man tydeligvis Støre ikke gikk langt nok. Lørdagens leder går rett i strupen på Frp:

For få år siden var landet vårt utsatt for et av de største terrorangrepene i Europa i fredstid. Målet for angrepet var medlemmer av det daværende regjeringspartiet, Arbeiderpartiet, og først og fremst deres yngste medlemmer. Mannen som utførte udåden hadde få år i forveien vært medlem av Fremskrittspartiet. Den retorikken han fremførte i det såkalte «manifestet» sitt og i rettssaken som fulgte er ikke ukjent på ytre høyrefløy i norsk politikk.

VG mener at Listhaug opptrer «selvopptatt og destruktivt». Selv driver de bare med brønnpissing.

Mannen som «få år i forveien vært medlem av Fremskrittspartiet», hadde i virkeligheten forlatt partiet syv år før terroren fordi han ikke fant seg til rette der. Har VG glemt det?

Det er ufattelig at Støre og VG lar seg synke ned på et slikt nivå, nettopp nå som filmen om Utøya har premiere.

Sakens kjerne

NRKs Politisk kvarter fredag var en pedagogisk oppvisning. Det Aps innvandringspolitiske talsperson Siri Gåsemyr Staalesen fikk sagt i debatt med Frps Jon Helgheim kan kokes ned til to ord: «rettsstatens prinsipper». Hun nevnte ikke viktigheten av å forebygge terror en eneste gang i den nesten syv minutter lange debatten.

At PST støtter regjeringens forslag kommenterte hun slik:

For oss er dette en prinsippiell diskusjon. Er det slik at du skal fratas statsborgerskapet ditt, så er det en reaksjon som minner om straff, og da mener vi at det skal domsstolbehandles.

Programleder Håvard Grønli prøvde seg med at Storbritannia har gjort det regjeringen foreslår, så «det er ikke et virkemiddel som er helt hinsides demokrati og rettsstat?» Staalesen så ned på manuset sitt. Der stod det bare tre ord: rettsstat, domsstol og prinsipp.

Hadde hun fått spørsmål om hva hun skulle ha på seg på gallamiddagen på Slottet, hadde hun svart: – Dette handler om prinsippene for rettsstaten.

Det Siri Gåsemyr Staalesen i realiteten gjorde var å sette to tykke streker under Sylvi Listhaugs påstand: «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet».

«Rettsprinsipper», «domsstolsbehandling», «rettsstatens prinsipper» – Siri Gåsemyr Staalesen hadde hakk i plata da hun debatterte med Jon Helgheim fredag. Terror? Nei, det var visst ikke så farlig.  

Tror Støre det er en vinnersak å si nei til å frata terrorister passet? Tvilsomt. Hvorfor går han da så høyt ut på banen?

Ved å angripe Listhaug så kraftig oppnår han å rette et ubehagelig flomlys på eget partis standpunkt: Justisdepartementet skal ikke kunne frata returnerende «fremmedkrigere» det norske passet.

Støre mener at Listhaugs kommentar var over kanten. Han må ha glemt sine egne skandaløse uttalelser om terror, ABB og Frp som han kom med så sent som i romjulen:

Dagens Næringsliv intervjuet Støre i anledning Jan Kjærstads bok «Berge», som har klare referanser til 22. juli-terroren. Document omtalte intervjuet1. juledag. Støre kommenterte blant annet Anders Behring Breiviks fartstid i FPU og Frp:

Jonas Gahr Støre mener Anders Behring Breiviks Frp-engasjement bevisst ble underspilt.

– Det var noen temaer som vi bevisst skar unna, som at Anders Behring Breivik hadde vært medlem av Fremskrittspartiet og hatt tillitsverv i ungdomsorganisasjonen. Det husker jeg godt at vi i dagene etter 22. juli var opptatt av å ikke gjøre til et tema. Det mener jeg var riktig der og da, sier Støre.

Støre mener det nå er riktig å tenke på hva som ville skjedd hvis gjerningsmannen hadde en annen bakgrunn.

– Jeg gikk med en vond følelse, for jeg er helt sikker på at hvis det hadde vært en annen type attentat der gjerningsmannen var muslim og hadde vært aktiv i en menighet, ville det kommet krav om at den menigheten måtte bli endevendt. Det ble ikke gjort med Frp etter 22. juli.

Det var riktig «der og da», men ikke nå lenger? Sammenligningen mellom Frp og en muslimsk menighet er oppsiktsvekkende – på mer enn en måte. DN spør Støre hvorfor det ikke ble et krav at Frp skulle endevendes:

– Jeg tror vi hadde berøringsangst for å si det som det var. Det ble en fortelling om at han hadde vært medlem, men så ble han rar og forsvant ut. Det som er vondere og dypere er hva det er i et ideologisk landskap på høyresiden som trekker et ungt menneske på søken. Og hva han tok med seg derfra på veien videre mot terrordagen, sier Støre.

– Breivik sa [i retten] at han begynte å få litt troen på demokratiet da Frp lå an til 30 prosent oppslutning før valget. Det er en ganske sterk setning som det ikke har vært oppmerksomhet om, sier Støre.

Berøringsangsten holdt altså Støre og Ap fra å koble ABB med Frp og «et ideologisk landskap på høyresiden som trekker et ungt menneske på søken» – og underforstått oppildner til hat og terror mot Ap.

Koblingen Støre gjør er, som vi skrev i desember, helt vanvittig. I sammmenligning er justisministerens facebookinnlegg en høflighetsfrase.

 

Kjøp Christopher Caldwells «Betraktninger over revolusjonen i Europa – innvandring, islam og Vesten» fra Document Forlag her.