Da SSBs nye befolkningsframskrivninger for 2014 ble lagt fram tirsdag 17. juni markerte det også et generasjonsskifte i SSB. Helge Brunborg og Lars Østby er blitt pensjonister. De nye framskrivningene var utarbeidet av en yngre generasjon forskere med Marianne Tønnesen og Astrid Syse i spissen. En kunne kanskje forventet at disse ville vise mer åpenhet om å beskrive innvandringens demografiske konsekvenser enn de gamle SV’erne Brunborg og Østby.

Men den gang ei. SSBs nye generasjon yngre demografer går fortsatt i bue rundt en av de viktigste problemstillingene i vår tid. Innvandringens betydning for befolkningsveksten blir fortsatt massivt underkommunisert. Dette kommer klart frem i SSBs presentasjon av framskrivningene og i kommentarer til media.

Den rekordstore befolkningsveksten er et resultat av at Norge har Europas høyeste innvandring og nest høyest asylinnvandring av alle vestlige land. Samtidig har SSB ved Erling Holmøy klart vist at dagens nivå på innvandringen fra R3 land ikke er økonomisk bærekraftig. Til tross for dette ble SSBs befolkningsframskrivninger nærmest presentert som et glad kristen hallelluljah-show.  Blottet for kritiske perspektiver. Budskapet ser ut til å være at det er kjempeflott at det blir fortsatt vekst i mange utkantkommuner. Årsakene til veksten, og de demografiske konsekvensene av dem, underkommuniseres.

For det er ikke riktig som Marianne Tønnesen sier i media at det er tre årsaker til den rekordstore forventede befolkningsveksten. Veksten skyldes ikke både fødselsoverskudd, økt levealder og nettoinnvandring. Den skyldes kun en faktor, rekordhøy nettoinnvandring. Fordi selv i SSBs høyalternativ er fødselsraten satt under reproduksjonsnivå (2,0 barn per kvinne versus 2,1 barn per kvinne). Selv i SSBs høyalternativ vil befolkningen derfor gå noe ned på lang sikt, uten nettoinnvandring.

Og økt levealder har knapt noen effekt i et så langt perspektiv som frem til år 2100. Dette må nesten Tønnesen som hovedansvarlig for framskrivningene vite. Hvorfor uttaler hun seg da på en måte som i beste fall er tåkeleggende?

SSB forventer fortsatt sterk nedgang i nettoinnvandringen fra og med neste år

Dersom vi ser nærmere på den ene faktoren som er den eneste langsiktige driveren for befolkningsveksten i Norge, nettoinnvandringen, ser vi at SSB fortsatt forventer at denne vil falle dramatisk de neste årene. I midtalternativet forventer SSB at nettoinnvandringen vil falle sterkt fra dagens nivå på godt over 40 000 til under 20 000 fra og med år 2039, og deretter videre ned til rundt 16 000 per år. Nedgangen forventes å være størst i landgruppe 2 (Øst-Europa), men noe mindre i landgruppe 3 (ikke-vestlige land).

Den som vil se på hva som vil være de framtidige konsekvensene av en innvandringsdrevet befolkningsvekst på nivå med den vi har hatt de siste årene må derfor fortsatt basere seg på SSBs høyalternativ. Høyalternativet er basert på en befolkningsvekst som forutsetter omtrent samme årlige prosentvise vekst i nettoinnvandring og totalbefolkningen, som gjennomsnittet for de siste fem årene. Dette er etter vår mening tilslørende og svært uheldig at det er høyalternativet som viser hva som vil skje dersom nettoinnvandringen fortsetter på dagens nivå. Blant annet fordi dette høres suspekt ut for de som ikke har satt seg skikkelig inn i dette fagområdet. Noe som gjelder for omtrent alle landets journalister eller politikere. Disse vil trolig ta SSBs midtalternativ for god fisk uten og kritisk undersøke holdbarheten i dette. På den måten bidrar også dette til en sofistikert form for tåkeleging om innvandringens demografiske konsekvenser.

På SSBs presseseminar ble det spurt fra den eneste kritiske journalisten i salen (Finansavisen) om ikke den forventede nedgangen i nettoinnvandringen fra R3 land i SSBs midtalternativ i så fall ville utgjøre et markert paradigmeskifte. SSB måtte noe motvillig vedgå at ja det vil det gjøre. Den samme journalisten spurte om det er noe ved statistikken og utviklingen i verden som tyder på at dette vil kunne skje allerede neste år. Da ble Tønnesen og co. svarløse. De kunne ikke gi noe svar på dette, utover at dette forventes utfra deres modell.

Hva er de langsiktige demografiske konsekvensene av dagens nettoinnvandring?

Det er imidlertid fult mulig å vise de langsiktige konsekvensene av en nettoinnvandring på dagens nivå utfra SSBs egen befolkningsframskrivning, tiltross for at dette ikke er omtalt i noe av SSBs skriftlige materiale. SSB har laget et framskrivningsalternativ som forutsetter null nettoinnvandring. Dermed er det mulig å vise nettoinnvandringens langsiktige effekt på befolkningens størrelse og sammensetning ved å se på differansen mellom SSBs høyalternativ og alternativet med null nettoinnvandring. Dette er gjort i figur 2 nedenfor.  Som vi ser vil Norges befolkning dersom det forutsettes 0 nettoinnvandring falle svakt fra dagens nivå på 5,1 millioner til 4,8 millioner i år 2100.

Men dersom nettoinnvandringen følger SSBs høyalternativ vil Norges befolkning øke til 14 millioner i 2100. Og hele differansen mellom disse to SSB-alternativene, på over 9 millioner personer, vil utgjøres av innvandrere og deres etterkommere som et direkte resultat av nettoinnvandringen i høyalternativet. Som nevnt tilsvarer høyalternativet omtrent dagens årlige prosentvise befolkningsvekst. Dette gir derfor en god pekepinn på de demografiske konsekvensene av dagens nettoinnvandring. Denne metoden er blant annet anbefalt av den engelske demografen David Coleman.

Figur. 1 Befolkningsutvikling i Norge ved null nettoinnvandring versus i SSBs høyalternativ, 2015-2014. Personer

Hvordan vil fremtidens befolkningssammensetning kunne være med dagens befolkningsvekst? 

For å vise den fulle direkte og indirekte effekten av en befolkningsvekst på dagens nivå for fremtidens befolkningssammensetning i Norge bør vi også ta hensyn til dagens innvandrerbefolkning og dagens befolkning med norsk bakgrunn. Vi kan anta at dagens befolkning med norsk bakgrunn omtrent tilsvarer gruppen «øvrig befolkning» i 2014 på 4,3 millioner. Denne gruppen vil ikke øke i antall, men heller bli noe redusert fordi SSBs fødselsrate også i høyalternativet er satt under reproduksjonsnivå (2,0 barn per kvinne).

Dagens innvandrerbefolkning på 760 000 personer bør imidlertid legges til effekten av nettoinnvandringen som vi viste i figur 1. Summen av dagens innvandrerbefolkning og effekten av nettoinnvandringen i figur 1, utgjør da det vi kan omtale som den langsiktige direkte og indirekte effekten av nettoinnvandringen i SSBs høyalternativ. Denne viser hvor stor innvandrerbefolkningen inklusive alle etterkommere (1., 2., 3. og 4. generasjon) vil kunne bli dersom vi legger til grunn SSBs høyalternativ.

Flertall innvandrere og etterkommere en gang i 2050-årene

Som vi ser blir det da flertall innvandrere i Norge inklusive etterkommere fra år 2056, om drøyt 40 år. Og i år 2100 vil det være mer enn dobbelt så mange med innvandrerbakgrunn i Norge som det vil være personer med norsk bakgrunn. De med innvandrerbakgrunn vil da kunne utgjøre 9,7 millioner personer, mens de med norsk bakgrunn fortsatt vil utgjøre om lag 4,3 millioner. På grunn av lav fødselsrate vil imidlertid de med norsk bakgrunn reelt sett kunne utgjøre færre enn dette.  Dersom vi som SSB legger til grunn at 73 prosent av innvandrerbefolkningen i år 2100 vil ha R3 bakgrunn vil antall ikke-vestlige innvandrere kunne utgjøre 7,1 millioner personer. Det vil dermed være langt flere med R3 bakgrunn enn norsk bakgrunn. Dette er opplysninger som bør ha stor samfunnsinteresse.

Figur 2. Utvikling i antall innvandrere og etterkommere av innvandrere versus utvikling i befolkningen med norsk bakgrunn dersom vi legger til grunn SSBs høyalternativ, 2015-2100. Personer.

Bør SSB ha monopol på å gjøre framskrivninger i Norge?

Hvorfor unngår SSB selv og beskrive de fulle langsiktige konsekvensene av sin egen framskrivning? Er det frykten for at pensjonistene Østby og Brunborg skal bli stilt i forlegenhet over tidligere famøse uttalelser i media?

Kristin Clemet har tidligere kritisert SSBs makt knyttet til sitt monopol på økonomiske modeller og befolkningsmodeller. Dersom heller ikke SSB yngre demografer evner å gi en framskrivning som er tydelig på innvandringens betydning for Norges framtidige befolkning og sammensetning bør kanskje ikke SSB være det eneste miljøet i Norge som gjør slike framskrivninger.