Demografi

Fremskrittspartiets internrapport inneholder mye interessant og til dels ny informasjon som i liten grad ble diskuterte i media under valgkampen. Rapporten inneholder blant annet en interessant referanse til en artikkel fra 1993, skrevet av tidligere forskningssjef i SSB Per Sevaldson. Følgende sitatet setter dagens nivå på innvandringen i et interessant historisk perspektiv.

«(…) Går vi etter dette alternativet så langt frem som til 2050, kommer vi opp i nesten en halv million innvandrere og like mange barn, barnebarn og barnebarns barn, i alt temmelig nær en femtedel av befolkningen. Det er vel lite realistisk å tenke seg at innvandringspolitikken ikke ville bli lagt om lenge før den hadde gitt slike resultater.»

«Dette alternativet» som Sevaldson viser til i sitatet, er høyalternativet (i motsetning til lavalternativet) for fremtidig innvandring av det som da ble omtalt som innvandring fra den tredje verden. Idag betegnes dette som innvandring fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS (såkalt ikke-vestlige innvandrere). Høyalternativet bygget på en antatt årlig gjennomsnittlig nettoinnvandring på 9.000 personer per år (lavalternativet lød på 5.000 personer per år), ut fra at snittet siste fem år (1986-90) lå på 8.000 personer.

Den tidligere forskningssjefen i SSB mente altså at det ville være utenkelig at en innvandringspolitikk som førte til en nettoinnvandring på 9 000 personer, ikke ville medføre at asyl- og innvandringspolitikken ville bli strammet inn.

Men hva er fasiten i dag 20 år senere?

Hvis vi ser på nettoinnvandringen, som altså er den faktor som har størst betydning for utviklingen i innvandrerbefolkningen størrelse, ser vi at det i 1993 var rimelig å betrakte en nettoinnvandring på 9 000 per år som nesten usannsynlig høyt. Kun to år tidligere, i 1987 og 1988, var nettoinnvandringen fra ikke-vestlige land høyere enn 9 000 per år. Og før 1986 lå den godt under 5 000 personer per år.

nettoinnvandring-vs-sevaldsen
Kilde: SSB

Men når vi idag har fasiten ser vi at nettoinnvandringen har ligget langt over 9 000 per år i alle de siste 15 årene fra 1998 til 2012. Og de siste 8 årene, under Stoltenberg, har nettoinnvandringen fra ikke-vestlige land tilsvart 17 400 per år i gjennomsnitt. Dobbelt så høyt som i Sevaldsons utenkelige høye høyalternativ. Og i 2012 utgjorde nettoinnvandringen fra R3-land rekordhøye 22 500 personer. Dette tilsvarte godt over en tredjedel av antall fødte.

SSBs tidligere forskningssjef mente altså at det var urealistisk at en så høy nettoinnvandring fra land i tredje verden ikke ville føre til en innstramning av innvandringspolitikken. Men på direkte spørsmål i NRKs valgkampssending, i duell med Erna Solberg, svarte Stoltenberg at han ville videreføre dagens asyl- og innvandringspolitikk, mens Solberg ønsket en strengere politikk. Samtidig var asyl- og innvandringspolitikken et ”ikke-tema” gjennom hele valgkampen. Tiltross for rekordhøy innvandring og Finansavisens innvandringsregnskap som altså viste at en R3-innvandring på nivå med de siste fem årene påfører staten en fremtidig påløpt og fremtidig netto kostnad på ufattelige 68 milliarder kroner per år.

Bommet med 28 år

Dersom vi sammenligner antall ikke-vestlige i Sevaldsons høyalternativ med dagens virkelighet, skrev han at det var usannsynlig at Norge ville føre en politikk som ville gi en halv million innvandrere i 2050. Men når vi i dag står med fasiten i hånden er det per 1.1.2013 allerede 311 000 ikke-vestlige innvandrere i Norge (1. generasjon). Og i følge SSBs høyalternativ vil Norge ha 500 000 innvandrere allerede i 2022, om drøyt åtte år, dersom dagens tempo videreføres.

Det som Sevaldson mente var urealistisk i år 2050, ser altså ut til å bli en realitet 28 år tidligere. Og dersom dagens nivå videreføres vil det i følge SSBs høyalternativ (som altså bygger på en lavere vekst enn nivået de siste årene) være ikke 500 000, men drøyt 1 200 000 ikke-vestlige innvandrere i 2050. I år 2100 vil det være over 2 millioner.

Og dette skjer altså praktisk talt uten kritisk offentlig debatt, med en nesten samlet norsk journaliststand som ikke ser ut til å ha verken kunnskap eller interesse for feltet. Kanskje ikke rart at Tybring-Gjedde noen ganger mister besinnelsen i møte med norske journalister?

Sevaldson tok også med 3. og 4. generasjon i sin fremskrivning

SSBs tidligere forskningssjef så ut til å være langt mer opptatt av å synliggjøre de reelle fremtidige demografiske konsekvensene av en nettoinnvandring på ulike nivåer, enn sine etterfølgere. Sevaldson var Østby og Brunborgs tidligere sjef. Den tidligere forskningssjefen inkluderte nemlig i motsetning til Østby og Brunborg både ”barnebarn og barnebarns barn” (3. og 4. generasjon) i sin fremskrivning. Dette fremgår klart av den offentlig tilgjengelig SSB-rapporten som ble skrevet av Sevaldson i 1991 med tittelen ”Tallet på innvandrere”. Tallet på innvandrere og deres etterkommere frem mot år 2050”.

I denne rapporten, som er grunnlaget for Sevaldsons artikkel i den omtalte boken, lager han en fremskrivning av innvandrerbefolkningen inklusive 3. og 4. generasjon innvandrere. Dette gir et helt annet resultat enn SSBs siste fremskrivninger (se tabell 5.1 på side 19 i rapporten).

Mens antall etterkommere (2. generasjon) i SSBs siste befolkningsfremskrivning bare utgjør omtrent halvparten av antall innvandrere det siste året i prognosen (2100), er antall etterkommere (2.,3. og 4. generasjon) høyere enn antall innvandrere det siste året hos Sevaldson. I Sevaldsons høyalternativ er antall etterkommere 6 prosent høyere enn antall innvandrere (703 000 vs 662 000), mens i SSBs høyalternativ er antall etterkommere bare drøyt halvparten så høyt som antall innvandrere (1 800 000 vs 3 300 000). Dette tiltross for at SSBs siste prognose har en mer enn 30 år lengre fremskrivningsperiode enn Sevaldsons prognose, noe som nødvendigvis vil gi et langt høyere antall etterkommere i forhold til antall innvandrere enn i Sevaldsons rapport.

Dermed ser vi klart at SSBs siste befolkningsfremskrivning ville ha fått et helt annet resultat for omfanget på innvandrerbefolkningen dersom Brunborg og co. var like ærlige på å beskrive den faktiske fremtidige konsekvensen av dagens innvandringspolitikk, ved og også ta med 3. og 4. generasjon i sin fremskrivning. Men kanskje har det vært viktigere for dem å unngå at befolkningsfremskrivningen skal gi et innvandrerflertall, selv om alle vet at dette kun skyldes deres definisjon av innvandrerbefolkningen. Dette gjør de ved å legge 3. og 4. generasjon i SSBs kategorien ”øvrig befolkning”, som derfor øker sterkt i deres fremskrivning fra 4,3 millioner i 2o12 til 8,3 millioner i 2100 (lenke SSBs siste befolkningsframskrivning)

Vettet ut av vinduet

Men ville det ikke har vært mer samfunnsmessig relevant å vise de faktiske fremtidige konsekvensene av dagens innvandring ved å også ta med etterkommere idag enn på 1990-tallet, når Norge har Europas høyeste nettoinnvandring? Kanskje noen bør bestille en ny framskrivning av innvandrerbefolkingen fra SSB som også omfatter etterkommere (3. og 4. generasjon fra SSB)?

 

Blåfjell er pseudonym for en norsk forsker som av gode grunner må være anonym.