jurassic park t rex first

Statistisk sentralbyrå (SSB) og Human Rights Service (HRS) er nå mer på linje i sine prognoser for Norges fremtidige innvandrerbefolkning, skriver Aftenposten. SSB har i dag prognoser i nærheten av noe de selv avviste som urealistisk for noen år siden.

For Rita Karlsen hos HRS handler dette blant annet om at SSB nå er blitt mer realistiske, at HRS’ beregninger var «riktige» og at SSBs siste prognose «beviser det». Det er litt uheldig formulert, all den tid det kun er historien som vil vise hvilken prognose for 2060 som er riktig, og Karlsen med rette sier at prognoser er heftet med usikkerhet, og samtidig roser SSB for større ydmykhet overfor dette faktum.

Men er det egentlig noen grunn til å tro at SSB er blitt mer realistiske?

SSB peker nå på at nettoinnvandringen vil dale etter en liten topp de neste årene, for så å flate ut på mot 2100.

HRS og andre ville kanskje si at dette resultatet er realistisk i det korte løp og urealistisk i det lange. Men hvordan kommer SSB frem til det? Det skyldes nemlig ingen skjønnsmessig justering av de langsiktige prognosene i lys av de siste årenes hendelser, bare en liten oppjustering for 2016-2020 – ei heller noen politisk, demografisk eller teknologisk analyse av resten av verden.

ANNONSE

Saken er at SSB godt kan oppnå et realistisk resultat på slump, selv om antagelsene de gjør skulle være urealistiske. For den nye hovedprognosen er simpelthen et resultat av at SSB har kvernet nye og oppdaterte tall gjennom sin matematiske modell for innvandringen fra de ikke-vestlige landene.

Det er på tide å gå dypere inn i materien og se nærmere på denne modellen, som SSBs seniorrådgiver Marianne Tønnessen såvidt nevner:

– Vi prøver alltid å forbedre oss, og for hver framskrivning har vi mer historie å lære av og to nye år vi kan bruke, pluss at vi kan videreutvikle modellene våre, svarer Tønnesen.

Det er utvilsomt riktig at de siste to årenes data vil påvirke prognosene. Men videreutvikler de virkelig modellene sine?

Modellene for fruktbarhet, dødelighet, flytting samt inn- og utvandring som er benyttet i forbindelse med befolkningsfremskrivningen for 2016, er dokumentert i SSB-notat 2016/14, forfattet av Stefan Leknes, Astri Syse og Marianne Tønnessen.

Øverst på side 26 i teksten (PDF-ens side 28) finner vi modellen for innvandring. Hvis vi skal ta stilling til om SSB er realistiske eller ei, er det dessverre ingen vei utenom å se nærmere på formelen. Matematisk anlagte personer vil gjenkjenne den som en tidsseriemodell, andre trenger ikke fortvile om de ikke får med seg alle detaljer:

ln(It) = co + c1 ln(It-1) + c2 ln(Yt-1) + c3 g(Ut-1)+ c4 Ot-1 + c5 ln(Bt-1)
+ c6 Dt + et

der

It er migrasjonsraten fra en landgruppe til Norge i år t (andelen av befolkningen fra den aktuelle regionen som innvandrer til Norge)

It-1 er utvandringsraten fra det aktuelle området året før (t-1)

Yt-1 er BNP per innbygger i Norge i år t-1 delt på den tilsvarende størrelsen for landgruppen i år t-1 regnet i kjøpekraftsjusterte priser (PPP)

Ut-1 er arbeidsledighetsraten (i prosent) i Norge i år t-1

g (Ut-1) er en funksjon av arbeidsledighetsraten, der vi for de ulike gruppene bruker enten Ut-1 eller ln(Ut-1)

Ot-1 er arbeidsledighetsraten (i prosent) i området man flytter fra i år t-1

Bt-1 er antall innvandrere fra det aktuelle området som allerede bor i Norge i begynnelsen av år t-1 (inkludert for å fange opp nettverkseffekten)

Dt er en kolonnevektor med dummyvariabler som fanger opp spesielle begivenheter (kriger, kriser eller store regelendringer) i år t

et er et stokastisk feilledd som antas å være normalfordelt

c0-c5 er ukjente parametere og c6 er en ukjent radvektor som alle må estimeres

For SSB så er all visdom på migrasjonsfeltet oppsummert i denne formelen.

Og denne formelen sier altså at migrasjonen avhenger av summen av logaritmene til eller andre funksjoner av noen prosent- eller absolutte størrelser som vedrører tidligere innvandring, utvandring, forholdet mellom BNP ute og hjemme, noe tilsvarende for arbeidsledigheten, størrelsen på diasporaene samt et feilledd.

Gjør den virkelig?

Kan man sause innvandring, BNP, ledighet og diaspora sammen og forutsette at det er en slik sammenheng mellom dem, pluss noe politisk støy? Det er en høyst tvilsom antagelse, som ikke virker konsistent med verden utenfor. Paul Collier snakker om en sammenheng mellom innvandring, diaspora og inntekten både i opphavs- og ankomstlandet, alt modellert som separate variabler, idet han baserer seg på et hav av data. Tar han feil? Så vis hvordan.

I den grad SSBs prognoser endrer seg, så er det fordi beregningene av de ukjente parametrene i modellen endrer seg når man kjører dataene for de siste to årene gjennom den.

Hvis dette var en god modell, ville den ikke resultere i store variasjoner i sin realisme fra 2014 til 2016. Men det er ingen god modell. Det er en forholdsvis enkel tidsrekkemodell med en hel rekke forutsetninger som ikke bare er diskutable, men som i selve sin strukturelle utforming neppe er blitt nevneverdig problematisert innenfor SSBs vegger heller. Det store antallet parametere modellen kan leke med, gjør at den med letthet kan tilpasses fortiden («Five constants?? You can fit an elephant with five constants!»). Men prognosene for fremtiden vil sprike, som vi har sett.

Er det så riktig, som Tønnessen sier, at SSB videreutvikler modellene sine?

La oss spole tilbake til befolkningsfremskrivningen for 2014. Også den gangen ble modellene dokumentert, i SSB-notat 2014/23 av Kjersti Norgård Aase, Marianne Tønnessen og Astri Syse. Nederst på side 25 i teksten (PDF-ens side 27) finner vi en formel som er nesten identisk med årets, bortsett fra at arbeidsledighetsraten i Norge kan erstattes av logaritmen til denne raten.

Det kan ikke kalles noen større videreutvikling, det er snarere en mindre justering av en modell som burde ha vært erstattet. Modellen er forklart i større detalj av Ådne Cappelen, Terje Skjerpen og Marianne Tønnessen i artikkelen Forecasting Immigration in Official Population Projections Using an Econometric Model i International Migration Review i 2014, og er i følge Google Scholar sitert én gang – i et arbeid hvor SSBs Astri Syse er en av forfatterne.

Vi snakker altså om en økonometrisk modell som ingen andre på planeten bruker, men som er i tråd med en ortodoksi som har hersket i norsk sosialøkonomi siden Ragnar Frisch’ dager, om at verden kan forstås ved hjelp av formler inneholdende dimensjonsløse matematiske variable. I den grad det foreligger empiri som strider mot denne modellidyllen, blir den enten ignorert, eller den blir presset inn i en logikk hvor den ikke kommer til sin rett.

For alle andre enn dem som kneler for innbilt faglighet uten å vite hva de gjør, er det fullstendig opplagt at det er et galehus å planlegge fremtiden etter noe som spyttes ut av den ovenstående formelen. Selv klimamodeller som bommer, er mer vitenskapelige enn dette. Ikke desto mindre har det status som den beste innsikten på området i landet.

Og det er enda mer opplagt når det en tid har foreligget data fra Verdensbanken som avsanner antagelsen om at det relative størrelsesforholdet mellom BNP ute og hjemme er med å avgjøre migrasjonsraten, slik SSB-modellen sier. For det første kan det relative størrelsesforholdet øke i de ikke-vestlige landenes favør samtidig som de absolutte forskjellene øker i deres disfavør. Og for det andre kan styrket økonomi opp til et visst punkt øke migrasjonstrykket snarere enn å redusere det, ganske enkelt fordi flere får råd til turen. Oversatt til formelspråket betyr det at Yt-1 ikke er i nærheten av å fange opp denne realiteten.

Om SSB skal ha troverdighet ved neste fremskrivning i 2018, må de ganske enkelt feie vekk dette ubrukelige modellverket.

Det blir kanskje ikke så enkelt, da modellverket med minimale endringer er blitt klippet og limt inn i årevis. Om man ser på SSBs Økonomiske analyser 4/2012 av Marianne Tønnessen, Helge Brunborg, Ådne Cappelen, Terje Skjerpen og Inger Texmon i forbindelse med fremskrivningen fra 2012, finner man det samme rukkelet på side 42 (PDF-ens side 2).

Tønnessen, som i dag er denne modellens ansikt utad, er egentlig ikke å klandre for elendigheten. Som Aftenposten skriver:

Seniorrådgiver Marianne Tønnessen, som denne uken la frem den nye rapporten, jobbet ikke i SSB i 2008. Hun ønsker derfor ikke å kommentere tidligere rapporter og kjenner heller ikke detaljene i HRS-rapporten.

For hvordan skulle hun egentlig kommentere det som har skjedd tidligere i SSB? Skulle hun ha sagt at «nei, det Brunborg og Cappelen har drevet med i årevis, er bare tøv»? Det meste av det vi vet om arbeidsmiljøet i offentlig sektor generelt og om alt som sitter politisk i veggene hos SSB spesielt, tilsier at yngre forskere ikke kan opptre så frimodig overfor eldre. Tønnessen har dertil mastergrad i økonomi, og er neppe spesialist på robustheten til tidsrekkemodeller. Med hvilken tyngde kunne hun si at SSBs tidsrekkemodell for innvandringen er statistisk alkymi?

Den nye generasjonen hos SSB er altså bundet av den gamle. Og når den gamle etterhvert blir borte, vil tankene deres leve videre. Men for Tønnessen og andre vil det å måtte forholde seg til de gamle modellene bli som å være turister i statistikkens Jurassic Park.

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629