migration.europe

Som vi har sett, har Statistisk sentralbyrå (SSB) sin egen matematiske modell for den fremtidige migrasjonen til Norge. Oversatt til dagligspråk avhenger den resulterende prognosen for innvandringen av disse faktorene, med en viss justering for kriger og regelendringer:

  • migrasjonen året i forveien,
  • arbeidsledigheten i Norge,
  • arbeidsledigheten i opphavslandet,
  • antall innvandrere som allerede bor i Norge, og
  • forholdet mellom Norges og opphavslandets bruttonasjonalprodukt (BNP).

Litt enkelt fortalt tillegges alle disse faktorene en vekt som avhenger av de historiske dataene. Det analytiske arbeidet består for en stor del i å bruke de statistiske dataene til finne ut hvilken vekt hver enkelt faktor har. Når man har brukt fortiden til å regne seg frem til nøkkeltallene i modellen, bruker man den til å regne seg inn i fremtiden med de samme tallene.

Hvis denne modellen har fanget opp det vesentligste ved migrasjonens dynamikk, vil de respektive årsakenes vekt, som tallene representerer, ikke forandre seg vesentlig fra år til år. For de er i bunn og grunn ment til å si noe om tilbøyeligheter hos mennesker som ikke forandres over natten.

ANNONSE

Den kanskje viktigste svakheten i SSBs forutsetninger er den tidligere kritiserte antagelsen om at migrasjonstrykket avhenger av forholdet mellom Norges og utvandringslandets BNP. Med forholdet menes altså Norges BNP delt på opphavslandets BNP.

Tanken er noe i retning av at man har dobbelt så høy tendens til å flytte til Norge hvis Norges BNP fordobles, eller hvis opphavslandets BNP halveres.

Dette fanger opp den utvilsomt riktige antagelsen om at forskjeller i inntektsnivå er medvirkende til lysten etter å migrere. Men ikke bare unnlater den antagelsen å fange opp alle relevante sider ved inntektsnivåene i begge land, den har også konsekvenser som ikke stemmer overens med virkeligheten.

La oss ta for oss virkelighetsbristen først. For tankeeksperimentets skyld antar vi at BNP både i Norge og i opphavslandet går ned med ti eller tjue prosent. Da vil forholdet mellom de to landenes BNP være uforandret. I henhold til SSBs modell vil det altså ikke få noen innvirkning på migrasjonen til Norge.

Dette er åpenbart i strid med to kjensgjerninger.

Den første kjensgjerningen er at Norge med en ti prosents nedgang i BNP ville bli et mindre fristende innvandringsland. Sannsynligheten ville øke for at en utvandrer heller ville oppsøke en diaspora av landsmenn i et annet land, som ikke hadde sett noen tilsvarende økonomisk tilbakegang.

Den andre kjensgjerningen er at en ti prosents nedgang i BNP i opphavslandet ville svekke innbyggernes evne til å finansiere turen til Norge. Data fra Verdensbanken viser at tilbøyeligheten til å utvandre fra et fattig land øker med BNP helt til landet når et BNP pr. innbygger som tilsvarer omtrent det 7.500 dollar var verdt i 2005.

Når Afrika blir litt rikere, kommer det flere til oss, sier migrasjonsforskningen. Neida, sier SSB, det kommer færre.

En modell som ikke er konsistent med observasjoner, har egentlig ikke livets rett.

Det er altså åpenbart at forholdstallet ikke er den eneste relevante informasjonen om inntektsnivået i utvandrings- og innvandringslandet. Trolig er den absolutte differansen mellom inntektsnivåene i landene av større interesse enn den relative, gitt at den absolutte differansen kan øke samtidig som den relative går ned, slik tilfellet er når et rikt land vokser bitte litt, og et fattig land vokser endel mer – prosentvis.

Man forstår ellers rent intuitivt at ikke bare er det relative forholdet mellom inntektsnivåene som spiller inn. Inntektsnivåene i hvert enkelt land spiller både en isolert og en simultan rolle. Det bør modellverket avspeile.

Hos økonomiprofessor Paul Collier gjør det dét. Se f.eks. på et arbeidsnotat kalt “Migration, Diasporas and Culture: an Empirical Investigation” som han har skrevet sammen med Anke Hoeffler, en annen Oxford-økonom.

På notatets side 4 legger forfatterne frem sin migrasjonsmodell i formel (1), som ser slik ut:

mijt – mijt-1 = α + β0 mijt-1 + β1 zjt + β3 wij + β4 mijt-1 zit + β5 mijt-1 zjt + β6 mijt-1 + ηi + ηj + τt + eijt

Andre enn spesielt interesserte trenger ikke dvele ved den, ei heller prøve å forstå forfatternes tegnforklaring ned til minste detalj. For vårt formål kan vi nøye oss med å konstatere at zit og zjt representerer inntektsnivået i henholdsvis utvandrings- og innvandringslandet, og at de er modellert hver for seg. Det betyr at all informasjonen beholdes i modellen, og at de absolutte inntektsdataene ikke blir borte fra formelen ved en divisjon, slik SSB gjør for å finne forholdstallet de – feilaktig – antar er mest dekkende og relevant.

Det er også verdt å merke seg at de to Oxford-forskernes modell i det store og hele er mye mer raffinert, f.eks. idet den tar historiske og geografiske forhold med i betraktningen.

De gjør også rede for anstrengelsene som er blitt nedlagt med sikte på å forstå migrasjonens dynamikk:

Migration has been examined in many different academic disciplines: history, economics, political science, geography, anthropology and sociology; for recent interdisciplinary reviews see Brettell and Hollifield (2008) and de Haas (2010). The core assumption of economic models is that individuals migrate from low- to high-income regions in order to improve their well-being (Ravenstein’s (1885, 1889) ‘laws of migration’). Migrants are attracted by better economic, political, demographic and environmental factors in other countries. Gravity-based models have expanded on the idea that migration is a function of spatial disequilibria. For example, Lee (1966) added distance, physical barriers, immigration laws and personal characteristics of the migrant to his migration model. While absolute wage differentials have widened, transport costs have fallen, encouraging migration to increase (Hatton and Williamson, 1998).

Det er nokså opplagt at lovgivningen både i inn- og utland spiller en helt avgjørende rolle. Så avgjørende er den f.eks. for vårt eget land at situasjonen i år ligger an til å bli en helt annen enn i fjor. De underliggende økonomiske forholdene er ikke nevneverdig endret, men noen regelendringer har forandret hele bildet.

En økonom vil kanskje ha en tendens til å anta at politiske avgjørelser i det lange løp ikke kan trumfe det migrasjonstrykket som de økonomiske forskjellene skaper. Til det er de kanskje ikke tilstrekkelig resolutte, koordinerte, konsekvente eller varige.

Den politiske leksen som må læres, er at prognosene som ser bort fra at politikken har nevneverdig virkning, bare går i oppfyllelse dersom politikken selv velger å abdisere på denne måten. Politikkens oppgave er ikke bare å forstå virkeligheten og innrette seg etter den, men innenfor mulighetens grenser å forme virkeligheten.

Dessverre gjør den politiske passiviteten at virkeligheten har en tendens til å ta overhånd. Men hvis det i lengden ikke lykkes Europa å forhindre at “hele Afrika” flytter hit, for å bruke kong Haralds uttrykk, ligger det an til et konfliktnivå vi nok helst vil være foruten.

 

migration.europeBilder som dette fra Balkan-ruten sommeren 2015 skremte europeerne.
ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629