Gjesteskribent

Av dr. scient. Ole Jørgen Anfindsen, redaktør av HonestThinking

Den 29. oktober la jeg frem en 30-siders rapport om SSB og den demografiske utviklingen. Rapporten ble omtalt i en kronikk i Dagbladet , og er tilgjengelig fra www.honestThinking.org/ssb/.

Det som gjør problemstillingen spesielt aktuell, er at Europa for tiden er inne i demografiske prosesser som savner sidestykke i historien, og det er behov for bedre informasjon om hvilke konsekvenser dette kan få på litt sikt.

Fordi jeg lenge har ment at SSB underkommuniserer forhold knyttet til den demografiske utviklingen, gjennomførte jeg i fjor en granskning av det bakgrunnsmaterialet SSB har lagt frem i forbindelse med fremskrivningen av innvandrerbefolkningen som ble publisert i 2005, og som gjelder perioden frem til 2060.

Resultatet er blitt ovennevnte rapport, som dokumenterer at denne siden ved SSBs virksomhet er enda mer problematisk enn hva som tidligere er fremkommet. Min analyse viser at byrået ganske så systematisk unnlater å gi fullgod informasjon om hva som kan komme til å skje.

Manglende respons
Det mest interessante når det gjelder den responsen som er kommet på kronikken og/eller rapporten, er at det knapt har vært noen respons i det hele tatt. Det vil si, SSB-direktør Øystein Olsen kom med en kort replikk 3. november , og 16. november kom HRS med kommentarartikkelen Hva er galt med SSB?. Forøvrig har det vært stille.

Ingen politiker, journalist, forsker eller intellektuell har, så langt jeg kan se, sagt eller skrevet noe offentlig om saken. Et hederlig unntak er en journalist fra en kommersiell radiokanal som ringte samme dag som kronikken sto på trykk i Dagbladet, og spurte om jeg kunne tenke meg å møte SSB til debatt i studio; litt senere fikk jeg vite at SSB nektet å stille, så det hele ble avlyst.

Dette står i sterk kontrast til hva som skjedde da jeg publiserte kronikker og innlegg både i VG og Klassekampen i mai og juni 2005. Da ble problemstillingen belyst i minst to radioprogrammer i NRK (Norgesglasset og Dagsnytt 18), det kom en rekke innlegg om saken i Klassekampen, samt minst én kommentarartikkel fra en av avisens medarbeidere (se sitat nedenfor).

Hvorfor denne store forskjellen? Det er kanskje en fattig trøst, men forrige gang ble jeg sittende igjen med en følelse av at folk fokuserte på dette fordi de oppfattet meg som en dust og en klovn, som selvfølgelig ville bli knust av den faglige ekspertisen i SSB. Denne gangen er en slik antagelse ikke like selvfølgelig, og dermed velger man heller å tie det hele ihjel. Dette er i hvert fall min hypotese.

Det er i så fall omtrent samme taktikk som enkelte debattredaktører i noen av våre aviser følger (særlig visse regionsaviser, har jeg inntrykk av); vanligvis trykkes få eller ingen saklige og gode innvandringskritiske leserinnlegg. Men en sjelden gang i blant trykker man et skikkelig rabiat og hatefullt innlegg om at alle innvandrere må kastes ut av landet, eller noe i den dur. Dermed oppnår man to ting: For det første knebler man en debatt man ikke ønsker, for det andre stigmatiserer man alle innvandringsskeptikere gjennom å løfte frem ekstreme synspunkter. Og debattredaktøren kan i ettertid slå seg på brystet og hevde at han/hun er en raus og vidsynt person som slipper til alle mulige slags folk i spaltene sine.

En av dem som gosset seg rått og inderlig for to og et halvt år siden, var Henrik Lunde, fra Antirasistisk Senter (innlegg i Klassekampen, 22.06.2005, med henvisning

Anfindsens tallmagi ble som ventet pulverisert enkelt og greit av SSB i Klassekampen 14. juni, og forsterker min analyse i forrige innlegg

Ordet «analyse» fremstår som usedvanlig pretensiøst i denne sammenheng. En annen som følte han hadde grunnlag for å hovere, var Klassekampens medarbeider Hans Petter Sjøli, som i en kommentarartikkel med ingressen «Heller naiv enn ‘realistisk'», den 13.07.2005 skrev følgende:

Oppslagene med tallmagiker Anfindsen har skapt berettiget debatt, men forhåpentligvis har trollet og sola-taktikken fungert: Det meste av den ytterpunkts-argumentasjonen er uberettiget, ja, bent fram basert på gale premisser.

Jeg har tidligere utfordret dem til å gjøre det enhver person med respekt for sine meningsmotstandere (samt selvrespekt) bør føle seg forpliktet til i slike situasjoner, nemlig enten (a) begrunne og forsvare den ramsalte kritikken man har fremmet, eller (b) trekke tilbake og beklage den, men begge to har vært stumme som østers. Jeg er fullstendig klar over at det finnes en tradisjon for slik ynkelig og unnfallende oppførsel i visse miljøer på venstresiden, men jeg hadde egentlig forventet bedre fra Klassekampen. I ytterste konsekvens sier det noe om avisens vilje til å følge de idealene man påstår at man holder seg til, der rasjonell tenkning og intellektuell redelighet står i høysetet. Men nå har man en ny mulighet, i og med at min ferske rapport gir adskillig mer kjøtt på beinet når det gjelder å forstå hva som er problemet med SSBs måte å håndtere disse spørsmålene på.

Denne påpekningen av Kks manglende vilje til å trekke tilbake eller nyansere feilslått kritikk bør imidlertid balanseres ved at det også nevnes at avisen i en stor artikkel 10.11.2007 (side 8 – 9; ikke tilgjengelig på nettet), under overskriften Befolkningskollaps i Europa fortalte oss følgende:

Den europeiske kultur, slik vi kjenner den, står i fare for å bli borte på grunn av lave fødselsrater, sier professor Arne Sunde (NTNU). Italienerne kan forsvinne, og nye folkegrupper inntar kontinentet.

Siden slutten av 1990-tallet har EU-området som helhet ligget under 1,5 barn per kvinne. Historisk sett har ingen folkegruppe overlevd og klart å innhente seg etter at fødselstallene har ligget på dette nivået over lengre tid. I EU-byråkratiet og blant mange EU-politikere er det en økende frykt for at de demografiske utfordringene er så store at Europa ikke kommer til å klare å håndtere dem. I enkelte fagkretser hersker det nå frykt for at man vil oppleve en populasjonskollaps i EU. Dette sier Arne Sunde, seksjonsleder ved Fertilitetsseksjonen ved St. Olavs Hospital i Trondheim og professor ved NTNU.

Kulturer har en gjennomsnittlig levetid på 400 år. Når kulturer bli seg selv nok, slutter de å lage barn. Folk tenker kortsiktig, slutter å tenke på etterslekten, degenererer og erstattes av andre kulturer. Nå er det oss det gjelder, det er vår kultur som forsvinner.

En aldri så liten digresjon om Klassekampen. Jeg er ikke så veldig optimistisk med tanke på at avisen kommer til å skrive noe som helst om selve SSB-saken, og har en mistanke om at noen ett eller annet sted i systemet har vridd armen rundt på redaktør Bjørgulv Braanen og andre sentrale personer i Kk, og forlangt en omlegging av den kursen avisen i sin tid la seg på under hans ledelse. En kurs som var en hovedårsak til at han fikk Fritt Ord-prisen for et par års tid siden, og litt før det igjen ble kåret av Dagbladet til en av Norges 10 viktigste intellektuelle. Jeg mistenker altså at noen i avisens styre, eller andre med makt og innflytelse i Kk-systemet, har fått nok av intellektuell redelighet og fri og åpen debatt, og forlangt en kursjustering tilbake til noe som minner om gode gamle dager, da Kk ble redigert som et menighetsblad for dogmatikere på venstresiden. Den som vil sammenligne dagens debattsider i Kk med hvordan de så ut for et års tid siden, vil raskt kunne konstatere at en dramatisk omlegging har funnet sted. Om det er slik at avisens forrige debattredaktør, Håkon Kolmannskog, som etter min mening gjorde en meget god jobb, sluttet fordi hans linje ikke lenger ble tolerert, eller om det bare er slik at noen benyttet sjangsen til å legge om kursen da han gikk over i permisjon (og senere sluttet, etter hva jeg forstår), det aner jeg ikke. Uansett så har avisen på få måneder gått fra å være en av Norges mest spennende og dynamiske debattarenaer, noe man tidligere gjorde et stort poeng av i sitt eget reklamemateriell, til å bli mer eller mindre uinteressant. Dessverre. Slutt på digresjon.

Skandale?
Det er kommet meg for øre at i hvert fall noen har reagert på at jeg brukte ordet skandale i kronikken. Vel, det finnes kanskje andre ord som er mer dekkende eller passende, men det er hevet over enhver tvil at SSB har gjort seg skyldig i grove forsømmelser. Jeg mener dette er grundig dokumentert i rapporten, men la meg kort rekapitulere noen av de punktene jeg ser på som mest sentrale:

∑ Kåre Willoch kom 09.09.2007 med en påstand som, dersom den er korrekt, innebærer at han i sin tid som statsminister fikk annen informasjon fra SSB (alternativt fra andre med demografisk ekspertise) enn hva offentligheten fikk. Verken Willoch eller SSB har hittil vært villige til å kommentere denne saken ytterligere, hvilket er et meget dårlig tegn. Jeg har skrevet om dette i rapportens Appendiks E.

Det såkalte «Euro-Mediterranean Partnership» (EMP), som igjen bygger på Barcelona-erklæringen, er interessant i denne sammenheng. Man er i full gang med å etablere et dyptgripende politisk, kulturelt og økonomisk samarbeid mellom dagens EU og landene i Nord-Afrika og Midt-Østen, med potensial for enorme demografiske endringer. Likevel kan jeg ikke se at SSB drøfter dette helt avgjørende forholdet med ett eneste ord i sin fremskrivning fra 2005 med tilhørende bakgrunnsinformasjon. Det er oppsiktsvekkende. Det dreier seg altså om informasjon som er fritt tilgjengelig, og det ser ut til å foreligge to hovedmuligheter når det gjelder SSBs manglende omtale av saken: (1) Dersom forskerne i SSB ikke kjenner til EMP, da gjør de ikke jobben sin. (2) Dersom de kjenner til EMP, men likevel valgte å holde konsekvensene av denne prosessen utenfor de beregningene som ble gjort i 2005, da står vi overfor bevisst fortielse av informasjon som på avgjørende måte endrer forutsetningene for SSBs fremskrivninger, hvilket formodentlig kvalifiserer til betegnelsen korrupsjon. Dette, sammen med flere andre forhold SSB har unnlatt å ta hensyn til, er omtalt i rapportens Appendiks B.

SSB er nokså konsekvent skjønnmalende når det gjelder integrasjon. Etterretningsorganisasjoner og offentlige utvalg bekymrer seg for at Nederland kan gå i oppløsning eller at England splittes opp langs etnisk-religiøse skillelinjer. Økonomer og byråkrater innrømmer at utviklingen i Tyskland er svært bekymringsfull. I Frankrike har man borgerkrigslignende tilstander annethvert år. I Sverige setter man fyr på flere hundre skoler i året. I Danmark går antirasister til angrep på innvandringsskeptikere med jernstenger og kniver. Og Terje Svabø skriver i sin kronikk i Aftenposten i 2006 om «blåøyd naivisme», om «alarmerende utvikling i Europas storbyer», om «fremveksten av parallelle samfunn», og om at integrasjon har «feilet i mange land». Med så å si det det eneste vi hører fra SSB er at «det går seg til». Dette er omtalt i rapportens Appendiks C.

SSB har unnlatt å fortelle oss om mer enn en liten flik av det demografiske utfallsrommet (se http://en.wikipedia.org/wiki/Sample_space for en forklaring av dette faguttrykket). Dette er min hovedanklage mot byrået, og jeg kan ikke forstå annet enn at man ved å opptre på denne måten i ytterste konsekvens kommer i konflikt med Statistikkloven, som bl.a. regulerer «Statistisk Sentralbyrås organisasjon og virksomhet«. Dette er et hovedpoeng i selve rapporten, og ikke minst i Appendiks D der jeg ser nærmere på visse deler av utfallsrommet som SSB ikke nevner i sine dokumenter.

SSB forutsetter at nettoinnvandringen, som i følge dem selv er den helt avgjørende parameteren når det gjelder den demografiske utviklingen, skal flate ut etter 2010 og i gjennomsnitt ikke overstige 24.000 per år i perioden frem til 2060. Dette fortoner seg som en nokså urealistisk antagelse, og det er allerede nå i løpet av høsten blitt klart at vi kommer til å sprenge dette tallet i 2007. Det kan selvsagt synke igjen når konjunkturene før eller siden endrer seg og polske snekkere og andre drar hjem igjen, men poenget er altså at det er uhyre dristig av SSB å legge inn som en avgjørende forutsetning i sine prognoser at nettoinnvandringen vil holde seg omtrent på dagens nivå i 50 år fremover.

Ny utfordring i VG

De to NTNU-professorene Bjørn K. Alsberg og Svein Valla har i dagens VG (02.12.2007, side 41) et innlegg der de utfordrer SSB til å svare litt mer utfyllende på den Dagblad-kronikken og den rapporten jeg publiserte for en måneds tid siden, enn det byrået hittil har gjort. Alsberg og Valla skriver blant annet følgende:

Ett av Anfindsens sentrale spørsmål er hvorfor den høyeste sats for nettoinnvandring fram til 2060 er satt til 24.000 per år i snitt. 3. november kom administrerende direktør i SSB Øystein Olsen med et svar i [Dagbladet] til denne kronikken, men vi kan ikke se at Anfindsen fikk svar på sitt konkrete spørsmål. Siden innvandringdynamikken over lang tid uten tvil vil være av sentral betydning for nasjonens demografiske sammensetning i fremtiden, er det åpenbart meget viktig at SSB tar denne type henvendelser alvorlig.

Etter å ha kikket gjennom det materialet Anfindsen framlegger på sin hjemmeside [se oversiktsside] og tilhørende referanser, kan ikke heller vi skjønne hvorfor akkurat denne grensen på 24.000 er satt, og hvilke vitenskapelige antagelser som ligger til grunn. Vi ber derfor SSB klargjøre dette punktet ytteligere. På oss virker det underlig at ikke også høyere tall har blitt presentert i de ulike framtidsscenariene, spesielt med tanke på SSBs egne formaninger om at estimatene om framtidige vekstrater er forbundet med stor usikkerhet.

Jeg synes, som tidligere antydet, at det er svakt av SSB å nøye seg med å henvise til at nye fremskrivninger vil bli fremlagt om et halvt års tid. Dette handler om forskningsetikk, og det er trist at SSB nekter å ta den diskusjonen. Det er også trist å se at politikere, media og intellektuelle i så liten grad ser ut til å interessere seg for hvordan SSB har opptrådt.

At SSB nå tvinges til å komme med nye fremskrivninger, er forøvrig helt i tråd med hva jeg i mai 2006 hevdet at ville skje. Jeg henviser doc.no-leserne til min kommentar på HTs norske forside i dag, for lenker og ytterligere detaljer knyttet til akkurat dette.

Konklusjon

Jeg mener denne saken har stor prinsipiell interesse, og det er ikke noe godt tegn for det intellektuelle miljøet i Norge at det hele stort sett blir forbigått i stillhet.

Gjesteskribent

Av dr. scient. Ole Jørgen Anfindsen, redaktør av HonestThinking

Den 29. oktober la jeg frem en 30-siders rapport om SSB og den demografiske utviklingen. Rapporten ble omtalt i en kronikk i Dagbladet , og er tilgjengelig fra www.honestThinking.org/ssb/.

Det som gjør problemstillingen spesielt aktuell, er at Europa for tiden er inne i demografiske prosesser som savner sidestykke i historien, og det er behov for bedre informasjon om hvilke konsekvenser dette kan få på litt sikt.

Fordi jeg lenge har ment at SSB underkommuniserer forhold knyttet til den demografiske utviklingen, gjennomførte jeg i fjor en granskning av det bakgrunnsmaterialet SSB har lagt frem i forbindelse med fremskrivningen av innvandrerbefolkningen som ble publisert i 2005, og som gjelder perioden frem til 2060.

Resultatet er blitt ovennevnte rapport, som dokumenterer at denne siden ved SSBs virksomhet er enda mer problematisk enn hva som tidligere er fremkommet. Min analyse viser at byrået ganske så systematisk unnlater å gi fullgod informasjon om hva som kan komme til å skje.

Manglende respons
Det mest interessante når det gjelder den responsen som er kommet på kronikken og/eller rapporten, er at det knapt har vært noen respons i det hele tatt. Det vil si, SSB-direktør Øystein Olsen kom med en kort replikk 3. november , og 16. november kom HRS med kommentarartikkelen Hva er galt med SSB?. Forøvrig har det vært stille.

Ingen politiker, journalist, forsker eller intellektuell har, så langt jeg kan se, sagt eller skrevet noe offentlig om saken. Et hederlig unntak er en journalist fra en kommersiell radiokanal som ringte samme dag som kronikken sto på trykk i Dagbladet, og spurte om jeg kunne tenke meg å møte SSB til debatt i studio; litt senere fikk jeg vite at SSB nektet å stille, så det hele ble avlyst.

Dette står i sterk kontrast til hva som skjedde da jeg publiserte kronikker og innlegg både i VG og Klassekampen i mai og juni 2005. Da ble problemstillingen belyst i minst to radioprogrammer i NRK (Norgesglasset og Dagsnytt 18), det kom en rekke innlegg om saken i Klassekampen, samt minst én kommentarartikkel fra en av avisens medarbeidere (se sitat nedenfor).

Hvorfor denne store forskjellen? Det er kanskje en fattig trøst, men forrige gang ble jeg sittende igjen med en følelse av at folk fokuserte på dette fordi de oppfattet meg som en dust og en klovn, som selvfølgelig ville bli knust av den faglige ekspertisen i SSB. Denne gangen er en slik antagelse ikke like selvfølgelig, og dermed velger man heller å tie det hele ihjel. Dette er i hvert fall min hypotese.

Det er i så fall omtrent samme taktikk som enkelte debattredaktører i noen av våre aviser følger (særlig visse regionsaviser, har jeg inntrykk av); vanligvis trykkes få eller ingen saklige og gode innvandringskritiske leserinnlegg. Men en sjelden gang i blant trykker man et skikkelig rabiat og hatefullt innlegg om at alle innvandrere må kastes ut av landet, eller noe i den dur. Dermed oppnår man to ting: For det første knebler man en debatt man ikke ønsker, for det andre stigmatiserer man alle innvandringsskeptikere gjennom å løfte frem ekstreme synspunkter. Og debattredaktøren kan i ettertid slå seg på brystet og hevde at han/hun er en raus og vidsynt person som slipper til alle mulige slags folk i spaltene sine.

En av dem som gosset seg rått og inderlig for to og et halvt år siden, var Henrik Lunde, fra Antirasistisk Senter (innlegg i Klassekampen, 22.06.2005, med henvisning

Anfindsens tallmagi ble som ventet pulverisert enkelt og greit av SSB i Klassekampen 14. juni, og forsterker min analyse i forrige innlegg

Ordet «analyse» fremstår som usedvanlig pretensiøst i denne sammenheng. En annen som følte han hadde grunnlag for å hovere, var Klassekampens medarbeider Hans Petter Sjøli, som i en kommentarartikkel med ingressen «Heller naiv enn ‘realistisk'», den 13.07.2005 skrev følgende:

Oppslagene med tallmagiker Anfindsen har skapt berettiget debatt, men forhåpentligvis har trollet og sola-taktikken fungert: Det meste av den ytterpunkts-argumentasjonen er uberettiget, ja, bent fram basert på gale premisser.

Jeg har tidligere utfordret dem til å gjøre det enhver person med respekt for sine meningsmotstandere (samt selvrespekt) bør føle seg forpliktet til i slike situasjoner, nemlig enten (a) begrunne og forsvare den ramsalte kritikken man har fremmet, eller (b) trekke tilbake og beklage den, men begge to har vært stumme som østers. Jeg er fullstendig klar over at det finnes en tradisjon for slik ynkelig og unnfallende oppførsel i visse miljøer på venstresiden, men jeg hadde egentlig forventet bedre fra Klassekampen. I ytterste konsekvens sier det noe om avisens vilje til å følge de idealene man påstår at man holder seg til, der rasjonell tenkning og intellektuell redelighet står i høysetet. Men nå har man en ny mulighet, i og med at min ferske rapport gir adskillig mer kjøtt på beinet når det gjelder å forstå hva som er problemet med SSBs måte å håndtere disse spørsmålene på.

Denne påpekningen av Kks manglende vilje til å trekke tilbake eller nyansere feilslått kritikk bør imidlertid balanseres ved at det også nevnes at avisen i en stor artikkel 10.11.2007 (side 8 – 9; ikke tilgjengelig på nettet), under overskriften Befolkningskollaps i Europa fortalte oss følgende:

Den europeiske kultur, slik vi kjenner den, står i fare for å bli borte på grunn av lave fødselsrater, sier professor Arne Sunde (NTNU). Italienerne kan forsvinne, og nye folkegrupper inntar kontinentet.

Siden slutten av 1990-tallet har EU-området som helhet ligget under 1,5 barn per kvinne. Historisk sett har ingen folkegruppe overlevd og klart å innhente seg etter at fødselstallene har ligget på dette nivået over lengre tid. I EU-byråkratiet og blant mange EU-politikere er det en økende frykt for at de demografiske utfordringene er så store at Europa ikke kommer til å klare å håndtere dem. I enkelte fagkretser hersker det nå frykt for at man vil oppleve en populasjonskollaps i EU. Dette sier Arne Sunde, seksjonsleder ved Fertilitetsseksjonen ved St. Olavs Hospital i Trondheim og professor ved NTNU.

Kulturer har en gjennomsnittlig levetid på 400 år. Når kulturer bli seg selv nok, slutter de å lage barn. Folk tenker kortsiktig, slutter å tenke på etterslekten, degenererer og erstattes av andre kulturer. Nå er det oss det gjelder, det er vår kultur som forsvinner.

En aldri så liten digresjon om Klassekampen. Jeg er ikke så veldig optimistisk med tanke på at avisen kommer til å skrive noe som helst om selve SSB-saken, og har en mistanke om at noen ett eller annet sted i systemet har vridd armen rundt på redaktør Bjørgulv Braanen og andre sentrale personer i Kk, og forlangt en omlegging av den kursen avisen i sin tid la seg på under hans ledelse. En kurs som var en hovedårsak til at han fikk Fritt Ord-prisen for et par års tid siden, og litt før det igjen ble kåret av Dagbladet til en av Norges 10 viktigste intellektuelle. Jeg mistenker altså at noen i avisens styre, eller andre med makt og innflytelse i Kk-systemet, har fått nok av intellektuell redelighet og fri og åpen debatt, og forlangt en kursjustering tilbake til noe som minner om gode gamle dager, da Kk ble redigert som et menighetsblad for dogmatikere på venstresiden. Den som vil sammenligne dagens debattsider i Kk med hvordan de så ut for et års tid siden, vil raskt kunne konstatere at en dramatisk omlegging har funnet sted. Om det er slik at avisens forrige debattredaktør, Håkon Kolmannskog, som etter min mening gjorde en meget god jobb, sluttet fordi hans linje ikke lenger ble tolerert, eller om det bare er slik at noen benyttet sjangsen til å legge om kursen da han gikk over i permisjon (og senere sluttet, etter hva jeg forstår), det aner jeg ikke. Uansett så har avisen på få måneder gått fra å være en av Norges mest spennende og dynamiske debattarenaer, noe man tidligere gjorde et stort poeng av i sitt eget reklamemateriell, til å bli mer eller mindre uinteressant. Dessverre. Slutt på digresjon.

Skandale?
Det er kommet meg for øre at i hvert fall noen har reagert på at jeg brukte ordet skandale i kronikken. Vel, det finnes kanskje andre ord som er mer dekkende eller passende, men det er hevet over enhver tvil at SSB har gjort seg skyldig i grove forsømmelser. Jeg mener dette er grundig dokumentert i rapporten, men la meg kort rekapitulere noen av de punktene jeg ser på som mest sentrale:

∑ Kåre Willoch kom 09.09.2007 med en påstand som, dersom den er korrekt, innebærer at han i sin tid som statsminister fikk annen informasjon fra SSB (alternativt fra andre med demografisk ekspertise) enn hva offentligheten fikk. Verken Willoch eller SSB har hittil vært villige til å kommentere denne saken ytterligere, hvilket er et meget dårlig tegn. Jeg har skrevet om dette i rapportens Appendiks E.

Det såkalte «Euro-Mediterranean Partnership» (EMP), som igjen bygger på Barcelona-erklæringen, er interessant i denne sammenheng. Man er i full gang med å etablere et dyptgripende politisk, kulturelt og økonomisk samarbeid mellom dagens EU og landene i Nord-Afrika og Midt-Østen, med potensial for enorme demografiske endringer. Likevel kan jeg ikke se at SSB drøfter dette helt avgjørende forholdet med ett eneste ord i sin fremskrivning fra 2005 med tilhørende bakgrunnsinformasjon. Det er oppsiktsvekkende. Det dreier seg altså om informasjon som er fritt tilgjengelig, og det ser ut til å foreligge to hovedmuligheter når det gjelder SSBs manglende omtale av saken: (1) Dersom forskerne i SSB ikke kjenner til EMP, da gjør de ikke jobben sin. (2) Dersom de kjenner til EMP, men likevel valgte å holde konsekvensene av denne prosessen utenfor de beregningene som ble gjort i 2005, da står vi overfor bevisst fortielse av informasjon som på avgjørende måte endrer forutsetningene for SSBs fremskrivninger, hvilket formodentlig kvalifiserer til betegnelsen korrupsjon. Dette, sammen med flere andre forhold SSB har unnlatt å ta hensyn til, er omtalt i rapportens Appendiks B.

SSB er nokså konsekvent skjønnmalende når det gjelder integrasjon. Etterretningsorganisasjoner og offentlige utvalg bekymrer seg for at Nederland kan gå i oppløsning eller at England splittes opp langs etnisk-religiøse skillelinjer. Økonomer og byråkrater innrømmer at utviklingen i Tyskland er svært bekymringsfull. I Frankrike har man borgerkrigslignende tilstander annethvert år. I Sverige setter man fyr på flere hundre skoler i året. I Danmark går antirasister til angrep på innvandringsskeptikere med jernstenger og kniver. Og Terje Svabø skriver i sin kronikk i Aftenposten i 2006 om «blåøyd naivisme», om «alarmerende utvikling i Europas storbyer», om «fremveksten av parallelle samfunn», og om at integrasjon har «feilet i mange land». Med så å si det det eneste vi hører fra SSB er at «det går seg til». Dette er omtalt i rapportens Appendiks C.

SSB har unnlatt å fortelle oss om mer enn en liten flik av det demografiske utfallsrommet (se http://en.wikipedia.org/wiki/Sample_space for en forklaring av dette faguttrykket). Dette er min hovedanklage mot byrået, og jeg kan ikke forstå annet enn at man ved å opptre på denne måten i ytterste konsekvens kommer i konflikt med Statistikkloven, som bl.a. regulerer «Statistisk Sentralbyrås organisasjon og virksomhet«. Dette er et hovedpoeng i selve rapporten, og ikke minst i Appendiks D der jeg ser nærmere på visse deler av utfallsrommet som SSB ikke nevner i sine dokumenter.

SSB forutsetter at nettoinnvandringen, som i følge dem selv er den helt avgjørende parameteren når det gjelder den demografiske utviklingen, skal flate ut etter 2010 og i gjennomsnitt ikke overstige 24.000 per år i perioden frem til 2060. Dette fortoner seg som en nokså urealistisk antagelse, og det er allerede nå i løpet av høsten blitt klart at vi kommer til å sprenge dette tallet i 2007. Det kan selvsagt synke igjen når konjunkturene før eller siden endrer seg og polske snekkere og andre drar hjem igjen, men poenget er altså at det er uhyre dristig av SSB å legge inn som en avgjørende forutsetning i sine prognoser at nettoinnvandringen vil holde seg omtrent på dagens nivå i 50 år fremover.

Ny utfordring i VG

De to NTNU-professorene Bjørn K. Alsberg og Svein Valla har i dagens VG (02.12.2007, side 41) et innlegg der de utfordrer SSB til å svare litt mer utfyllende på den Dagblad-kronikken og den rapporten jeg publiserte for en måneds tid siden, enn det byrået hittil har gjort. Alsberg og Valla skriver blant annet følgende:

Ett av Anfindsens sentrale spørsmål er hvorfor den høyeste sats for nettoinnvandring fram til 2060 er satt til 24.000 per år i snitt. 3. november kom administrerende direktør i SSB Øystein Olsen med et svar i [Dagbladet] til denne kronikken, men vi kan ikke se at Anfindsen fikk svar på sitt konkrete spørsmål. Siden innvandringdynamikken over lang tid uten tvil vil være av sentral betydning for nasjonens demografiske sammensetning i fremtiden, er det åpenbart meget viktig at SSB tar denne type henvendelser alvorlig.

Etter å ha kikket gjennom det materialet Anfindsen framlegger på sin hjemmeside [se oversiktsside] og tilhørende referanser, kan ikke heller vi skjønne hvorfor akkurat denne grensen på 24.000 er satt, og hvilke vitenskapelige antagelser som ligger til grunn. Vi ber derfor SSB klargjøre dette punktet ytteligere. På oss virker det underlig at ikke også høyere tall har blitt presentert i de ulike framtidsscenariene, spesielt med tanke på SSBs egne formaninger om at estimatene om framtidige vekstrater er forbundet med stor usikkerhet.

Jeg synes, som tidligere antydet, at det er svakt av SSB å nøye seg med å henvise til at nye fremskrivninger vil bli fremlagt om et halvt års tid. Dette handler om forskningsetikk, og det er trist at SSB nekter å ta den diskusjonen. Det er også trist å se at politikere, media og intellektuelle i så liten grad ser ut til å interessere seg for hvordan SSB har opptrådt.

At SSB nå tvinges til å komme med nye fremskrivninger, er forøvrig helt i tråd med hva jeg i mai 2006 hevdet at ville skje. Jeg henviser doc.no-leserne til min kommentar på HTs norske forside i dag, for lenker og ytterligere detaljer knyttet til akkurat dette.

Konklusjon

Jeg mener denne saken har stor prinsipiell interesse, og det er ikke noe godt tegn for det intellektuelle miljøet i Norge at det hele stort sett blir forbigått i stillhet.