Nytt

Partilederdebatten ble en av de friskeste i valgkampen. Partilederne var i storform. Det betyr at de rødgrønne tapte.

For når Trine Skei Grande, Hareide, Siv Jensen og Erna Solberg er i slag, kommer åtte års regjeringsslitasje til syne. Jens Stoltenberg gjør det sosialister alltid gjør når de møter kritikk: tyr til overbygningen, slik det skulle være. Det finnes alltids en eller annen statistikk han kan hente frem. Denne gang presterte han å si at norsk skole er blitt så mye bedre. At norsk helsevesen er blant de beste i verden. Hva tror han om seerne? At de er blinde eller dumme? Stoltenberg satser på tryllestav-effekten; at seerne skal bli trollbundet av retorikken og medienes backing, følelsen av at det bare finnes én sannhet.

Men helt uavhengig av valgkampen; det blir vanskeligere og vanskeligere å selge glansbildet. Ved neste valg vil det ha falmet til ugjenkjennelighet. Da må det tas enda kraftigere midler i bruk for å overtale eller rettere sagt trollbinde velgerne.

At opposisjonens ledere ikke har kjørt Stoltenberg hardere på gapet mellom resultater og løfter, er vanskelig å fatte. Solberg var trygg, og Financial Times kalte henne en ny Angela Merkel og viste at document.no så rett da vi brukte samme betegnelse for en måned siden. Men det er først når Stoltenberg terger henne, at hun tar igjen. Da Stoltenberg messet om det umoralske i å slippe markedet til i helsesektoren, fikk hun nok og svarte at «det er dere som har skapt dette markedet som du nå rakker ned på» og det er faktisk «mennesker i sykehuskø du snakker om».

Etter slike korrekser får Stoltenberg et litt plaget uttrykk. Han kontrollerte ikke showet i går, til dét var det for mange som skulle ha ordet. Men han satt der hele tiden viftende med pekefingeren for å korrigere feiloppfatninger.

Det glimtet til da Hareide og Skei Grande var inne på at det er under Stoltenbergs åtte år at det virkelig er blitt store sosiale forskjeller. Dette punkt kunne vært forfulgt mye mer: Antall private sykeforsikringer har eksplodert, fra 50.000 til 330.000. Selv fagbevegelsen tegner slike forsikringer, sa Siv Jensen. Og hva med flukten ut av innvandrertette områder, forandringen og segregeringen av Oslo? Fakta som alle er klar over, men som overhodet ikke har vært tema i valgkampen. Dette har i høy grad med skoleresultatene å gjøre: Historiene man hører om nivået i skoler hvor 90 % av elevene er ikke-vestlige, passer dårlig med Stoltenbergs eller Kristin Halvorsens skryt. Ikke minst for SV har dette vært knusende. All luft er gått ut av ballongen.

Akkurat som under sosialismen i øst: Folk stemmer med føttene. Men vår statskanal, som skattebetalerne finansierer med 5 milliarder kroner året, utelater den største sosiale og demografiske transformasjon i norsk historie fra valgkampen. Det forklarer hvorfor den har vært kjedelig, begrenset til et lite område av hønsegården.

Det ligger an til en storstilt privatisering, slik at folk med ressurser kan kjøpe seg de tjenester de trenger, hva enten det er skole eller helse. Når politikken svikter, overtar markedet. Ubønnhørlig. Alternativet er kaos.

Derfor klinger det hult når Stoltenberg angriper markedet. Han har selv benyttet det som avlastning og alternativ, men later som om de borgerlige er moralsk fordervede når de tør å vedstå seg det.

Sosialdemokratiet skranter, det later som om det vil skape «enda mer rettferdighet», for å bruke Eskil Pedersens uttrykk, mens det i virkeligheten for lengst har passert punktet hvor den norske modellen virker etter planen. Det er helt andre krefter som overtar, og de er ikke ondsinnede og grådige, det er sosiale krefter som sosialdemokratiet selv har skapt; det er konsekvenser av deres egen politikk, men de forsøker å skyve ansvaret over på opposisjonen som våger å ta konsekvensen av den førte politikk og stå for noe mer edruelighet.

Stoltenberg foretrekker hykleriet, å late som om tillits- og solidaritetssamfunnet fortsatt eksisterer, lenge etter at forutsetningene er borte.

Til å hjelpe seg har han mediene, som forsvarer denne modellen som sin.

Det er ikke noe galt i å stå for noe, men når forsvaret går ut på å diskreditere motstanderne, gjør man politikken uredelig. Høyre har fått smake noe av den samme medisinen som Fremskrittspartiet har vært utsatt for i årevis: anklagene om uansvarlighet.

Denne gang har ikke anklagene om kritikkverdig «menneskesyn» og innvandrerfiendtlighet fungert som før. Det har ikke manglet på forsøk på å diskreditere FrP, og man gikk iherdig til angrep på den interne rapporten, men uten å lykkes. Eva Joly og Jonas Gahr Støre forsøkte, men det ble bare slag i luften.

I stedet har man satset på økonomien: I går måtte Solberg stå skolerett. Ville hun beholde handlingsregelen? Ja eller nei? Programlederne må ha fått instrukser på øret om å kjøre Solberg på dette punkt, i håp om at forsvaret skulle briste. Man håpet på full splid for åpen scene. Det kunne gitt Ap en sjanse til å snatch vic­tory from the jaws of defeat.

Men det funket ikke.

Derimot sier det en hel del om den massive dominans som Ap har over NRK, sin 5 milliarders forlengede arm. Når det kniper, viser man muskler.

Men messingen/terpingen på handlingsregelen er politisk voodoo. Hvor mange av seerne forstår hva det handler om? De fleste opplever bare at Stoltenberg angivelig står for ansvarligheten og at de andre er suspekte. Dét er da også meningen.

Men dette politiske teater er nettopp dét: teater. Økonomi er ikke trolldom, det er ikke uforklarlig.

Norge sylter ned hundrevis av milliarder i utlandet for å skulle betale fremtidige pensjoner, alt mens veier og jernbane blir liggende lenger og lenger etter befolkningsutviklingen. Det er rett og slett ikke samsvar mellom den befolkningsøkningen Ap har lagt opp til og de «femårsplaner» partiet følger. Ap burde være FrP takknemlig som sier at det er forskjell på forbruk og investeringer. Hvem er i god sosialdemokratisk ånd? Er det sosialdemokratisk å være rentenist? I stedet for å satse på å utvikle landet, slik at logistikken fungerer, eller at boliger blir bygget? Aps politikk på disse vesentlige punkter er helt uforståelig. Å dekke de udekkede behov skulle være politikkens kjerneoppgave. I stedet har man konstruert en modell bygget på ett mantra – handlingsregelen – og klyn­ger seg til denne og avkre­ver alle andre løfte om at også de vil følge den. Slik sett er det bra at Siv Jensen nektet å bekjenne at også FrP er troende.

Handlingsregelen er blitt en hersketeknikk.

Den gjør at renten ligger lavt når den burde vært høyere. Befolkningspress og lav rente gjør at folk som eier boliger blir stadig rikere, mens det er nesten umulig for unge å komme inn på boligmarkedet. Hvor sosialt er dette?

Stoltenberg ga sin venn Rune Bjerke i DnB statens gullkort da finanskrisen inntraff. Stoltenberg har også latt folket, den eiendomsbesittende del av det, lov til å låne gullkortet: Verdiene stiger, og folk sitter stille i båten og håper det skal vare ved, at trærne skal vokse inn i himmelen.

Før eller siden vil realiteten innhente oss, men vi håper at det blir en stund til.

Vil en ny borgerlig regjering ha mot til å ta et slikt oppgjør, eller vil politikken drukne i forhandlinger og tannløse kompromisser som blir til kiv og krangel? Pressen vil stå klar til å hausse opp alle tilløp til uenighet.

Aps og Stoltenbergs teflonrustning er det pressen og mediene som gir dem. Hvis pressen hadde gjort jobben sin, ville debatten vært langt mer edruelig. Fremdeles er det slik at Stoltenberg får lov å servere løgner om store og alvorlige tema som miljø, klima og olje. Skei Grande sa det: «Utslippene har steget under din regjering», og fikk til svar at alle trærne regjeringen har reddet, har lagret millioner av tonn karbon. Disse pengene som gikk til Brasil, og som står på konto der, ble ikke skutt inn for trærnes skyld, men for at Statoil skulle slippe til på brasiliansk kontinentalsokkel.

Politikk er dirty, men Ap, hjulpet av mediene, får lov å fremstå som blendahvit. Det gjør at vi lever i en fantasiverden hvor angrep à la det i Algerie mot Statoils In Amenas-anlegg kommer som lyn fra klar himmel.

Valgkampen har foregått som om Norge ikke er en del av verden. Det er en merkelig forestilling.

Les også

-
-
-
-
-
-

Les også