Kommunevalget forteller om et Norge som er blitt et splittet samfunn. Det består av mange ulike deler som ikke lenger snakker sammen. Det har ikke en gang samme språk. I frustrasjon sitter over 40 prosent av velgerne hjemme.

Hjemmesitterne er det største partiet. Vi har vært vant til å se ned på USA hvor deltakelsen har nærmet seg 50 prosent. Nå er vi på vei mot samme nivå, men mediene spør likevel ikke hva det kan komme av. De jubler for rød fremgang.

Partiavisene forsvant, men mediene er mer partiske nå enn de var da.

IMG_2794

Det er det enstonige og propagandistiske ved mediene som slår en: Det er Norge som avviser de blå, det er Norge som har sagt nei til FrP. Helt fra valgdagsmålingen kom ble det igjen og igjen understreket at FrP hadde fått folket mot seg i sin hjertesak: innvandring. Den samme implikasjon ligger i Dagbladets tittel:  Erna Solberg er nedstemt av «Norge». Virkelig? Med over 40 % hjemmesittere? Var det «Norge» som reiste seg?

ANNONSE

IMG_2795

Eller er det mediene som ønsker å ydmyke regjeringen? Hvor har VG det fra  at regjeringen ble «ydmyket»? Hvis det ikke er fra deres eget hode. Mediene har kjørt en kampanje fra valgnatten som går ut på ydmyke regjeringen Erna Solberg leder.

Norge har et «sentrum», men da tenker vi ikke på sentrumspartiene, men en gruppe velgere som flyter med strømmen og skifter parti like fort som andre skifter skjorte. De er lunefulle, illojale. Hvis regjeringen skuffer, velger de opposisjonen, for å demonstrere sin misnøye.

Det spesielle med dagens politiske Norge er at mediene fører en kampanje på vegne av de røde, som nå går i allianse med de grønne. Problemet med de blå er at de nekter å ta inn over seg hvor dyp og prinsipiell denne kløften er. Det handler om en overgivelse av det som har vært norske verdier og norsk tradisjon, og en bejubling av en utskifting av befolkningen. I stedet for å adressere disse spørsmålene jatter Solberg med og Siv Jensen sier snar det ene snart det andre. Slik kan man ikke behandle velgerne. De har krav på sannferdige svar i så store spørsmål.

Journalistene elsker å kunne gni FrP’ere ned i søla. De har triumferende forkynt at FrPs yndlingskort ikke fungerte: Folk ville ha flyktninger. Hvis man bøyer seg for denne opinonen, som høyst sannsynlig er en massert opionion, har man tapt. Man må i det minste stå for prinsippene, hvis man skal bevare selvrespekten.

Erna Solberg har lagt seg til en stoisk mine når journalistene  og Knut Arild Hareide og Trine Skei Grande og Lysbakken går til stormløp mot henne.

Men resultatet forteller at velgerne ikke ga noen av dem uttelling. Det kunne ikke KrF forstå: De hadde jo gjort det så godt i valgkampen, og Hareide ble utropt til dens vinner.

Stillstanden til KrF, Venstre og SV forteller at det eksisterer et politisk Norge som er usynlig. Selv om disse politikerne fikk maksimalt med oppmerksomhet, ga det ikke uttelling.

IMG_2793

Men så kom Far. Slik bygger mediene opp Jonas Gahr Støre. Han er ingen vanlig politiker fra et vanlig parti. Mange faller for denne paternalistiske propagandaen: Fellesskapet=oss.

Hadia Tajik var selvavslørende da hun i Politisk kvarter sa at forskjellen på blokkene var at de røde sto for fellesskap, mens de blå overlat velgerne til seg selv.

Er det ikke det som er kjennetegnet ved et vitalt samfunn, at borgerne er selvstendige og kan klare seg selv. Det er en grunn til at tendensen går i privatiserende retning, og det er at fellesskapsløsningene slik sosialdemokratiet har bygget dem opp, forvitrer.

Det er ikke nødvendigvis en ønsket utvikling, men den er empirisk ubestridelig.

At velgere lar seg lokke av søte toner til å stemme på Det store moderlige partiet og dets hønekyllinger, hvorav nå opptatt De grønne og trolig KrF, forandrer ikke dette. Det vil bidra til at oppløsningen av fellesskapet går enda fortere, men all støyen fra medier og politikere vil kamuflere prosessen, noe som vil gjøre mange enda mer frustrete. Det er ikke bra. Vi hadde trengt klarere alternativer. Men når selv ikke de blå klarer å se skillelinjene, er det ikke rart at velgerne blir forvirret og reagerer med å stemme i protest eller bli hjemme.

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629