Kommentar

Siv Jensen på landsmøtet på Gardermoen 5. mai. Siv har ikke gitt noen signaler om når hun kan tenke seg å gå av. Det kan også bli kostbart for partiet. Foto: Lise Åserud/NTB Scanpix

NRK er i sitt ess. De har FrP der de vil ha dem: Trengt opp i et hjørne. Uansett hva FrP velger vil det koste dem. NRK og de andre mediene nyter å kunne skru stikka langsomt til. Ingenting er som å se FrP sprelle.

Spørsmålet er om Siv Jensen og ledelsen har bevart evnen til strategisk tenkning.

Erkjennelsen av at grasrota gjør opprør har kommet lovlig sent. Lilla Sølhusvik i Politisk kvarter: FrP har vært med på veipakkene med bompenger. De kunne snudd lenge før.

Men det ville da som nå kostet regjeringsdeltakelse.

Det finnes ingen tegn til at de andre partiene vil fire en tomme på nullutslippmålet og det store grønne skiftet. Det er blitt en bærebjelke i politikken deres.

Før var det det multikulturelle samfunn som bar dem frem. Nå er det det grønne skiftet. Begge er utopier som er hevet over diskusjon.

FrP er blitt et matnyttig, pragmatisk parti under Siv Jensens ledelse. Hun forstår ikke utopier selv om hun har sittet og forhandlet med de andre partiene om nettopp dette. En pragmatiker spør ikke om hvorfor, han spør om hvordan og det er det Siv har gjort: Han har vært med på ferden og ikke sett hvor det bærer hen. Det var velgerne hennes som måtte dra i nødbremsen.

Det er rett og slett utilgivelig når man må bære det politiske ansvaret. Det er slik politikken virker. Du er med på å vedta noe og du sitter med ansvaret. Velgerne avgjør det, ikke mediene, ikke de andre partiene. Og FrPs velgere sier: -Det er nok for lenge siden. Hvis dere forlater oss, forlater vi dere.

Grasrota i FrP er ikke enig i fundamentet for Granavold-plattformen: At Norge skal bli et nullutslippsamfunn innen kort tid: Det skal ikke selges biler som går på fossilt brennstoff etter 2025. Siv Jensen og resten av ledelsen burde visst: Dette er galskap. Det vil våre velgere aldri gå med på. Vi lever i Norge, ikke i Nederland.

Men Siv er blitt regjeringsvarm og det er vanskelig å se for seg at noe skulle være så viktig at partiet ofrer taburettene.

Men legg merke til: Kritikken mot Siv Jensens arbeid i finansdepartementet er mye mildere enn kritikken av justisministrene. Der sier SVs Karin Andersen det som mediene har drevet kampanje på helt siden Anders Anundsen: Det er en selvmotsigelse at FrP skal forvalte lov og rett. Venstresiden og langt inn i Høyre er enig i det. Dvs det er først når Sylvi Listhaug kommer inn at motsigelsen blir synlig: Listhaug står for noe annet enn Erna Solberg og de andre kannestøperne. Listhaug synliggjorde en motsetning mellom norske verdier og «de nye» som føyer seg etter islam.

De fikk kastet henne ut, men motsetningen består. Den er høyst reell, og vi ser resultatet nå som Sylvi er ute: Regjeringen har ingen prinsipiell motstand mot å ta hjem IS-familier. Det er igjen snakk om pragmatisme: Norske borgere får slippe inn hvis de klarer å komme seg hjem ved egen hjelp. Et tydeligere budskap ville vært å frata dem statsborgerskapet. Men det vil ikke Erna høre om og hun har fått inn to partier, KrF og Venstre, som kappes om å ville hente IS-familier hjem.

Denne overstrømmende empatien for en massemordbevegelse beviser at Sylvi hadde rett hele tiden: Omsorgen for IS er større enn for sikkerheten til norske borgere. Sylvi tok bare feil av adressaten: Det gjaldt ikke bare Ap, men alle partier på Stortinget, bortsett fra en rest i FrP.

For også FrP har vært med på ferden.

IS-humanismen er en like alvorlig sak som det grønne skiftet, for det berører selve verdigrunnlaget til det norske samfunn.

Men det er som om FrP ikke har fått hodet over vannet.

Siv Jensen og resten av ledelsen har ikke sett at partiet vil bli utslettet i et slikt samarbeid. Disse to eksemplene: Det grønne skiftet som skal finansieres av bensin/dieselbilister og IS-humanismen, burde foralt ledelsen at det bare var et spørsmål om tid før de måtte ut. De skulle sørget for å velge tidspunkt selv.

Nå er det opprøret på grasrota som tvinger partiet til å velge.

Men valget mellom et midlertidig tap og utslettelse burde ikke være vanskelig.

 
 

Kjøp Oriana Fallacis bok her