I stedet for å berede grunnen for Sylvi Listhaug som ny leder, velger Siv Jensen å gå med på krav som gjør jobben med å overta nesten umulig. Jensen stiller Listhaug i en håpløs posisjon. 

Tre signaler på en gang: Regjeringen vil øke antallet kvoteflyktninger fra 2.120 til 3.000, den kutter en halv million i bevilgningen til HRS, og den øker NRK-lisensen. Den kunne like gjerne sagt «Æ-bæ!» til FrP-velgerne.

– Er dette en FrP-regjering? spøres det på internchatten til Document.

– Jeg tror jeg like gjerne kan begynne å stemme Ap, sier en annen.

Kun FrPs fiender er i stand til å sende slike signaler. Hva ligger bak?

Enten er Siv Jensen totalt ute av touch med grasrota, eller så har hun et horn i siden til Sylvi Listhaug.

Listhaug er som en langdistanseløper som starter langt bak feltet. Siv Jensen har blitt dorsk av å sitte i regjering. Flere ledende FrP-ere er blitt det. De merker ikke strømningene i Europa.

Sylvi Listhaug sitter fortsatt med bundne hender. Hun burde vært på valgvaken til Sverigedemokraterna, slik Martin Henriksen og Søren Espersen fra Dansk Folkeparti var. Forventningen er at Sylvi får overta i mai, men et halvt år er lenge i politikken.

Sylvi burde fått frie hender til å profilere sitt FrP. Hun burde stå fritt til å søke kontakt i Norden med søsterpartiene i Sverige og de to i Danmark. Sylvi Listhaug ville funnet tonen med Pernille Vermund i Nye Borgerlige med en gang.

Toget går nå. Danmark legger frem en rekke forslag til å bekjempe bandekriminalitet. Tor Mikkel Wara innkasserer ikke de politiske poengene slik Listhaug gjorde. Dette ser drevne politikere.

Jensen kunne stilt Listhaug fritt. I stedet går hun med på krav som kommer til å senke FrP hvis de blir vedtatt.

Hva går det av ledelsen i Fremskrittspartiet?