Kommentar

Bilde: Trine Skei Grande i Thomas Knarviks strek. Skei Grande fikk lagt ned Rygge flyplass. Nå hører vi at Avinor planlegger en tredje rullebane på OSL, som vil ramme 560 hus. Det er typisk grønn politikk: Symboltiltak samtidig som forbruket akselerer. Sunn fornuft og hensyn til folks hverdag forsvinner ut av vinduet.

Carl I. Hagen ble utmanøvrert som medlem av Nobelkomiteen, og Høyre lot det skje. Nå skal Venstre inn i regjering – Venstre, som nylig dukket regjeringen i «oktoberbarn»-saken. Både parti-taktisk og verdimessig står Venstre for noe helt annet enn FrP. Høyre kan ikke ri to hester.

Det er mediene og venstresiden som har gitt de to sentrumspartiene et handlingsrom som gjør at de kan herje med regjeringen. Velgerne er rasende og skulle helst kastet dem ut av Stortinget.

Troløshet og maktsyke står ikke høyt i kurs. Venstre er også troløs mot sine egne velgere. Partiet sa før valget nei til regjeringssamarbeid med FrP. Nå vil de inn i regjering. Det er selvsagt fordi de tror at det i så fall er noe å hente.

Mediene gleder seg. Her blir det mye å spille på i tiden som kommer. Venstre ønsker å ramme FrP på deres viktigste saker: innvandring, olje og samferdsel. FrPs handlingsrom vil bli mindre. Det vil bli vanskeligere for Sylvi Listhaug å komme med sine utspill. Med Venstre i regjering vil motstanden komme innenfra. Da Listhaug sa at Knut Arild Hareide drev med imamsleiking, fikk hun bare en mild irettesettelse av Erna Solberg. Solberg nektet å kritisere hennes tur til Rinkeby, som vakte internasjonal oppsikt. Norske medier skummet av frustrasjon.

Nå kan de få en av sine plantet i regjeringen. Trine Skei Grande elsker å være moralist, og hun lar ingen anledning gå fra seg til å opptre i den rollen. Som medlem av regjeringen vil hun få en annen tyngde. Da må Erna velge: Trine eller Sylvi? Hun kommer til å velge anstendigheten, slik Høyre-folk vanligvis gjør. Dermed er Sylvi parkert. Hvor mange kameler vil Listhaug sluke før hun går?

Venstre i posisjon vil synliggjøre avstanden mellom Høyre og FrP. Etter at sentrumspartiene gikk sammen med venstresiden om å dukke regjeringen, burde Erna sett skriften på veggen: Tar hun disse partiene inn i regjeringsvarmen, vil det bli bråk. Den politiske korrektheten er slik; den klarer ikke annet. Den skal ha rett.

En stor politisk endring har skjedd. Umerkelig. Før var det Carl I. Hagen som fikk merkelappen bråkmaker. Men nå er det sentrum som er hensynsløse og moralistiske på en gang. Dette er et særkjenne ved den politiske evangeliseringen som går under navnet politisk korrekthet. Den har ingen hemninger. De er on a mission from God. Det gjør at politikken opererer etter helt andre prinsipper enn det vi vanligvis forbinder med det trauste, kjedelige politiske ordskiftet.

Det er kommet en hissighet og hatskhet inn i politikken som ikke var der før, og det er ikke FrP og Carl I. Hagen som står for den. Det er venstresiden og sentrum. Dette er et skifte som forblir ukommentert, for nettopp mediene er de som ivrigst hisser opp stemningen mot dem som våger å ta til motmæle.

Når Carl I. Hagen er blitt refusert tre ganger i symbolstillinger som ville vært en naturlig avslutning på et langt liv i politikken, skyldes det dette hatet som rir politikken over hele Vesten.

Høyre og FrP var i ferd med å nærmere seg hverandre gjennom praktisk politikk. Nå kan det bli større avstand. Siv Jensen er pragmatisk, men hun har sine grenser.

Dessverre forstår ikke FrP helt selv hvor skillelinjene går. Før helgen var partiet med på å fordømme Trumps anerkjennelse av Jerusalem som Israels hovedstad. Hva tror FrP at de vinner på en slik politikk? Har de fremdeles tro på fredsprosessen?

Det er lurest å følge Ibsen: «Det som du er, vær fullt og helt, ikke stykkevis og delt.»

Sylvi ville gjort det. Slik utøver hun ledelse, viser vei og samler tilhengerne. Dét skal en leder gjøre.

 

Kjøp Sir Roger Scrutons bok fra Document Forlag her!