Sakset/Fra hofta

Arbeiderpartiet tar mål av seg til ikke bare å påføre Fremskrittspartiet et ydmykende nederlag, men ser sjansen til å så splid innad i regjeringen.

Lex Hagen har allerede skapt et dårlig klima mellom KrF og Venstre på den ene siden og regjeringen på den andre. I Fremskrittspartiet er det sterke reaksjoner på sentrumspartienes front mot Carl I. Hagen. Ulf Leirstein har sagt at et nei til Hagen vil få konsekvenser. KrF skal etter planen få riksrevisoren. Den støtten kan de trolig se langt etter hvis de spenner ben for Hagen.

Trine Skei Grande skal lørdag holde en tale der hun vil avklare om Venstre vil gå i regjering.

Under helgens lukkede landsstyremøte vil hun på et tidspunkt åpne dørene og oppsummere situasjonen.

– Da vil dere nok få svar på mye av det dere lurer på, sier hun.

Om talen vil bli holdt lørdag eller søndag, er ennå ikke avklart. Hvor omfattende og betent diskusjonen under landsstyremøtet på Hotel Bristol blir, vil trolig avgjøre dette. (NTB)

Men Skei Grande blir unnvikende når NTB spør hvilke fordeler hun ser ved å gå inn i regjering.

Ved å stille seg bak forslaget om nye regler for valg til Nobelkomiteen, skaper Venstre og KrF vondt blod. Og dét gjør de med åpne øyne.

Men det kan også bli splid i regjeringen. Hagens kandidatur kan bli avvist av stortingsflertallet med henvisning til det nye reglementet. Men hvis opposisjonen ikke våger å fremme en motkandidat, blir plassen stående tom. Da vil vara til Nobelkomiteen bli innkalt, og det er Høyres Kristin Clemet. Hva slags stemning vil det skape i Fremskrittspartiet?

Da har Ap og venstresiden lykkes med å skape splid innad i regjeringen «kun» ved å følge prosedyre. Man har ikke umyndiggjort FrP fullstendig ved å stille motkandidat, «kun» ved å trekke teppet vekk under Hagen.

Spillet vil være tydelig. Det gjelder én lov for Loke og én for Tor. Thorbjørn Jaglands plass berøres ikke.

Når Trond Giske skal lyve, innleder han alltid med å si: – For å være ærlig …

Det gjorde han også i NRKs Politisk kvarter tirsdag morgen.

Jagland

Hvor hyklersk fremgangsmåten er, ser man i behandlingen av Thorbjørn Jagland.

I 2014 ga mangeårig direktør for Nobelinstituttet, Geir Lundestad, et intervju til Aftenposten der han sa at tidligere utenriksministre og statsministre ikke bør sitte i Nobelkomiteen. Det vakte oppsikt den gangen, for det var et klart spark til Thorbjørn Jagland. Slikt gjør man ikke.

Jagland var stortingspresident da han i februar 2009 ble valgt til medlem av Nobelkomiteen. Han hadde formelt jobben frem til oktober. Ikke nok med at han var medlem av komiteen, han ble sågar dens leder.

Samtidig ble han generalsekretær for Europarådet. Jagland satt altså i en overgangsfase med tre roller. Det sier noe om at «man» ga seg selv nærmest ubegrenset handlingsrom. Det var som om spørsmålet om integritet og habilitet ikke eksisterte.

Men dét gjorde det, den gang som nå. At det skulle være valget av Liu Xiaobo som plutselig fikk Stortinget til å forstå konfikterende hensyn, slik Giske sa i Politisk kvarter, er et eksempel på Giskes spesiale. Han vil fremstå som anstendig når han driver rå maktkamp.

Heller ikke nå får de nye reglene noen konsekvenser for Jagland. Man utsetter diskusjonen om medlemskap i komiteen og internasjonale verv til 2018.

Dette er også en måte å provosere FrP og Hagen på. Man går helt opp i ansiktet på FrP og sier: – Dere må ikke tro dere er noe!

Jagland ble valgt som generalsekretær i Europarådet høsten 2009, et drøyt halvår etter at han ble medlem av – og leder i – Nobelkomiteen. Han sitter fortsatt som generalsekretær i Europarådet og er gjenvalgt som medlem av Nobelkomiteen frem til utgangen av 2020. (…)

Selv om han ønsker å stille til gjenvalg i Nobelkomiteen enda en gang, tyder alt nå på at han likevel ikke vil bli rammet av eventuelle nye regler. Det skyldes signaler om at han ikke vil ta gjenvalg i Europarådet.

Arbeiderpartiet passer på sine egne.

Det er én lov for Loke og én for Tor.

Men tilsvarer dette virkelig rettsoppfatningen i Norge anno 2017? Dette er som et ekko av 60-70-årene, da Ap satt med full kontroll og man ikke en gang drømte om å stille spørsmål ved deres «rett» til å styre.

Nå er det annerledes. Et Ap på 25 prosent kan ikke oppføre seg slik.

Det er kun støtten fra Senterpartiet, V og KrF som gjør det mulig for Ap å dukke Hagen og FrP.

Det vet hele det politiske Norge. Også velgerne.

Dukkingen av Hagen vil ikke bli glemt.

 

Kjøp Primo Levis «Hvis dette er et menneske» her.