Kommentar

En synlig trett Erna Solberg la frem regjeringserklæringen igår. Det er en pragmatisk tilpasning av et sosialdemokrati som allerede har markedsliberale trekk. Den blåblå synliggjør noen trekk som allerede fantes under den rødgrønne.

Men når hverken pressen eller de rødgrønne selv til synliggjøre disse trekkene blir diskusjon vanskelig. Man later som om utviklingen ikke eksisterer. Det gjelder arbeidsliv, de unges fremtid, innvandring, forsvar, sikkerhet: hele den norske samfunnsmodellen er i støpeskjeen. Men de som er arkitekter og samfunnsplanleggere og deres spindoktorer gjør alt for å skjule dens «brutale» trekk bak en sky av retorikk om at «alle skal med».

Aldri har Norge vært mer delt, hatt større forskjeller, og levd i mer forskjellige verdener. Det er nok å ta toget inn til byen og vandre i Oslos gater for å konstatere det.

Noen tjener godt på en modell der stadig færre arbeider og det hentes inn stadig flere arbeidsinnvandrere. «Man» har et inntrykk av at Norge har oppfunnet en modell der trærne vokser inn i himmelen, at veksten er selvdrevet. Mange har interesse av at karusellen snurrer noen år til.

I politikken blir man ikke populær av å være budbærer av dårlige nyheter. Men nå når valget er vunnet kunne kanskje Erna Solberg og Siv Jensen ha kostet på seg noen brutale sannheter? Eller har de selv stengt dem ute?

Ta en titt over dammen til USA. I norsk optikk er republikanerne gale som vil nekte å forhøye gjeldstaket. Men det som skjer i USA kan godt overføres på Norge: forskjellen er at vi ikke trenger låne. Men virkningen av overforbruk av offentlige overføringer er den samme: færre arbeider, flere er på overføringer og konkurranseutsatt næring kveles av for høyt lønns og kostnadsnivå. Samtidig fører stor import av ufaglært arbeidskraft til at unge sliter med å få jobb.

Veksten skjuler skjevhetene, marginaliseringen, segregeringen og gir inntrykk av sunn vekst.

Det er ikke tegn til oppgjør med denne usunne veksten i regjeringserklæringen.

Den krisen som EU og USA opplever er del av det samme, og Norge er del av den. Forskjellen er bare at vi har råd til å finansiere overforbruket en stund til. Så lenge oljeprisen ikke faller drastisk.

Trender

De blåblå surfer på den individbaserte politikken som de rødgrønne har sluppet fri, uten å ville se konsekvensene av det.

Arveavgift og formuesskatt oppleves urettferdig og utdatert. Når de rødgrønne stritter sånn imot er det nok fordi de vet at hvis disse avgiftene fjernes, vil det bli politisk umulig å gjeninnføre dem. Slik vil særlig Aps grep om folket minske.

Ap spiller på at de er de eneste som kan styre og Sigbjørn Johnsen har gjort seg høy og mørk: handlingsregelen er strammet inn, fra 4 % avkastning av Oljefondet til 3 %.

Men samtidig har Ap unnlattt å oppruste infrastrukturen i Norge, selv om Norge de siste fem år har vært det land som vokser hurtigst i Europa. Denne unnlatelse fra Aps side er nærmest uforklarlig. Det statsbærende partiet har ikke levd opp til sitt rykte.

Derfor har det byggget seg opp et etterslep av uoppfylte forpliktelser som de blåblå kommer til å innfri med de 50 milliarder Sigbjørn Johnsen har unnlatt å bruke. Det er en vinn-vinn for de blåblå.

Innvandring

Hvor mye vil skje på innvandringsområdet? Regjeringen vil lette reglene for import av spesialister. Men denne ordningen viste seg å bli misbrukt under sittende regjering. Skal den nye gjøre det enda lettere å lure systemet med ikke-europeiske arbeidsinnvandrere?

Både underholdsbidraget og aldersgrensen ved familiegjenforening heves, og det snakkes om lukkede mottak, men hvor sterk er gjennomføringsviljen?

For tre måneder siden bestemte Europadomstolen at Dublin-konvensjonen ikke skal gjelde for mindreårige enslige asylsøkere, som det allerede har kommet over 300 av. De skal ha sin søknad behandlet her selv om de har vært innom et annet land. De enslige er en meget kostbar gruppe. Slik bindes regjeringen opp til hva overnasjonale måtte mene. Får FrP Høyre med seg på å stille seg kritisk til denne rettsliggjøring av politikken? Neppe.

Det overlates til skoler å bestemme dress code, dvs om niqab skal være tillatt. Samtidig sier man nei til hijab i statlig «makt og myndighetsutøvelse». Det betyr åpenbart politi, men hva med skole? I helsevesen er det allerede akseptert?

Hva slags samtale har Solberg og Jensen hatt om det sekulære og det religiøse rom? Her er det trolig uenighet innad, særlig i Høyre, og ugjennomtenkte posisjoner i FrP. Det er potensielle uenigheter som pressen vil gjøre alt for å utnytte. Ting vil garantert inntreffe som setter samholdet på prøve.

Symboler

De blåblå går inn for noen symbolske tiltak som adskiller seg fra de rødgrønne. Mullah Krekar er en opplagt vinnersak. Krekar truet Solberg på livet. Det har hun neppe glemt. Mannen er intenst upopulær blant folk flest.

Bevæpning av politiet har trolig befolkningens støtte. Uansett hva avisene måtte mene: folk flest opplever større utrygghet i hverdagen. De forstår at politiet er deres forpost. Et skremt politi kan ikke gjøre jobben.

Landbruk

Når det kommer til landbruk viser de blåblå at de er urbane og har dårlig forståelse av norsk historie og motkultur. Bondesamvirket har bundet seg til de rødgrønne ut over det de har dekning for. Men skal de blå få løsnet grepet må de vise at de forstår hva det vil si å drive landbruk i Norge. Det er ikke som i andre land. Landbruket er allerede nede på et nivå hvor bare de driftige og motiverte er igjen. En ting er overføringssystemer. De kan justeres. Noe annet er odelsrett og boplikt. Disse ordningene gjør at gårdene blir i slekten og at den odelsberettigede har råd til å overta gården. En opphevelse vil gjøre gårdene til investerings- og spekulasjonsobjekter.

Gårder og bondestander representerer en fortsatt konservativ del av samfunnet i en tid der lite er konstant. Det er snakk om ikke bare matproduksjon, men også landskap og immatrielle verdier.

Her overlater de blåblå en viktig symbolsak til de rødgrønne.