Kommentar

Hadia Tajik (Ap) kritiserer Siv Jensen (FrP) for å åpne for menneskerettighetsbrudd i Krekar-saken. Samtidig har Aps egne sentrale tillitsvalgte selv tatt til orde for menneskerettighetsbrudd, men da var åpenbart moralen en annen.

Aps justispoltiske talskvinnne, Hadia Tajik, er ikke nådig mot FrP for tiden. Hun setter seg som overdommer, og krever at Erna Solberg skal bekrefte at hun ikke aksepterer statsråder med slike meninger. Det er, for å si det forsiktig, en selsom opplevelse å høre en politiker diktere en statsminister i hva som er aksepterte meninger.

Til Dagsnytt 18 den 28. januar sa Tajik at:

«Siv Jensen har sagt at hun er villig til å sette menneskerettighetene til side. Menneskerettighetene er et minste felles multiplum.»

Men nå viser det seg altså at sentrale tillitsvalgte i Arbeiderpartiet har tatt til orde for at menneskerettighetene skal settes til side. NRK kan berette at:

I 2002 tok daværende stortingsrepresentant, advokat med møterett for Høyesterett, kommende justisminister og nåværende stortingsrepresentant Knut Storberget fra Ap til orde for samme praksis som Tajik kritiserer.

To iranske brødre kapret et fly som de tvang ned på Gardermoen. Senere fikk de opphold i Norge fordi de ble truet av dødsstraff dersom de ble returnert til Iran.

Men Arbeiderpartiets tidligere justisminister Knut Storberget gikk inn for å sende de to flykaprerne ut av landet, selv om de kunne få dødsstraff.

Krekarsaken i Stortinget

Storbergets argumentasjon for å sende dem ut av landet er forbilledlig, for Storberget så at fellesskapets interesser går foran forbryterens. Storberget sa at:

«Når man begår såpass alvorlige forbrytelser som en flykapring er, så setter man både sivile og offentlige deler i samfunnet i fare. Mange menneskeliv står i fare, og da fraskriver man seg etter vår oppfatning muligheten for å kunne anføre ens egen sikkerhet»

Datidens innvandringspolitiske talskvinne Signe Øye (Ap) var på linje med Storberget.

Men Tajik tar avstand fra uttalelsene

– Det er veldig uheldige uttalelser som jeg tar avstand fra. Det er ikke Aps politikk, og jeg er også glad for at Storberget i dag tar avstand fra disse og mener de var ukloke..

Til NRK sier Storberget at han ikke ville gjentatt disse uttalelsene i dag.

Hvorfor har Storberget endret oppfatning? For det første var myndighetene den gang irritert på kaprerne som skapte problemer for Norge. Iran har aldri stått spesielt høyt på Norges agenda. Det var om å gjøre å bli kvitt dem. Ute av syne, ute av sinn.

Et annet Norge

Hovedforskjellen er likevel at Norge anno 2015 er et annet land enn for 13 år siden. Man kan kort sagt si at rettighetskulturen møter islam. Den ene tjener til å beskytte den andre. Sosialdemokratiet har inngått et slags konkordat med muslimer og islam.

Sosialdemokratiet kan gjøre seg til muslimenes beskytter under dekke av å forsvare menneskerettighetene.

Menneskerettighetene er blitt hellige. Alle forstandige mennesker skjønner at det er å gjøre idealer til ideologi. Noen ganger må man velge. I tilfellet Krekar mellom en mullah og norske borgeres sikkerhet. Hvis man spurte folk hva de ville risikere: terrorangrep eller asyl for Krekar, er det neppe tvil om hva svaret ville bli. Men mediene spør heller om ikke Siv Jensen bør stilles for riksrett for å ha påpekt at borgernes sikkerhet kommer foran salafistpredikantens.

Høyt spill

Hadia Tajjik spiller et høyt spill. Det er tre uker siden terroren i Paris. Den var en krigshandling.

Over hele Europa diskuterer politikerne hvordan man skal forebygge terror og radikalisering.

Arbeiderpartiets svar er at man må klare både trygghet og frihet. Det er et krampaktig forsøk på å bevare en uskyldstilstand. I realiteten er det uansvarlighet. Med tanke på oppvasken etter 22/7 burde Arbeiderpartiet best av alle forstå at beredskap handler om å treffe politiske valg i forkant, og ikke vente til terroren treffer.

Valgets kval

Siv Jensen forsøkte å si fra at man ikke kan drømme seg vekk, men at man noen gang må treffe ubehagelige valg. Ubehagelig for hvem? Folk flest ville jublet om Krekar var sendt ut av landet.

Det mediene gjør er å forsøke å diktere myndighetenes politikk, i retning av «avvæpning».

Det er utrolig at Arbeiderpartiet og Hadia Tajik legger seg på en slik linje etter skuddene i Paris.

denbruknegeværspolitikk

foto: I Klassekampen 4. mars 1914 annonserte Ungdomsforbundet for sitt antimilitaristiske brevmerke, det brukne gevær. Postverket nektet å distribuere brev hvor merket var påklistret, noe som førte til at motivet ble erstattet med teksten «censur». (arbark.no)

Politisk er det en fortsettelse av den brukne geværs politikk fra mellomkrigsårene. Avvæpning foran en forestående fare.

Har virkelig ikke Arbeiderpartiet lært noen ting?

 

 

 

http://www.nrk.no/norge/sentrale-ap-politikere-ville-bryte-menneskerettighetene-1.12177597