Arkiv

KNM Maud gjennomfører sitt første RAS-oppløp i historien. I fremtiden vil dette bli hverdagen for besetningen. US Navy stillte med Ticonderoda-klassen USS Lake Champlain. Foto: Forsvarets mediearkiv/Marius Vågenes Villanger

Statsminister Erna Solberg kan ikke stoles på hva angår forsvar og sikkerhetspolitikk. Hun er trolig like skeptisk til USA, NATO og Forsvaret som hun er sympatisk innstilt overfor forbundskansler Angela Merkel og EU. Hennes helt uforstandige og uansvarlige aversjon mot å øke forsvarsbudsjettet jevnt og trutt slik at det kommer opp i 2% av BNP innen 2024, avslører hennes ståsted. Nå ser det ut til at hun manøvrerer finansminister Siv Jensen foran seg i saboteringen av NATO-vedtaket. Og finansministeren prioriterer samarbeidet med statsministeren høyere enn lojaliteten til eget parti.

Ved siden av dette er Forsvarets organisering (den integrerte strategiske ledelse som gjør Forsvarssjefen til en slags militær departementsråd under Forsvarsministeren, opprettelse av logistikkorganisasjoner som ikke er underlagt Forsvarssjefen, skolereformer som degraderer offisersutdannelsen mm) en oppskrift på fortsatte anskaffelsesskandaler og ansvarsfraskrivelser (NH-90 mm). Erna Solbergs regjering er ikke opptatt av å gjøre organisasjonen mer effektiv.

Regjeringen Solberg er derimot opptatt av å legge ned fullt operative baser som virker etter sin hensikt (Andøya), og samtidig etablere baser som ikke har tilstrekkelig kapasitet (Evenes) eller der ingen familier ønsker å bo (Ørlandet). Dessuten mangler vår altfor lille hær eksempelvis helikoptre som kan gjøre styrkene mer mobile og slagkraftige. Sjøforsvaret har altfor få fartøyer og mangler eksempelvis personell (to besetninger per fartøy er nødvendig for å rettferdiggjøre materiellinvesteringene). Luftforsvaret ser ut til å ha godt grep om F-35 anskaffelsen, mens alt annet befinner seg i krise.

Uten at 2%-banen mot 2024 blir enhver anstendig langtidsplanlegging umulig. 

Det er kun ett parti som høyt og klart flagger at det vil gå for 2%-målet (2024) og som vil ta organisatoriske grep for effektivisering av Forsvaret. Det er Senterpartiet. Så blir det spennende å se hva Arbeiderpartiets landsmøte bestemmer: Følge Senterpartiet eller la revolusjonens barn (nå representert ved AUF) sette Norges sikkerhet på spill ved å gå for et ensidig forbud mot atomvåpen (en rungende hilsen til NATO som fyller 70 år). For å forstå hvorfor den ungdommelige venstresiden i Arbeiderpartiet fremdeles har «det brukne gevær» – holdningene i ryggmargen bør man lese boken «Revolusjonens barn». Her ligger trolig også litt av forklaringen på at de mest venstrevridde i Arbeiderpartiet tar skrittet helt ut og ender i SV og Rødt, der man ikke bare er for et ensidig og stupid atomvåpenforbud, men også mot norsk NATO-medlemskap. 

Elementært: Offiserskorpset og alle andre som er interesserte i at Norge skal satse på et realistisk krigsforsvar bør i anstendighetens navn ikke stemme på partier som neglisjerer Forsvaret!