Fra skoledagene husker vi gåten «Hva er det som går og går, men aldri kommer til døren?». Svaret var alltid: Klokken.
I dagens politiske Norge kan vi vri litt på den klassiske gåten og spørre: «Hvem er det som prater og prater, men aldri kommer over 25 prosents oppslutning?». Svar: Arbeiderpartiet.
Meningsmålingene har i månedsvis nokså entydig vist fallende begeistring for de fire borgerlige partiene. Poll of polls beregner et månedlig gjennomsnitt av de mange målingene som foretas. Dette snittet er et langt mer presist uttrykk for folkemeningen enn enkeltmålinger, som ofte avviker en god del fra hverandre.
De tre regjeringspartiene og Frp hadde i september i fjor en samlet tilslutning på 44,2 prosent. Snittet for mai er 40,3 prosent. Av en samlet borgerlig velgersvikt på nær 4 prosent, har Ap bare sikret seg 1,1 prosent i løpet av åtte måneder.
Det er Senterpartiet som svarer for den største forflytningen av velgere fra blå side over til de rødgrønne. Sp har i snitt vokst 2,4 prosentpoeng fra september i fjor.
Og hvis vi sammenligner Aftenpostens juni-måling med stortingsvalget i 2017, blir velgerforflytningen enda mer tydelig. De fire borgerlige partiene har en samlet tilbakegang på 10,8 prosent. Og samtidig har Arbeiderpartiet mistet 2,9 prosent av 2017-velgerne. På nesten fire år har Senterpartiet vokst 6,7 prosentpoeng og Rødt 3,5.
Når de blå partiene har mistet bortimot hver fjerde velger siden siste valg, skulle en tro at det største opposisjonspartiet ville tiltrekke seg mange av dem som er gått lei av Erna Solberg & Co, men det skjer ikke. Også Ap er langt unna valgresultatet fra 2017 – og det valget ble et katastrofevalg for partiet.
Det er to hovedårsaker til Arbeiderpartiets manglende tilslutning: Politikken og ledelsen. Ap har vært et svakt opposisjonsparti og har stilt seg bak Regjeringen i mange kontroversielle saker: Politireformen, energipolitikken med flere utenlandskabler og innordning under EU, nedlegging av baser for Forsvaret i Nord-Norge og sentralisering av helsevesenet – for å nevne noen saker.
Selv ikke Regjeringens klønete pandemihåndtering har Ap klart å opponere noe særlig mot. Skjevfordeling av vaksiner med overføring av doser fra distriktene til Høyres kjerneområder i Indre Oslofjord, forbud mot breddefotball og prioritering av friske samfunnstopper burde vært en ferdigscoret pasning, men Ap fant ikke ballen.
Dagbladets partiledermåling onsdag viser at bare 26 prosent av velgerne synes Jonas Gahr Støre gjør en god jobb som partileder – under halvparten så mange som mener Erna Solberg gjør det godt som Høyre-leder. Gahr Støre har bare lederne for Frp, MDG og KrF bak seg på karakterlisten, som toppes av Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.
Gahr Støre står svakt også blant sine egne. Bare 44 prosent av Ap-velgerne syns han gjør en god jobb. Og innbytterbenken er tom. Partiet mangler kronprins også.
Ved presidentvalget i USA i 1960, trykte Demokratene plakater med et lite tiltalende bilde av Republikanernes kandidat Richard Nixon og stilte spørsmålet: «Ville du kjøpt bruktbil av denne mannen?».
Vi tror også Jonas Gahr Støre mangler en god bruktbilselgers nødvendige tillit.
