Kommentar

Jens Stoltenberg (Ap) og Kristin Halvorsen (SV) presenterte Soria Moria 2-plattformen i 2009. Ti år senere forsøker deres politiske arvtakere, godt støttet av historieløse og populistiske medier, å slå politisk mynt på lover og forordninger som de selv var med på å vedta i 2006! Foto: Fredrik Bjerknes/ Samfoto/NTB Scanpix.

En avis presenterer en 13 år gammel lovendring som en nyhet. Rødgrønne stortingspolitikere lar følelsene styre, kaster seg på saken og krever svar på hvorfor loven er slik. Problemet er bare at de samme politikernes partier var med på å vedta loven i sin tid. Velkommen til Emokrati-Norge 2019!

Dagens Næringsliv, en avis man skulle tro var generelt godt oppdatert på næringslivets rammevilkår, lar den 14.12. forsiden dekkes av overskriften MILLIARDÆRENES SKATTEFRIE PENGEBINGE med undertittel «Slik får de rikeste 80 milliarder i inntekter skattefritt hvert år».

Dagens Næringsliv omtaler en 13 år gammel lovendring som «lite kjent», og prøver å få leserne til å sitte igjen med inntrykket av at rikingene – nok en gang, liksom – skor seg på din og min og samfunnets bekostning.

Dette høres umiddelbart ut som et scoop av dimensjoner, en potensielt ødelagt julefeiring for «de rikes» finansminister Siv Jensen, og et opplagt argument for de rødgrønnes ønske om kursendring foran stortingsvalget i 2021.

Vedtatt av de «rødgrønne» i 2006

Det er nødvendig med et kort tilbakeblikk:

Partiene Ap, SV og Sp innførte i 2006, med SVs Kristin Halvorsen som finansminister, den såkalte fritaksmodellen for beskatning av overskudd i aksjeselskap. Denne går ut på at et datterselskap kan overføre allerede beskattede midler til et morselskap/holdingselskap uten å betale mer skatt i form av utbytteskatt. Den dagen pengene derimot tas ut fra morselskapet og over på privat hånd (fra et AS til en person/eier), vil uttaket beskattes som utbytte med pt. 30,5 %.

Hensikten med denne skattereformen, som i 2006 hadde tverrpolitisk oppslutning, var at overskudd etter skatt (pt. 22 %) i et AS kan overføres direkte til et holdingselskap for å kunne benyttes til nye investeringer. Noe annet kunne medført at penger ble «innelåst» i selskaper og hadde gjort det vanskeligere å reinvestere dem i andre virksomheter. Det ville medført enorme tap for samfunnsøkonomien, uten at staten hadde fått noe mer i skatteinntekter.

I et mor- eller holdingselskap vil f.eks. aksjegevinster ikke beskattes, og tap vil ikke kunne føres til fradrag. Det er en ren avregning av pluss- og minusposter inntil den dagen pengene tas ut av selskapet og puttes i eierens private lommebok. Først da beskattes midlene som utbytte. Prinsippet er det samme som sikkert mange av Documents lesere har ved sparing i en aksjesparekonto.

Enkelt forklart er årsaken til at vi har denne ordningen at den samme kronen ikke skal skattlegges flere ganger. Fritaksmodellen gjør at man kan ta overskudd etter skatt fra én virksomhet og via et holdingselskap overføre eller investere disse pengene i andre, uten en ny runde med utbytteskatt. Dette gir næringsdrivende muligheter til omstilling, og er livsviktig for fleksibiliteten i enhver økonomi.

Gravejournalistikk?

Men Dagens Næringsliv velger å fremstille denne måten å utsette skattebetalingen på som noe som bare «rikingene» kan foreta seg. I en egen faktaboks i papirutgaven forklares holdingselskap som

Et selskap uten annet formål enn å eie andre selskaper. Brukes som en slags sparebøsse for de rike.

Allerede her tar avisen feil. Dette er ikke en ordning for de «rike». Enhver med kr 30.000 i startkapital kan etablere et AS, handle f.eks. aksjer og bruke AS-et som en sparebøsse. En eventuell aksjegevinst beskattes ikke før penger tas ut privat, og ordningen er åpen for alle.

Avisens vinkling gir et inntrykk av at de rikeste ikke betaler skatt som alle andre, noe som både er direkte feil og fordummende.

Dagens Næringsliv hevder videre at ordningen fra 2006 er «lite kjent», og artikkelen gir leseren inntrykk av at dette er gravejournalistikk. Hvis ordningen var lite kjent, hvordan kan det da ha seg at rundt 80 milliarder i året kan tas ut skattefritt uten at et større antall mennesker har hørt om ordningen? De fleste som ved etablering må ta stilling til selskapsform, har nok hørt om ordningen, og innretningen er såpass «hemmelig» at den er lett tilgjengelig på Altinns nettsider.

«Gravejournalistene» i Dagens Næringsliv flåser videre med et scenario der man som eier aldri tar ut penger fra sitt holdingselskap:

Men hva skjer hvis de ikke trenger å ta ut pengene? Man kan jo bare spise og drikke en viss mengde hummer og champagne. Resten vil det være mer lønnsomt å la ligge i selskapene, for å vokse uten å betale skatt på dem.

Hvis mesteparten av pengene aldri tas ut, men blir liggende i selskapene, vil eierne kunne slippe å betale skatt til evig tid.

Avisen legger her til grunn at man som investor ikke taper penger på sine investeringer, og bruker Trond Mohn og Odd «REMA» Reitan som eksempler. Mohn er en av Norges største mesener; han har gitt bort flere milliarder kroner til gode formål innen bl.a. helse og idrett. Reitan har brukt over en milliard kroner på å pusse opp det ærverdige landemerket Britannia Hotel i Trondheim, og vist en vilje til å bruke penger ingen statlige og svært få andre private aktører ville gjort ham etter.

Ikke alle rikinger gir penger til gode formål, men avisens eksempler virker likevel søkt. Prøver man å score billige poenger ved å bruke kjente fjes?

Hvorfor nevner ikke avisen også Jens Ulltveit-Moe, kanskje klimakrisens første milliardæroffer? Han har tapt penger så det suser på sine aksjeinvesteringer i bl.a. Rec Solar og andre «grønne» investeringer, men passer åpenbart ikke inn i avisens fremstilling av holdingselskaper som sparebøsse for bare «de rike». Er det fordi han er en såkalt «grønn» investor, som derfor skal skjermes?

Emokratene reagerer som forventet

Dagens Næringslivs «avsløringer» virker som en hundefløyte på rødgrønne politikere. Like forutsigbart som at juleaften også i år faller på den 24. desember, rykker de rødgrønne ut med alvorlig mine. Arbeiderpartiets Hadia Tajik sier at:

hun er overrasket over DNs avsløringer [sic!].

– Jeg har ikke en spesielt utviklet kreativitet for skatteplanlegging, slik tilfellene DN har omtalt ser ut til å ha hatt, sier hun og understreker at det grunnleggende for Ap er et mer rettferdig skattesystem, der de med høye inntekter og stor formue bidrar mer til fellesskapet.

Stortingsrepresentant for SV Kari Elisabeth Kaski er selvsagt ikke noe dårligere:

– Dette er noe vi har fryktet, og jeg har selv vært på Stortinget i forbindelse med fremleggingen av Ulikhetsmeldingen i vår og advart mot at ulikhetene er mye større enn de offisielle tallene viser fordi man holder tilbake overskudd.

Kaski har derfor oversendt et brev til finansminister Siv Jensen der hun ber om oppdaterte tall for å vise de reelle forskjellene.

SV var med på å vedta fritaksmodellen i 2004, og partiets finansminister Kristin Halvorsen iverksatte regelendringen i 2006.

– Sett i ettertid, hadde det vært bedre at man ikke vedtok fritaksmetoden?

– Jeg har ikke grunnlag for å si at man ikke burde innført endringen i 2006. Det var et velbegrunnet forslag som vi stilte oss bak. Intensjonen var blant annet å skattlegge utbytte og arbeidsinntekt, noe som er viktig. Men når vi nå ser konsekvensene, er den viktige jobben å finne ut hvordan vi kan tette dette skattehullet, sier Kaski.

Kaski sier ingenting om hva slags «skattehull» dette er, for da ville hun avslørt at hun ikke vet at dette er penger som allerede er beskattet, og som igjen vil bli beskattet som utbytte den dagen de tas ut på private hender (og som det i mellomtiden betales formuesskatt av). Vil «skattehullet» også gjelde populære og folkelige aksje- og fondssparingskonti?

Kaski får selskap av Sps Sigbjørn Gjelsvik, som er overrasket over størrelsen på beløpene som ikke er beskattet (hvilket de altså allerede er og vil bli den dagen de tas ut som utbytte). Også han vil sende finansminister Siv Jensen et skriftlig spørsmål om saken.

– Da vi i sin tid gjorde disse endringene, var jo hensikten å holde pengene i bedriftene. Så ser vi at de som har ressurser til å kjøpe de dyreste advokatene, klarer å rigge seg for å komme rundt dette, sier han, men innrømmer at han ikke vet hva man konkret skal gjøre for å tette hullet.

– Dette er en sak vi må gå ordentlig inn i, og som bør egne seg for brede løsninger på Stortinget. Vi skal ikke sitte og se på det, men heller ikke satse på forhastede forslag, sier han og minner om at de færreste hadde sett for seg konsekvensene av den forrige regelendringen.

Bortsett fra å poengtere at det fremstår som nokså dumt å bruke store penger på juridisk bistand når regelen er vel kjent og beskrevet på offentlige nettsider, er kommentarer til Gjelsviks uttalelse overflødig. Den havner i den enorme, intetsigende kategorien av politikerpjatt som heter «ta grep».

Fake news selger godt

Artikkelen i Dagens Næringsliv demonstrerer godt hvordan næringskjeden i det mediepolitiske komplekset fungerer:

Først publiseres det en sterkt vinklet og fordreid tittel som lanseres med fete typer og selgende budskap over hele førstesiden. Innholdet i saken er feil eller ensidig, og egnet til å produsere oppfølgende artikler.

Deretter kaster NTB seg på, pøser ut en kortversjon av artikkelen i Dagens Næringsliv til alle nyhetsbyråets abonnenter, som ukritisk blir gjengitt i store og små aviser landet rundt. Takket være Dagens Næringslivs «avsløringer» sitter den ukritiske leser igjen med inntrykket av at det er noe alvorlig galt med skattesystemet.

Så tar noen større mediehus, i dette tilfellet Aftenposten og Dagens Næringsliv, fatt i saken og spør rødgrønne politikere hva de vil gjøre. Dette resulterer bl.a. i at SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski vil stille spørsmål til finansminister Siv Jensen om hun vil «igangsette et arbeid i departementet for å tette dette skattehullet». Kaski ser neppe ironien i at SV spør en FrP-minister om konsekvensene av et vedtak SV i sin tid fattet og implementerte.

Man må spørre seg om ovennevnte politikere overhodet har satt seg inn i fritaksmodellen og reflektert over hvilke konsekvenser eventuelle endringer i denne ville ha for næringslivet og investeringsviljen, før de kommenterte et oppslag bare timer etter at det ble publisert.

Er journalistenes premisser alltid korrekte? Nei. Er næringslivet best tjent med forutsigbarhet og ikke følelsesstyrte skattepolitikere? Ja. Har de tre ovennevnte stortingspolitikerne Tajik, Kaski og Gjelsvik bred bakgrunn fra og innsikt i næringslivet? Nei, overhodet ikke.

Det siste er det mest skremmende, for de klarer ikke skille fakta fra pressens «fake news».

 

Kjøp Alexander Graus “Hypermoral” fra Document Forlag her!

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.