Nytt

Norsk Presseforbund, fellesorganet for alle norske medier i etiske og redaksjonelt faglige
spørsmål, ber i en høringsuttalelse regjeringen om få tilsendt personnumrene til samtlige skatteytere, sammen med skattelistene. Dette for å lette identifiseringen.

Anmodningen fremsettes i forbindelse med et forslag om tilstramming i bruk av skattelister.Brevet fra Norsk Presseforbund er forfattet av juridisk rådgiver Kristine Foss.

I en tid da en nær samlet norsk presse går mot Datalagringsdirektivet, går fellesorganet for pressen inn for at redaksjonene skal få personnumrene til samtlige skattebetalere. Som kjent kan personnummer brukes som «nøkkel» til å opprette mobilabonnement, og en en rekke andre tjenester. Det er en sensitiv informasjon som bla. Datatilsynet tilrår at man behandler varsomt. Personnummer blant annet misbrukt til ID-tyveri.

Men NP ser ingen moralske betenkeligheter i at personnumrene til store deler av befolkningen skulle tilbys samtlige avisredaksjoner, hvilket vil si hundrevis av mennesker.

Når Kristine Foss blir av Journalisten.no blir spurt om de har avveid fordelen mot faren for personvern, svarer hun omtrent som når National Rifle Association i USA forsvarer retten til å ha våpen: det er ikke våpenet som dreper. – Det som truer personvernet, er bruken av dette nummeret, sier hun.

– Men er et krav om å få utlevert innbyggernes fødselsnumre forenlig med NPs sterke forsvar av personvernet i andre sammenhenger?

– Offentliggjøring av fødsels- og personnummer i seg selv er ikke en trussel mot personvernet. Tvert imot er dette vårt klareste bevis på at vi er den vi er. Det som truer personvernet, er bruken av dette nummeret. Når banker, forsikringsselskaper og andre bruker dette som eneste identifiseringsverktøy, er det det som truer personvernet. De aller fleste bankene har nå skjønt dette og krever ekstra sikkerhet i form av bank-id for innlogging. Det er slik man verner seg mot misbruk, ikke ved å hemmeligholde person- og fødselsnumre.

George Gooding, som er opptatt av personvern og datalagring, gikk i polemikk med Arne Jensen
assisterende generalsekretær Norsk Redaktørforening, og han forsvarer bruken av personnummer, på samme benektende måte:

For ordens skyld: Fødselsnummeret ditt (som består av fødselsdato – 6 sifre – og personnummer – 5 sifre – er IKKE taushetsbelagt informasjon. Du trenger det for eksempel dersom du skal gjøre et rollesøk i Brønnøysundregistrene, som er et statlig opprettet og offentlig register. En persons fødselsnummer får du ved å ringe Folkeregisteret, og oppgi at du enten skal gjøre et søk i Brønnøysund eller at du driver med undersøkende journalistikk (dette står i et rundskriv fra Finansdepartementet fra 1994). Og det er kun én grunn til at vi har fødselsnumre, og det er – som Kristine Foss ganske riktig har påpekt – at vi skal kunne skille folk fra hverandre. Alle velorganisert samfunn har slike såkalte identifikatorer. Problemet er at vi har akseptert at en rekke kommersielle selskaper bruker fødselsnummeret ikke bare som identifikasjon, men som legitimasjon, altså som dokumentasjon på hvem som sitter i den andre enden av en telefonlinje eller nettforbindelse. Fødselsnumre har alltid vært og er fortsatt et viktig redskap i mange journalistiske sjangere, blant annet i undersøkende journalistikk. For øvrig er fødselsnummeret mitt 260662 44171.

Det er altså virkeligheten det er noe i veien med.

George Gooding mener at det kanskje er smartest å innstille seg på virkeligheten. Både som journalist og borger, og hvis journalistene ikke greier å finne frem til rette vedkommende, er det rimelig at over halve Norges befolkning skal stille sine personnumre til offentlig disposisjon?

Som kjent, ikke bare skattelister, også personnumere kan brukes til så mangt? Og hvorfor skulle vi stole noe mer på journalister enn andre, spesielt når de kan være så råflotte på andre bekostning? Forslaget reiser alvorlig tvil om medienes dømmekraft.

Vil ha utlevert alle fødselsnumre

Det aktuelle avsnittet fra brevet:

2. Utlevering av komplette lister til mediene

Vi merker oss positivt departementets advarsel mot å innføre lovendringer som «svekker den
samfunnsmessige kontrollen med forvaltningen, og som ellers kan hemme debatten om uheldige forskjeller og utviklingstrekk i satnfunnet» jfr. høringsnotatet s. 5. Er det alvor bak dette ønsket, er det helt nødvendig at man ved lovendring ikke går lenger enn det departementet foreslår, dvs, at mediene har den samme tilgangen til skatteopplysninger som vi har i dag.
Tilgang til komplette skattelister er åpenbart nødvendig for at mediene skal kunne drive med
granskende og analytisk journalistikk. Det er viktig å understreke at skatteopplysningene ikke bare brukes i forbindelse med offentliggjøringen i oktober, men gjennom bele året som viktig kilde til alt fra rene samfunnsanalyser til gravende journalistikk. For eksempel var bruk av skattetall en sentral kilde i Aftenpostens arbeid med å. avdekke skattejuks i drosjenæringen. Journalist i Dagens Næringsliv Trond Sundes uttalte også i en høring på Stortinget onsdag 23. februar 2011 (Meld. St.7 (2010-2011) at tilgang til skattetall er helt avgjørende i avisens arbeid med å avdekke økonomisk kriminalitet. I et oppslag 1. september 2009 på. VG nett brukte man skattetallene til å sammenligne skattenivået før og etter regjeringsskiftet for å kontrollere politiske løfter. I2010 brukte VG skattetallene til å sette søkelys på forslag fra regjeringen om å begrense muligheten for private barnehageeiere til å ta ut utbytte. Ved å bruke skattetallene kunne man se hvor mye de enkelte barnehageeieme tjente, og hvor mye de tok ut i overskudd. Dermed fikk befolkningen i Norge en helt annen bakgrunnsinfo til å delta i debatten om private barnehager og spørsmålet om utbyttebegrensning.
Dette er informasjon samfunnet har krav på å få. Vi trenger å vite hva kjedeeieme til for eksempel matvaredistribusjonen tjener på. sin virksomhet. Det er nyttig å se inntekt, skatt og formue tiI eiere av private virksomheter som mottar offentlige tilskudd, som sakene over illustrerer. Dette er muligheter vi ikke vil få hvis man begrenser pressens tilgang til disse opplysningene. Det blir vanskeligere å drive kritisk, gravende journalistikk, og samfunnet og demokratiet blir taperne.
Vi ser derfor på forslaget fra Finansdepartementet om å opprettholde medienes tilgang til komplette lister, som en nødvendig videreføring av offentlighetsprinsippet.
Ettersom kun mediene får disse listene, vil vi også benytte anledningen til be om at det tas inn mer informasjon i listene. På 90-tallet fikk mediene lister som inneholdt fødsels- og personnummer. Det at listene ikke inneholder det i dag, gjør det vanskeligere med spesifikke søk, samtidig som at det øker feilmarginen fordi listene inneholder mange navn som ikke lar seg verifisere (eks Hansen, Jensen, 2 tvekjønnede navn). Det beste for å få mest mulig korrekt informasjon og for å unngå navneforvekslinger, ville være at om listene kunne inneholder fødselsdato- og personnummer. Et alternativ minstemål er at man tar inn et tall eller kode som kan skille kjønn, noe som vil være et viktig bidrag særlig innenfor kjønnsforskning

Norsk Presseforbund (NP) er fellesorganet for alle norske medier i etiske og redaksjonelt faglige
spørsmål. Vi har et eget Offentlighetsutvalg bestående av 17 journalister og redaktører som arbeider
for å verne om og styrke offentlighetsprinsippet i Norge. Offentlighetsutvalget har følgende merknader
til forslaget.