«Ytringsfrihet går hånd i hånd med pressefrihet», heter det fra NTB i anledning av at det den 23. september åpnes en fotoutstilling med håndplukkede nyhetsbilder tatt av NTB-fotografer de siste 15 årene. Den røde tråden er ytringsfrihet.

«Nyhetsfabrikken NTB» representerer på mange måter det motsatte av ytringsfrihet, når de år ut og år inn serverer politisk korrekte nyheter om klima, energi og innvandring. Vi så alt sammen veldig tydelig under Donald Trumps tid – at NTB driver med aktivisme.

Vi ser det ellers i kildevalg NTB tar, der de bruker stort de samme kildene til enhver tid. Fra USA er det Trump-fiendtlige New York Times, Washington Post og CNN, og her hjemme er det «kloke hoder i klimaspørsmålet» som ikke nødvendigvis har klima-kompetanse, men som har sterke meninger om spørsmålet i politisk korrekt retning.

Det samme om innvandring, og hvor mange ganger man leser ytrehøyreorientert eller lignende om Sverigedemokratene, SIAN og andre som ikke står de typisk venstreorienterte journalistene i norsk presse nær, det er det ikke mulig å ha oversikt over.

Ifølge NTB selv er de et uavhengig, norsk nyhetsbyrå, som hver dag leverer redaksjonelt innhold til nærmere 200 medier. Disse mediene spraylakkerer det norske folk med tendensiøst og nøye silt informasjon nettopp fra NTB.

Verdens tryggeste land for journalister
Det er et digert paradoks at NTB og andre norske hovedstrømsmedier hyller ytringsfrihet. De samme mediene gjør alt det de kan for å kvele en åpen debatt om klima, energi og innvandring, og leverer tendensiøst innhold om nyhetssituasjonen innen- og utenriks.

Vi så det under pandemien i særdeleshet, der pressen sammen med de tre andre statsmaktene de skal overvåke, mottok «Rettsikkerhetsprisen 2020» for well done work.

Ingen kritiske pandemispørsmål ble stilt fra pressen til makthaverne. Det å henge ut de som faktisk stilte saklige og helt nødvendige spørsmål ved nedstengning av samfunnet og den ikke utprøvde vaksinen, var mer enn vanlig i norske redaksjoner.

Norske journalister lever og jobber i det som av internasjonale presseorganisasjoner kalles «verdens tryggeste land å være journalist i», men velger allikevel feig og aktivistisk journalistikk, der man løper i flokk etter de samme sakene, og i all hovedsak uten å analysere flere sider av sakene, granske nærmere og gå løs på fakta.

Man er drevet fram av et kollektivt føleri, og pressen representerer egentlig et demokratisk problem.

Fra NTB-fabrikken får norske medier nettopp påfyll av slike tendensiøse saker, som skal bidra til at det norske folk hjernevaskes på flere områder til å tro på at det er Al Gore og Greta Thunberg som har klimafasit, eller at det er Erna og Jonas som er de to eneste som kan styre landet sammen med et kobbel av partitro disipler, samt at Trump er idiot etc.

Motstemmene uteblir i NTBs nyhetsformidling, og dermed også i de rundt 200 mediene i Norge som mottar stoff derfra, og som klipper og limer saker rett inn i sine spalter, radio- og tv-sendinger, tilsynelatende uten å etterspørre flere og andre fakta.

Svada beregnet for juleavslutninger og jubileer
«Pressefriheten i Norge er stor, men den er ikke absolutt. I likhet med ytringsfriheten må den også jobbes for», heter det svulstig fra NTB i anledning bildeutstillingen, og man forteller samtidig at det er ikke alltid pressen får lov til å ta bilder, selv i Norge.

– Vi ønsker å fremme viktigheten av fotojournalistikk og medienes sentrale samfunnsrolle. Falske nyheter, kalkulert påvirkning og feilinformasjon kan ha fatale konsekvenser, og plassen på toppen av denne pressefrihetspallen er ingen selvfølge. Den må vi verne om, skriver Christina Dorthellinger, visuell redaktør i NTB.

På papiret høres dette flott ut, og for den som ikke ser at norske hovedstrømsmedier, NTB i særdeleshet, pynter på fakta, sminker og underslår sannheten, så lyder dette viktig og flott.

Men mye av det som leveres i norske hovedstrømsmedier er rett og slett fake news og er åpenbart en «kalkulert påvirkning og feilinformasjon som kan ha fatale konsekvenser».

For hvordan er det ellers mulig å slippe til politikere og NGOer m.v., som forsvarer den katastrofale politikken med å importere millioner av analfabeter til Europa, som senere – etter å ha mottatt for eksempel norsk pass – kan reise hjem på ferie til landene de kommer fra mens vi tar inn nye tusener fra samme land?

Hvordan er det mulig å forsvare de formidable kostnadene knyttet til denne folkevandringen fra fremmedkulturelle land i den tredje verden til Europa?

Hvordan er det mulig å forsvare at man i Europa har hatt en katastrofal politikk knyttet til energi med utfasing av stabil kraft, satsing på ustabil vind og sol, samt å knytte seg tettere opp til Putins gass og dernest slippe unna med utspill som «Solidaritet med Europa», når alt dette går direkte utover nordmenns livskvalitet?

Men under den pompøse overflaten, som man gjerne ser når pressen hyller seg selv på juleavslutninger, jubileer og i all annen sammenheng der det kan selvskrytes, ligger altså det faktum at norsk presse forsøker å føre folk her i landet bak lyset.

Vi kan ikke lenger si at «de vet ikke hva de gjør» eller «de skjønner ikke hva de holder på med», for omfanget av nøye silt informasjon er etter hvert så formidabelt og har pågått så lenge, at konklusjonen må være: De vet eksakt hva de holder på med.

Dette handler dermed ikke om ytringsfrihet og pressefrihet, men om tendensiøs aktivisme.



Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.