Innenriks

De som tirsdag (19.05.) hørte på stortingsdebatten om mistillitsforslaget mot justisminister Anders Anundsen (Frp), hørte en justisminister som kom svært godt ut av ordskiftet. Og alle visste på forhånd at dette taktiske mistillitsforslaget mot justisministeren ville bli nedstemt i Stortinget. Den som hørte på Dagsnytt atten samme kveld, kunne konstatere at programleder Anne Grosvold kalte debatten rundt dette mistillitsforslaget for teknisk, og hun spurte retorisk om ikke opposisjonen maser på justisministeren om ting han faktisk har gitt en unnskyldning for og om ikke saken er storm i et vannglass?

IMG_2380

Foto: Justisminister Anundsen under fremleggelsen av PSTs årlige trusselvurdering på Stordalen-hotellet The Thief på Tjuvholmen i Oslo. Pressen har vært mer opptatt av å ta Anundsen enn å ta alvorlig de truslene han presenterer.

Denne såkalte «asylbarnsaken» har rullet i månedsvis og dreier seg i bunn og grunn om at politiet har vært uklare på en instruks. Regjeringen sendte en instruks til politiet om å myke opp overfor lengeværende asylbarn, men kommunikasjonen innen politiet sviktet og instruksen kom ikke helt frem til dem som faktisk sender ut barna. Dette er teknisk sett justisministerens ansvar, og han har derfor beklaget. Man konstaterer at et internt brev i politiet utløser mistillitsforslag mot Anders Anundsen, men ingen mistillitsforslag ble reist mot Aps justisminister Grete Faremo etter masseterroren 22. juli.

Torsdag kom Riksrevisjonens nedslående rapport om beredskapen i Norge. NRK oppsummerer

-Beredskapen i Norge er omtrent på samme nivå som etter 22. juli. Justisdepartementet har sviktet som beredskapsdepartement, mener Riksrevisjonen

Anundsen sitter med ansvaret nå, men det er i sannhet mye som skurrer når alle partier på Stortinget (minus regjeringspartiene) nå hiver seg over justisministeren og antyder allerede samme dag at saken kan ende i hans avgang.

Stortingsrepresentant Abid Raja (V) mener svikten i beredskapen som rapporten avdekker er så alvorlig at den kan ende med statsrådens avgang.

KrFs Kjell Ingolf Ropstad (KrF) er ute etter å ydmyke justisministeren og mener regjeringen bør vurdere å vingeklippe Anundsen.

– Justis- og beredskapsdepartementet har en stor portefølje. Det kan derfor etter min mening være lurt av regjeringen å vurdere om man skal overlate asyl- og innvandringsfeltet til et annet departement, sier han.

Tonen fra KrF var en ganske annen etter den totale beredskapssvikten som åpenbarte seg 22. juli 2011. KrFs leder Knut Arild Hareide uttalte etter terroren at beredskapen ikke ville vært bedre med en borgerlig regjering.

– Vi hadde ikke lagt rammen som gjorde at politiet kunne fungere bedre. Landet er avhengig av et politi som nyter tillit, og den er det vår alles oppgave å gjenreise, sa Hareide.

KnutArildHareide

Foto: Det er ikke så mye som minner om Jesus i KrFs kyniske maktspill overfor regjeringen. Det er snarere Machiavelli de henter sin inspirasjon fra. Men KrF og lederen insisterer på at de er dydige og anstendige og nåde den som fornærmer dem, slik Per Sandberg gjorde. Ingen skal være i tvil om hvem som forvalter moralen. Den dagen de ikke lenger sitter på vippen kan det være de blir overrasket. Det er ikke sikkert velgerne vil gi dem den lønnen de forventer.

Ap måtte skjelve i buksene den gang. Etterkrigstidens statsbærende parti hadde sviktet totalt på sikkerhet og beredskap. Aps overordnede politiske mål etter terroren var tilsynelatende å unndra seg hovedansvaret for at tragedien kunne skje. Aps ene strategi for å nå dette målet var å fordele skylden på hele det politiske etablissementet – ikke bare på regjeringen, enn si kun på daværende justisminister Grete Faremo (Ap). Alle politikere hadde et ansvar!

strømmen.øyvind

Foto: Nasjonen trengte en forklaring på hva som hadde drevet Anders Behring Breivik. Ut av intet steg Øyvind Strømmen med begrepene «ensom ulv som kom fra en flokk» og «det mørke nettet». Det ble malt med bred pensel. Eliten sluttet rekkene. 22/7 ble en anledning til å ta alt til høyre for Høyre. At de også hadde et behov for å dekke over egne forsømmelser og unnfallenhet, ble i liten grad tematisert. Først med Gjørv-kommisjonen kom braket, men da sluttet partiene rekkene. FrP hadde fått seg en knekk og hadde ikke styrke til å utfordre de andre.

Aps andre strategi var å ansvarliggjøre uskyldige, uten ansvar. Man ledet oppmerksomheten mot «det mørke nettet» og mot anonyme bloggere for terroren. (Vi har ikke glemt det). Opposisjonen opptrådte servilt overfor Stoltenberg og hans statsråder, men få gikk så langt som Knut Arild Hareide i å frata Stoltenberg og hans mannskap ansvar. Opposisjonens unnfallenhet var påfallende i en situasjon der nærmere 70 mennesker var blitt drept midt på dagen – i, og noen få mil fra landets hovedstad.

Politiets Knallrotes Gummiboot ble ett av flere tragikomiske symboler på hvor dårlig det sto til med beredskapen i Kongeriket. Til tross for Gjørv-kommisjonens nedslående rapport, lyktes Ap med sine strategier. Det ble ikke reist noe mistillitsforslag mot den rødgrønne regjeringen, opposisjonspolitikere presiserte at alle hadde et ansvar, og media sørget for at søkelyset den første tiden ble rettet mot «nettrollene» og «de ensomme ulvene» – istedenfor mot Makta.

Denne ukens rapport fra Riksrevisjonen kritiserer hendelser flere år tilbake, men mediene retter all fokus mot nåværende regjering og justisminister Anders Anundsen. Forskjellen fra 2011 er skrikende. NRKs Jarle Roheim Håkonsen viste til opposisjonen, men beskrev kanskje like mye sin egen yrkesgruppe da han i Dagsrevyen torsdag kveld uttrykte at «rapporten ville bli et nytt blankt våpen mot justisministeren». Og Atle Bjurstrøm var ikke særlig villig til å høre på ministerens gjennomgang av pågående arbeider i Justis- og beredskapsdepartementet.

håkonsen.jarle.roheim

Foto: Jarle Roheim Håkonsen er, eller var, en flink reporter som har føyd seg etter de politiske strømningen og lært seg den politiske korrekte leksa. Når politikere som Anundsen skal i studio er det som regel for å gå spissrotgang. Det er påfallende at statsrådene blir behandlet med liten respekt. Man forsøker nesten ikke skjule uviljen. En slik tilpasning gjør noe med integriteten og vederheftigheten til en reporter.

Anundsen prøvde å forklare at uenigheten han har med Riksrevisjonen handler om hvorvidt tiltakene som allerede er gjort, har hatt effekt eller ikke. Justisministeren uttrykte full forståelse for at Riksrevisjonen ikke kan konkludere med det før neste rapport kommer om tre år. Anundsen mente at både dialogen med Direktoratet for sivilt beredskap (DSB) og omorganiseringen i departementet har ført til forbedringer. Justisministeren forklarte videre hva han hadde satt i gang i eget departement

-Vi har satt i gang arbeid for å avklare arbeidsforhold i håndteringssituasjoner. Vi har endret hele tilsynsregimet. Vi har gjennomført en rekke tiltak, men det er fortsatt masse tiltak som står igjen.
(…)
-Det de (Riksrevisjonen, min anm.) skriver er at de nå ikke kan konstatere at tiltakene har hatt positiv effekt, og det forstår jeg Riksrevisjonen ikke kan. Dette er tiltak som er relativt nye og omorganiseringen i departementet trådte i kraft 01.01.2015. Og det er en rekke av disse tiltakene som vil få full effekt fremover – så jeg gleder meg mest til Riksrevisjonens rapport som kommer om tre år hvor de skal følge opp denne. Det er da vi får se om tiltakene som denne regjeringen har satt i kraft, faktisk har ført til at vi har bedre trygghet i Norge. Og det er jeg sikker på at vi vil konkludere med da.

Grete Faremo

Foto: Grete Faremo måtte trekke seg som første gang som justisminister under Thorbjørn Jagland. Det var i forbindelse med Furre-saken, da det kom frem at Furre ble overvåket selv om han satt som medlem av Lund-kommisjonen som skulle granske Politiets Overvåkingstjeneste. Faremo hadde ikke sans for det parlamentariske ansvar. Hun kalte senere avskjeden for «tidenes politiske røvertokt». At Jens Stoltenberg kalte henne tilbake som justisminister er ubegripelig. Faremos var på problemene var rapporter, utalg og byråkratisering.  Når hun fikk spørsmål var svarene uforståelig. Byråkratisk svada. At hun er sluppet så lette fra 22/7 og blitt sparket videre i en fet FN-stilling, sier sitt om at makten beskytter sine.

Riksrevisor Per Kristian Foss fortalte i Dagsnytt atten at kritikken fra DSB går helt tilbake til 2008. Han presiserte også at Aps justisminister Grete Faremo har sittet lenger etter 2011 enn nåværende justisminister, og at ansvaret derfor må deles.

IMG_2506

Foto: Sikkerhetstiltakene rundt departementene er så massive at de preger bybildet. Her fra Kunnskapsdepartementet i Tollbugata. Massive sementbrønner og betongskillere skal hindre bilbomber. Det er slik vi forbinder med Bagdad. Nå dukker de opp utenfor stadig flere offentlige bygg. Pent er det ikke. Mediene snakker ikke om tiltakene. Er det for ikke å henlede publikums oppmerksomhet på hvem de er rettet mot? Mannen med telefonen er oljeministeren.

Det er om tre år Anundsen skal stå skolerett å få sin tillit vurdert – om Riksrevisjonen igjen konkluderer med like sviktende beredskap. Men å rasle med sabler foran justisministeren nå, inngir ingen tillit til opposisjonen. Er beredskap og sikkerhet det viktigste for opposisjonspartiene, eller er det viktigere for dem å ydmyke Anundsen?

Det er ikke å undres over at opposisjonen og den røde journalistskare driver heksejakt på Anders Anundsen. Han anses som en trussel, og han ønskes bort. Hvorfor skulle han ellers behandles slik han gjør? Og hvorfor skulle han ellers ta hele ansvaret alene for Riksrevisjonens kritikk? Hvorfor snakker ingen lenger om et felles politisk ansvar for sikkerheten?
Hvorfor er ikke mediene mer interessert i hva Justisdepartementet faktisk har satt i gang av tiltak, og hvorfor skrives det så lite om hva Anundsens departement faktisk gjør?

Også under revidert (12.05.) fikk man økt bevilgningene til beredskap og sikkerhet.

Regjeringen foreslår en kraftig tiltakspakke mot terror, og vil øke bevilgningene med nærmere 130 millioner kroner til politiet, kriminalomsorgen og kommunene.

Man kan bli imponert over hva Anders Anundsen har fått til i den relativt korte tiden han har sittet i statsrådsstolen. Flere hundre nye politistillinger er kommet på plass, stillinger som mediene (blant annet TV2-nyhetene) brukte til å «bevise» at byråkratiet vokser under den blå regjeringen.

Politiet frigjør nå tid ved at kriminalomsorgen overtar fangetransportene. Disse transportene måtte tidligere foretas av politiet og tappet politiet for viktige ressurser.

Anundsen ønsker å leie fengselsplasser i Nederland mens nye fengselsplasser bygges i Norge, for på sikt å dekke behovet som er her hjemme. Nylig fikk vi nyheten om at to nye fengsler er vedtatt bygget i Agder. Hva var de rødgrønnes løsning på fengselskøene? Flere hundre år i strafferabatt og hjemmesoning. Kanskje en slik politikk også har med borgernes sikkerhet å gjøre?

Under Anundsen har Norge fått færre asylsøkere, mens resten av Europa har fått betydelig flere. Antall asylsøkere til Norge gikk ned med fire prosent i 2014. Dette skjer samtidig som asylsøknader til Europa i samme periode økte med 40 prosent, og for første gang på ti år tar Danmark imot flere asylsøkere enn Norge.

Det er en kjent sak at de rødgrønne etterlot seg over 5000 med opphold som den blå regjeringen må bosette i kommunene. De rødgrønne etterlot seg også 5000 med endelig avslag, men med kjent oppholdssted. I tillegg etterlot Stoltenberg-regjeringen seg ca. 20 000 man ikke vet hvor er. Kan 20 000 mennesker man ikke har noen kontroll på være et sikkerhetsproblem? Hva tror opposisjonen om den saken?

Regjeringen og statsråd Anundsen har fått fart på mye innen justis-sektoren. Men mye må nødvendigvis gjenstå etter en rødgrønn regjering som har latt altfor mye forfalle over altfor lang tid.

Det var godt å høre en trygg og klar statsminister Erna Solberg (H) i TV2-nyhetene 22.05. Hun svarte et utvetydig ja på at vi er bedre rustet i dag enn i 2011. Men hun la ikke skjul på at Riksrevisjonens rapport avdekker områder som må forbedres.

-Vi er bedre rustet i dag enn det vi var i 2011, men rapporten påpeker at det er viktige områder som vi skal rette opp i. Og noen av dem har vi allerede begynt på.

-Anders Anundsen er en dyktig justisminister og jobber hardt med beredskap.

Det er å håpe på vegne av det norske folk at Anundsen fortsetter som justisminister i mange år fremover, og at hans tiltak vil bedre borgernes sikkerhet og styrke beredskapen. Alt henger som kjent sammen med alt. Det er derfor direkte usmakelig når 10 000-partiene kappes om å kritisere Anundsen for hans politikk innen beredskap og sikkerhet. Innvandrings- og flyktningpolitikken handler også om sikkerhetsspørsmål. PST har i flere år vurdert mulig terror fra ekstreme islamistiske miljøer som den største trusselen i Norge. Det er vanskelig å ta opposisjonspartienes beredskapsansvar helt på alvor så lenge deres fremste oppgave later til å være import av fremmede mennesker til landet. En import hvis konsekvens svekker snarere enn styrker rikets sikkerhet.

 

Les også

Anders Anundsens film -
Ingen leste bestilt rapport -
Alea jacta est -
Rydd opp eller forsvinn -
KrFs troløshet -
En epoke er over -
Norges enkleste valgomat. -
Beredskap og konsensus -
Hemningsløs presse -

Les også