Onsdag kom Eritreas regime og dets ulovlige aktiviteter i Norge på Stortingets dagsorden. Igjen. Denne gang var det Ola Elvestuen (V) som utfordret justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) i spørretimen. Hennes svar viser med all tydelighet at regimet får fortsette som de vil, som under Mehls forgjengere.

Elvestuens spørsmål var – og er – i aller høyeste grad aktuelt. Sist lørdag meldte Oslo-politiet (og NTB) om bråk i forbindelse med «et arrangement» ved Ekeberghallen.

Lesere av Document og TV2 fikk mer informasjon:

Feiring av Eritreas nasjonal­dag i Oslo avbrutt av bråk og slagsmål

At norske eritreeres feiring av Eritreas nasjonaldag er omstridt, og at det eritreiske regimet aktivt bruker dette i sin undertrykkelse av ekte eritreiske flyktninger, er ingen nyhet. Document dekket problematikken bredt, blant annet i programserien Vårt naive Norge, våren 2021.

Så til Ola Elvestuens spørsmål:

«En ny forskningsrapport om transnasjonal undertrykkelse, bestilt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet, viser at den norske regjeringen for tiden ikke prioriterer kampen mot transnasjonal undertrykkelse høyt. Rapporten peker på justis- og utenrikssektoren. Vi har altså eritreere, etiopiere, tsjetsjenere, tyrkere og uigurer som ikke lever frie liv i Norge, men blir utsatt for press og kontroll fra hjemlandet. Eritreere i Norge blir for eksempel pålagt å betale to prosent skatt til Eritrea. Innkrevingskontoret ligger i Karl Johans gate.

Hvordan vil regjeringen beskytte norske innbyggere mot transnasjonal undertrykkelse?»  (Spørsmålet  kan sees eller leses her)

En forkjølet justisminister Emilie Enger Mehl entret så talerstolen. Hennes svar var langt, upresist og preget av den samme berøringsangsten som har preget hennes forgjengere i statsrådstolen. Hele hennes svar er tilgjengelig her (skriftlig referat fra Spørretimen) og her (video), men vi sakser følgende:

… Press og kontroll mot diasporagrupper er et internasjonalt fenomen, og det foregår i mange land, også i Norge. Det er alvorlig når personer i Norge opplever press og trusler fra myndigheter i opprinnelseslandet.

… Politiet har ansvar for å forebygge og etterforske andre typer lovbrudd som diasporamiljøene er utsatt for.

Berøringsangst

Når justisminister Enger Mehl klarer å svare så svevende og uforpliktende, vet både Elvestuen og vi at ordene er lagt i hennes munn av hennes rådgivere, eller for å være mer presis: av byråkratene i Justisdepartementet.

Byråkrater og deres nærmeste sjefer, som ikke må forveksles med dem de egentlig er satt til å tjene, gjør som de alltid har gjort når noe er for vanskelig og leit. De serverer meningsløst svada, igjen og igjen!

For å belyse norske myndigheters vedvarende berøringsangst kan man bare se på ordbruken til daværende justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (FrP) 15. november i 2016, da han svarte på et Elvestuen-aktig spørsmål fra SVs Bård Vegar Solhjell. Et lite utdrag:

… Dersom noen enkeltpersoner, uavhengig av nasjonalitet eller situasjon, mener seg utsatt for straffbare trusler og press, er det viktig at de kontakter politiet for hjelp. Dette er også presisert av Justis- og beredskapsdepartementet ved tidligere henvendelse fra det eritreiske miljøet i Norge. (Stortinget)

Fra før vet vi at politiet nesten uten unntak henlegger slike anmeldelser. UDI har så vidt reagert (se lenke nedenfor), men så lenge norske myndigheter skjuler seg bak unnskyldningen om at de ikke kan blande seg inn i politiets prioriteringer i enkeltsaker, vil konfliktnivået i Norge øke, parallelt med at diktator-regimet i Eritrea og deres norske medspillere blir rikere og rikere. Her mer fra Anundsens svar:

… I flere år har det foreligget opplysninger om at eritreere i eksil er pålagt å betale 2 % av sin inntekt til eritreiske myndigheter. I følge Landinfo (Utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon) skjer dette ved at eksil-eritreerne undertegner et såkalt «angrebrev», der man mot betaling får rett til enkelte tjenester fra den eritreiske stat.

Politidirektoratet har opplyst til departementet at politiet er kjent med de opplysningene som har fremkommet i media om problemstillingen.

Som spørreren er kjent med er det ikke opp til politiske myndigheter å blande seg inn i politi og påtalemyndighetens prioritering av enkeltsaker. Jeg må legge til grunn at politiet iverksetter de tiltak man etter sakens alvor finner nødvendig. (Stortinget)

Fakta

De nyeste tallene fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) forteller oss at det ved siste årsskifte bodde 24.676 innvandrere fra Eritrea i Norge. I tillegg kommer det 8.162 norskfødte med innvandrerforeldre. Denne gruppen på nærmere 35.000 kan deles i to, en for de regimetro og -lojale, og en for de ekte flyktningene.

I Spørretimen ble det også denne gang referert til ikke bare én, men to Proba-rapporter:

Rapportene er ikke fulgt opp med handling, kun politisk svada.

Ergo må det være på sin plass å si at norske myndigheters naivitet, avmakt eller berøringsangst – selvsagt reflektert nedover i systemet hos politiet, hos statsforvalterne, osv – gir blanke blaffen i om statlige, fylkeskommunale og/eller kommunale myndigheter bruker millioner av norske skatte- og/eller olje-penger til å lønne et av verdens mest undertrykkende regimer og deres håndlangere.

– Vi vet ikke

Bråket utenfor Ekeberghallen sist helg var et resultat av denne berøringsangsten. Leder for Oslo idrettskrets, Magne Brekke, ble sist høst orientert om at utleie av Ekeberghallen til «Den Eritreiske forening i Oslo og omegn» ville være synonymt med «utleie til et av verdens verste diktaturer, deltagende i et pågående folkemord og at vi bidrar aktivt til å støtte regimets aktiviteter i Norge.»

I sitt svar til varsleren, i dette tilfelle en advokat som opptrådte på vegne av ekte eritreiske flyktninger bosatt i Norge, svarte Brekke nokså arrogant, blant annet følgende:

Skjermdump: E-postutveksling Document har tilgang til

Sist lørdag fikk noen svi, politiet fant blodspor på bakken utenfor Ekeberghallen, skriver NTB.

Denne tematikken vil bli fulgt opp med flere artikler de kommende dager og uker.  For at saken skal bli lest av flest mulig av de som ikke får statsstøtte til sine aktiviteter, blir denne ikke lagt bak tidlås. Men la ikke det være noe hinder for å tegne abonnement på Document!

Les også:

Sverige: Over 100 eritreere i masseslagsmål – tar med seg konflikten fra hjemlandet

UDI utviser eritreere etter asyljuks: Det kan bli enda flere fremover

Vårt naive Norge # 10: Berøringsangst

Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.