To-prosent-skatt, regimetro agenter, og asyljuks i stor stil, da særlig blant nasjonaliteter fra Afrikas horn, har vært kjent for norske myndigheter i flere tiår. Med jevne mellomrom har de bebudet «oppvask», men ulovlighetene fortsetter. Vi fikk Jon Engen Helgheim (FrP) i studio for å høre hans syn på hvorfor norske myndigheter sover.

I tre programmer har vi lagt frem bevis etter bevis på at en rekke ulovligheter får fortsette som før. Mens bankene med jevne mellomrom krever at en stakkars lønnsmottaker oppdaterer sin informasjon til banken, med det formål å hindre hvitvasking eller terrorfinansiering, later norske myndigheter, som for eksempel UDI og  Økokrim, som om andre, grove ulovligheter ikke eksisterer.

  1. Eritreas millionær i Norge (Eritreas millionaire in Norway)
  2. Asyljuks i stor stil 
  3. Hatkriminalitet og krigsforbrytelser (Hate and War crimes)

Svein Moen i Shadow Company har i flere år forsøkt å få norske myndigheter til å sette en stopper for alle ulovlighetene. Sammen med Document har han nå intensivert arbeidet med å få myndighetene til å våkne fra sin Tornerose-søvn. En søvn som setter reelle flyktninger i fare, og som koster norske skattebetalere millioner av kroner hvert år.

Dette er langt fra nytt for norske myndigheter. I 2016 stilte daværende SV-representant Bård Vegar Solhjell (nå sjef for NORAD) spørsmål til Justisminister Anders Anundsen (Frp) om Eritreas innkreving av 2%-skatt fra eritreere bosatt i Norge:

Fra Solhjells spørsmål: Finansavisen avslørte i august 2016 at det Eritreiske Informasjonskontoret i Karl Johans gate krevde inn 2-prosent skatt av eritreere i Norge, i strid med norsk og internasjonal lov. Kontoret utga seg for å være en ambassade, og krevde pengene fra eritreere for å utstede papirer. Utenriksminister Børge Brende har fordømt praksisen, og tydeliggjort at kontoret på ingen måte er en ambassade. Det er positivt. Bakgrunnen for spørsmålet til justisministeren er at dette kontoret fortsatt opererer, selv etter kritikken fra UD. Gitt at dette kontoret fortsatt krever inn ulovlig skatt fra innbyggere i Norge, vil vi vite om ikke justisministeren selv mener det er naturlig at staten etterforsker disse forholdene nærmere. (Lenker er tilføyd redaksjonelt). Stortinget.

Svaret fra Anundsen var en klassisk oppvisning i «dette-er-ikke-mitt-bord-holdning». Prinsipielt korrekt, selvsagt, men like fullt et – av mange – forsøk fra myndighetenes side på å unnlate å gjøre noe med forholdet:

Fra Anundsens svar: Dersom noen enkeltpersoner, uavhengig av nasjonalitet eller situasjon, mener seg utsatt for straffbare trusler og press, er det viktig at de kontakter politiet for hjelp. Dette er også presisert av Justis- og beredskapsdepartementet ved tidligere henvendelse fra det eritreiske miljøet i Norge…

Andre lands myndigheter har ikke adgang til å innkreve skatt eller utføre annen myndighetsutøvelse eller tvangstiltak i Norge, uten godkjenning fra norske myndigheter. Stortinget.

Så, 19. mars i år var det Karin Andersens (SV) tur til å stille justisminister Monica Mæland (H) spørsmål om det samme:

Karin Andersen (SV): For å klarlegge sin identitet blir eritreere i Norge henvist til å kontakte den eritreiske ambassaden i Stockholm for å skaffe identitetsdokumenter. Da krever eritreiske myndigheter at søkeren betaler 2 %-skatt og undertegner et såkalt angrebrev. Norge har, gjennom resolusjon 2023 fra FNs sikkerhetsråd, påtatt seg ansvar til å iverksette tiltak mot personer som krever inn skatt av eritreere i utlandet gjennom utpressing, trusler om vold eller andre ulovlige metoder. Hvilke tiltak er og blir iverksatt for å stoppe ulovlighetene?

Norge er forpliktet gjennom vedtak 2023 i FNs sikkerhetsråd til å iverksette tiltak overfor personer som krever inn skatt av eritreere i utlandet gjennom utpressing, trusler om vold, bedrageri eller andre ulovlige metoder. Stortinget.

Monica Mælands svar var langt og til dels på siden av spørsmålet. Men, som sin forgjenger, tydde også hun til en «dette-er-ikke-mitt-bord-holdning»:

Fra Mælands svar: Personer som mener seg utsatt for ulovlig utpressing i forbindelse med skatteinnkreving oppfordres til å anmelde dette til politiet for etterforskning på vanlig måte. Dette er i tråd med den internasjonale tolkningen av Sikkerhetsrådets resolusjon 2023, som krevde at Eritrea skulle avslutte praksisen med å kreve inn skatt av eritreere i utlandet gjennom utpressing, trusler om vold, bedrageri eller andre ulovlige metoder. Stortinget.

Vi vet fra våre kontakter i det eritreiske miljøet at praksisen fortsetter, om enn ikke like åpenlyst som før. Flere har anmeldt dette til politiet, som etter det vi har fått opplysninger om, til dags dato ikke har gjort annet enn å henlegge anmeldelsene.

I 2019 fikk så Proba samfunnsanalyse «som ledd i regjeringens oppfølging av integreringsstrategien for 2019-2020«, oppdrag fra Kunnskapsdepartementet om å utarbeide en rapport. Rapporten kom i juni i fjor , men har så langt ikke fått noen konsekvenser.

Derfor må ekte flyktninger fra Eritrea fortsatt betale to prosent skatt til diktaturet i Eritrea for at ikke deres familie skal bli utsatt for press og endog tortur, og fordi ingen norske myndigheter har tatt tak, feirer regimetro eritreere med opphold i Norge åpenlyst diktaturet.

Dette er en hån mot asylinstituttet, men siden myndighetene ikke reagerer, måtte vi gå til en av våre folkevalgte,  Jon Engen Helgheim (Frp), som sitter i Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget, for å høre om han kan få myndighetene til å ta affære.

Trengs det ikke en kommisjon for å gjennomgå myndighetenes ansvarsfraskrivelse, og bør ikke regimetro eritreere repatrieres?

Gå ikke glipp av Dagsorden! Vi er på YouTube og Rumble syv dager i uken. Programmene kan også sees på våre Facebook-sider  og de kan høres og lastes ned som podkast på PodBean. Abonnér og få varsel om ekstrasendinger. I kveld kl. 22 kan dere se fjerde program i serien «Vårt naive Norge».

 

Vi beklager at programmet kommer en dag etter opprinnelig sendeplan, noe som skyldes stort arbeidspress, Vi takker for alle tips. Send gjerne fler til: VNNDocument@protonmail.com


Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.