Innenriks

Alea jacta est, terningen (loddet) er kastet – skal være Caesars ord da han i år 49 f.Kr. gikk over grenseelva Rubicon og dermed tok avgjørelsen om å starte borgerkrigen mot Pompeius. I dag kastes det terning for å avgjøre statsråders innsats.

På den TV-overførte halvårskonferansen onsdag talte Erna Solberg (H) til nasjonen om regjeringens arbeid det siste halve året. Journalister som var til stede innledet pressekonferansen med å vise til sine kolleger i Dagsavisen som samme dag hadde gitt statsministeren og statsrådene terningkast. Det ble påpekt at statsminister Erna Solberg fikk terningkast tre, og at dette kan tære på hennes autoritet som statsminister.

Erna Solberg og hennes mannskap kan ta denne bekymringen med stor ro fordi det er ingenting som tyder på at dårlige terningkast skremmer velgerne. I 2006, kun ett år etter at den rødgrønne regjeringen tiltrådte, brukte de såkalte ekspertkommentatorene ord som rot, bråk og surr om regjeringen Stoltenberg. Den rødgrønne regjeringen ble også slaktet av folket og statsminister Jens Stoltenberg (Ap) fikk karakteren 2.

For Jens Stoltenberg og hans kvinner og menn er ikke resultatet oppløftende. Høyest scorer utenriksminister Jonas Gahr Støre som får terningkast fire. Justisminister Knut Storberget (Ap), utviklingsminister Erik Solheim (SV) og forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) får terningkast tre. Resten av statsrådene og statsminister Jens Stoltenberg får terningkast to.

To år senere i 2008 konkluderte tv2 med at det hadde vært et dårlig år for regjeringen som fikk en snittkarakter på under tre.

Resultatet ble dårlig, med et snitt på under 3.

Hele fire statsråder får terningkast én. Bare tre får terningkast fem. Ikke én gang havnet terningen på seks.

De rødgrønne ministrene satt ved Kongens bord helt til 2013, så den blå regjeringen behøver ikke engste seg for terningkastene. Hva regjeringen derimot må bekymre seg over er nedgangen i investeringene på sokkelen og resesjon i oljeindustrien. Det er lite hyggelig når ledighetstallene øker, men samtidig godt å vite at vi har det beste mannskapet i regjeringskontorene for å skaffe ny vekst og nye arbeidsplasser i landet. Med stigende ledighet er det en velsignelse for landet at vi har en regjering som setter fokus på norsk næringslivs rammebetingelser, og som blant annet senker formuesskatten – en særskatt for norske eiere. Det er nesten ikke til å fatte at sosialistene vil beholde formuesskatten og på den måten favorisere multinasjonale selskaper, fremfor lokalt norsk eierskap.

Det har skjedd svært mye positivt på justisfronten siden de blå inntok regjeringskontorene. Etter et halvt år med blå regjering ble det gjort et historisk vedtak i Stortinget. Man fjernet foreldelsesfristen på drap, incest og overgrep . Den blå regjeringen har også fått stoppet uskikken med utbetalinger av barnetrygd og andre sosiale ytelser til barnekidnappere .

Kriminalstatistikken viser at kriminaliteten synker, noe som delvis henger sammen med en stor satsing på politiet. Fra 2013 til 2014 økte bemanningen i politiet med 725 årsverk og rekordmange utlendinger ble utvist fra landet. Noe som politiet selv betegner som viktig kriminalitetsforebygging.

Soningskøene var lange da Anders Anundsen (Frp) overtok som justisminister i 2013. Han viste handling og nytenking da han lanserte idéen om å leie fengselsplasser i Nederland. Hånfliren satt løst i kommentariatet over justisministerens idé, men fliren har stilnet etter at Anders Anundsen (Frp) undertegnet leieavtalen i Nederland tidligere i år. (De rødgrønnes løsning på soningskøene var betegnende nok å gi kriminelle flere hundre år i strafferabatt). De blå leier nå fengselsplasser mens det bygges nye fengsler. Målet er at man innen få år har nok fengselsplasser her hjemme.

Alle som syntes det var synd at de rødgrønne fjernet riksvåpenet fra politibilene, kan nå glede seg over at riksvåpenet med korset skal tilbake.

Regjeringen Solberg har levert på mange punkt og mange piler peker dit de skal. Det er en bragd at vi hadde en reduksjon i antall asylsøkere til Norge med fire prosent i 2014. Dette skjedde samtidig som asylsøknader til Europa steg med 40 prosent, og for første gang på ti år tar Danmark imot flere asylsøkere enn Norge. Justisminister Anundsen som har sittet i halvannet år og administrert alt dette får karakter én i Dagsavisen, tidligere Arbeiderbladet, der Ap-mannen Arne Strand er sjefredaktør.

De pene statistikkene på innvandringsfeltet vil fort endres når stortingsflertallets Syria-flyktninger begynner å ankomme landet. Interessant nok forsøker NRK å gjøre et nummer av at statsministeren ikke sa noe om Syria-vedtaket i sin tale.

Erna Solberg nevnte ikke det omstridte Syria-vedtaket i sin gjennomgang av regjeringens politikk.

– Regjeringen har behov for å vise frem at under radaren jobber regjeringen med sine prosjekter. Pressekonferansen er et forsøk på å korrigere inntrykket av en regjering som kriger internt og som er i konflikt med sine samarbeidspartnere, sier NRKs kommentator Magnus Takvam.

Takvam har helt rett. Regjeringen må selvfølgelig forsøke å korrigere det skjeve inntrykket pressen gir av regjeringens arbeid. Erna Solberg fikk spørsmål om Syria-flyktningene var et naturlig tema for valgkampen. Solberg svarte så godt at journalisten som stilte spørsmålet måtte føle seg beklemt. Statsministeren forfektet klart og tydelig at temaet var en selvfølge for valgkampen, akkurat slik flyktningepolitikk diskuteres i alle europeiske land foran ethvert valg.

Noen mener at Frp burde gå ut av regjeringen etter nederlaget i Syria-saken. Resultatet er skuffende og man skulle gjerne sett et annet, men de som forfekter Frp-exit, bør tenke nøye over hva alternativet er. Det er slik som statsministeren påpekte onsdag at regjeringsmakt handler ikke bare om de store slagene i Stortinget, men om alle de små skritt som tas hver dag.

Statsminister Erna Solberg og hennes ministre er noe ganske annet enn statsminister Jens Stoltenberg og hans mannskap. Noe av det første den rødgrønne regjeringen og daværende kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) gjorde i 2005 var å kreve umiddelbar stopp for bordbønn i skolen. Da bordbønnen var fjernet, åpnet de rødgrønne for bønnerom og bønn i skolen fordi det nå het at det kunne føles krenkende å nekte og fordi opplæringen i skolen skal fremme åndsfrihet, og at alle former for diskriminering skal motarbeides.

Erna Solberg og Anders Anundsen har i løpet av halvannet år sørget for mer politi og at kriminelle soner, at antall asylsøkere reduseres, at drapssaker ikke foreldes, at sosiale ytelser ikke gis til kriminelle og at riksvåpenet og korset gjeninnføres på politibilene. Dette er noe ganske annet enn Jens Stoltenberg og tidligere justisminister Knut Storberget (Ap) som ønsket seg hijab i politiet. Noe de riktignok nektet å innrømme for det norske folk, men et hemmelig notat avslørte dem.

Justisminister Storberget forsøkte også å innskrenke ytringsfriheten – denne frihetens mor hvis alle andre friheter hviler på, ble forsøkt vingeklippet! Ap og Storbergets plan var å kriminalisere kritikk av «trosretninger og livssyn». Storberget ønsket ganske enkelt å begrense ytringsfriheten når vi behøver den som mest.  VG skrev om Storbergets uhyggelige idé fra 2008 etter at den ble forkastet grunnet stor folkelig motstand.

Før jul foreslo regjeringen å fjerne blasfemiparagrafen i den nye straffeloven, i tråd med ønsket fra AP og SV. Men i stedet for å la det bli med det foreslo regjeringen å utvide rasismeparagrafen til å gjelde hatefulle ytringer slik at straffeloven fikk «et vern mot kvalifiserte angrep på trosretninger og livssyn».

– Dette var Storbergets idé, og han mente det burde bli en god sak for regjeringen, sier flere regjeringskilder til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Med bakgrunn i noen fakta om hvilke saker en justisminister fra Ap fremmet forslag om og var opptatt av, er det en interessant observasjon at tv2 ga Storberget terningkast tre i desember 2008, mens journalistkollegene i Dagsavisen gir Anders Anundsen karakteren én i juni 2015.

Aps leder Jonas Gahr Støre er i årevis blitt båret frem av norske journalister. De har ufortjent plassert Støre på en pidestall og latt han slippe unna med de mest hårreisende påfunn. Har man glemt at Gahr Støre pleiet kontakter med terror-ledere i Hamas – men forsøkte å vri seg unna dette faktum da tv2 avslørte han? Har man glemt at Støre sviktet fundamentalt da våre flagg og ambassader sto i brann? Har man glemt at de rødgrønne og Gahr Støre sendte en delegasjon til Midtøsten i etterkant av ambassadebrannene for å unnskylde at nordmenn brukte ytringsfriheten sin? Og har man glemt at Gahr Støre la ut sin reiserute til Afghanistan på UDs nettsider, til tross for at han ble terroradvart på forhånd av PST? Denne feilvurderingen kan ha vært årsaken til at Dagbladets journalist Carsten Thomassen ble skutt og drept i terrorangrepet på Støres hotell, Serena Hotel, i Kabul i januar 2008. Man tillot at dette fort ble glemt, for til tross for den fatale feilvurderingen, ble Gahr Støre tildelt en femmer både fra journalister og fra velgerne senere samme år.

Regjeringen Solberg leverer til dem som ønsker at kriminelle soner og at islamiseringen stopper. De rødgrønne (og gule) ser gjerne at den blå trenden snur. De falske humanistene ofrer nå hundretusener av flyktninger i nærområdene for at noen få tusen skal komme hit. Slik kan den fariseiske leken fortsette. Under dekke av humanitet kan man favorisere de få på bekostning av de mange, man kan fortsette å avkristne landet, og samtidig stikke nye kjepper i hjulene for den sittende regjeringen.

Journalistene har kastet terning og beslutningen er tatt: Regjeringen er middels, og justisministeren stryker. Terningkastene bekrefter journalistenes ønske om stø kurs mot avkristning, høyere innvandring, økende kriminalitet og mer islamisering.

Alea jacta est.

Les også

Får vi svar? -
Nixon -
Forankring -
Anders Anundsens film -
Den kjedeligste valgkampen? -