Sakset/Fra hofta

De samme journalister som konstruerte hånlatteren rundt Siv Jensens snikislamisering, har vært svært villige til å glemme Jonas Gahr Støres politiske og moralske brølere.

Det nedrigste Støre har gjort, var å dolke redaktør Vebjørn Selbekk i ryggen da våre flagg og ambassader sto i brann i Midtøsten under karikaturstriden. Og noe av det som viser minst politisk innsikt, er hans uttalelse fra 2009 om at radikal islam ikke er noe problem i Norge.

Støres legendariske løgn på TV2 der han benekter at han har snakket med lederen for Hamas, sier ikke bare noe om en politiker som lyver, men også noe om en politiker som tror han kan redigere både media og virkeligheten. Han tror seg trygg på at løgnen og fadesen er avverget. Scenen der han forstår at TV2 har avslørt ham, er ubetalelig. Det er nesten så man kan kjenne at det går kaldt nedover ryggen på Støre idet han lener seg fremover, titter først på Jørgensen, så på fotografen, så på Jørgensen igjen, vifter med pekefingeren og snakker mens han vinner tid for å beherske situasjonen.

– Kan vi ikke eh … eh … ta opptaket på dette på ny, bare inngangen – fordi ditt forrige spørsmål var litt upresist.

Da han noen sekunder senere sitter tilbakelent og svarer i tråd med hva han nå har fått vite av TV2s Pål T. Jørgensen, tror han tilsynelatende at han har full kontroll på situasjonen og at løgnen er redigert bort.

En annen avslørende historie om Støre er fra 2012 og gjelder hans forsøk på ikke å vedkjenne seg vennskapet med mangemillionær Felix Tschudi. Først forsøkte Støre å redusere vennskapet til et nærmest tilfeldig bekjentskap fra en fjern skoletid. Så viste det seg at Jonas og Felix også hadde gått sammen på Sjøkrigsskolen, samt at de feiret hverandres bursdager og hang sammen på 17. mai. De moret seg på de samme festene, inkludert nyttårsfester. Og etter hvert ble det avslørt at Støre og Felix også var gjester i hverandres bryllup. Felix Tschudi, viste det seg, var altså en nær venn av Jonas Gahr Støre. Grunnen til at Støre forsøkte å unndra seg vennskapet, var at han som utenriksminister bevilget flere millioner kroner til  opprettelsen av Senter for nordområdelogistikk i Kirkenes, et senter skipsreder Felix Tschudi og hans selskap Tschudi Shipping Company skulle stå bak.

Støres skatteplanlegging, hans bruk av private helsetjenester, private skoler og et polsk malerfirma viser en dobbeltmoralistisk side ved Støre som journalistene lar ham slippe forbausende lett unna med. Hans uttalelser til Dagbladet 12.07.14 (legg merke til det overdrevne froskeperspektivet i bildet) er direkte usmakelige med den viten vi i ettertid har fått om Støres polske malere. I intervjuet forsøker Støre å fremstille regjeringen som tilrettelegger for useriøs utenlandsk arbeidskraft. Dette gjør han vel vitende om at det er han selv, og ikke Erna Solberg eller Siv Jensen, som har benyttet seg av billige og useriøse polske malerfirma.

– Og så mener jeg de (regjeringen Solberg, min anm.) går imot en moderne arbeidslivspolitikk. Vi står overfor veldig sterke krefter som vil gjøre tilstandene i norsk arbeidsliv mer useriøse, vi opplever sosial dumping og en uakseptabel bruk av utenlandske lavinntektsgrupper med dårlig sikring.

Disse ord kom fra arbeiderpartilederens munn tre år etter at han selv brukte det polske malerfirmaet. Det var som rødgrønn statsråd Støre benyttet seg av billig utenlandsk arbeidskraft fra et polsk malerfirma som Arbeidstilsynet kritiserte for manglende stillas og manglende sikring av høye stiger. Støre pådro seg også kritikk fra Fellesforbundet i sakens anledning.

I Dagblad-intervjuet bruker Støre svulstige ord om å bygge landet.

– Ap skal ha et program som har en ambisjon for hvor vi vil med det norske samfunnet. For meg har arbeidstittelen på det vært: Bygge landet.

Bygge landet? Støre vet utmerket godt at Aps kuvending på landsmøtet og vedtaket om 10.000 syriske flyktninger hverken handler om å bygge landet eller tilby trygghet for verdens flyktninger. Aps statsministerkandidat vet at strømmen av flyktninger er endeløs så lenge det eksisterer dysfunksjonelle regimer, krig og overbefolkning på den ene siden og ytelsesdirektører i nav på den andre.
Han vet at kostnaden ved å ta inn 10.000 syrere slett ikke er 2 milliarder kroner, men 70 milliarder totalt (bregninger basert på grunnlagsdata fra SSB). Støre vet at han kunne ha dekket hele Syrias behov for u-hjelp på 65 milliarder (Flyktninghjelpens tall) for dette beløpet.

Aps statsministerkandidat vet at blant dem som kommer, vil det være rene lykkejegere, men mye verre er at det midt iblant dem er et ukjent antall jihadister som har som mål å ødelegge våre samfunn og spre terror og frykt i våre hjerter.

Statsministerkandidaten vet så altfor godt at Norge allerede tar imot flere asylsøkere enn vårt folketall skulle tilsi, og at Norge er en av de største bidragsyterne hva gjelder både bistand og nødhjelp. Aps leder vet at både Brochmann-utvalget og NHO har levert rapporter som viser at innvandringspolitikken som tidligere regjeringer har ført, ikke er bærekraftig for velferdsstaten. Og ikke minst vet han at våre barn og barnebarn vil måtte unngjelde for hans populistiske overbud.

Han vet at norske kommuner sier nei til flere asylmottak. Han vet at vi hverken har fengsler, politi, skoler, boliger, sykehus, helsevesen, offentlig kommunikasjon eller annen nødvendig infrastruktur på plass. Han vet det sitter 5000 i kø på norske mottak allerede. Han vet at det ikke finnes jobber til alle disse og deres familiemedlemmer som de etter hvert vil gjenforenes med i Norge. Jonas Gahr Støre vet at Norge ikke har kapasitet til – hverken økonomisk, sosialt eller kulturelt – å ta imot flyktningene.

Han vet at ingen konflikter i verden løses ved å gi noen få opphold i vestlige land. Og han vet hvor blodig urettferdig det er mot de millioner av fattige at vi favoriserer de svært, svært få privilegerte, på de elendiges bekostning.
Og sist men ikke minst vet han at dersom han får mange flere flyktninger til Norge, vil Arbeiderpartiet sanke nye stemmer. Støre vet mye, men som så ofte før, velger han å holde viktig informasjon tilbake.

Sure Støre

Er det på denne måten Støre og Arbeiderpartiet har tenkt å bygge landet? Hvem bygges det i så fall for? Og ønsker virkelig Arbeiderpartiets velgere en statsministerkandidat av Støres støpning?

Takker meg til Siv Jensen, som snakket sant om islamiseringen og som sammen med statsminister Erna Solberg vil hjelpe mange istedenfor de få.

Les også

Alea jacta est -
Erna mer populær enn Jonas -
Tungpustet Erna -
Saera Khan avgjorde -
En dose edruelig Olav Versto -
Et splittet samfunn -

Mest lest

Terrorens ansikt

Tydelige fotefar