Historien om norske Marte Deborah Dalelv (24) som ble voldtatt av arbeidskolleger i Dubai og dømt til til 16 måneders fengsel er ved å ryste flere som berøres av den, fremst arbeidsgiveren, svenske THE One og norsk UD.

Hvem har gjort hva for Dalelv i tiden fra voldtekten i mars frem til hun ble dømt i midten av juli?

Arbeidsgiver THE One foretok seg ingenting etter at Dalelv ble voldtatt av en kollega i begynnelsen av mars i år. De varslet hverken familie eller norsk UD.

– Firmaet hun jobbet for hadde ikke informert oss før Marte ringte selv. Det er det ingen tilgivelse for, sier stefar Torgeir Furesund.

Dalelv ble puttet i varetekt da hun anmeldte voldtekten. Politiets første kommentar var: – Så du angrer nå?

Dalelv forsto da at det å gå til politiet i Dubai ikke var som å møte et vanlig politi der forbrytelser blir etterforsket. Det kom an på hva slags forbrytelser det var snakk om. Hvis det gjaldt kvinner og seksualitet stilte saken seg annerledes. Da var det hun som var ansvarlig. Også for voldtekt.

Den samme mentaliteten hadde kollegaen som voldtok henne. Da hun ville rømme fra rommet hans mens han var opptatt av å snakke med portieren, stilte han seg foran henne og sa: – Husk at det var du som ville dette.

Det er denne mentaliteten kvinner i muslimske land møter overalt, og den får dem til å tilpasse seg og godta ulikhet og ufrihet.

Men ikke Dalelv. Hun angrer ikke.

Men det var tøffe dager i varetekt. Hvordan skulle hun få varslet foreldrene? En vennlig amerikansk kvinne hadde et telekort. Det fikk hun love og ringte hjem. Men der var man – uforklarlig må man si med tanke på at datteren var i Dubai – skeptisk til telefoner fra utlandet, og tok ikke telefonen. Hele kortet gikk med. En nedslått Dalelv fikk en siste sjanse da den amerikanske kvinnene viste seg å ha et kort nummer to. Men har det var bare noen få kroners ringetid igjen.

Dalelv lot det først ringe én gang, så en gang til, og da tok stefaren telefonen. Hun fikk sagt de forløsende ord: voldtekt og varsle UD.

Dette var i mars. Hva har UD gjort i mellomtiden? Det spørsmål stiller Hege Storhaug i rights.no med god grunn. Vi har fått vite at sjømannsprest Gisle Meling har tatt seg av Dalelv og latt henne bo i Sjømannskirken.

Men – som Storhaug rettelig skriver: hvorfor tok ikke ambassaden henne inne? Ambassaden er norsk grunn. Der kunne hun sittet inntil norske myndigheter hadde forhandlet frem fritt leide. Det kunne vært gjort bak lukkede dører, slik diplomater gjerne foretrekker, eller Norge kunne truet med offentlig skandale.

Har norsk UD forstått rekkevidden av denne saken? Dens eksplosive kraft? Det ser ikke slik ut.

Vi savner flere opplysninger. Hva gjorde UD for Dalelev i den lange tiden frem til hun ble dømt? VG har intervjuet henn i Sjømannskirken. Hvorfor er hun ikke nå i ambassaden og utenfor Dubais rekkevidde?

UD havner i søkelyset all den stund Dalelvs arbeidsgiver THE One, ikke foretok seg noenting. Dvs. de foretok seg noe: De suspenderte henne.

Brevet er datert 20. mars. Her heter det at Dalelv har vist upassende oppførsel og brutt firmaets etikk-kode.

dalelv.Suspention-letterps4

THE One vasker sine hender. De vil ikke ha noe med Dalelev å gjøre. Ikke nok med at de vil bli kvitt henne. De anklager henne også for upassende og uansstendig oppførsel. Dermed stiller de seg på politiets side, dvs. på sharialovenes. Det er ikke en  et statement selskapet kan løpe fra eller skjule seg bak. Det er rene ord for pengene. Å bli voldtatt er oppsigelsesgrunn i et svensk internasjonalt selskap som opererer i Dubai.

Spørsmålet er: gjelder menneskerettighetene for europeere som arbeider for internasjonale firmaer – dvs. bundet av internasjonale konvensjoner, når de arbeider i Midtøsten, der sharialover ofte gjør seg gjeldende?

Dalelv har sikkert som alle andre trodd at svaret er et innlysende ja. Men så er det ikke det. Virkeligheten var en helt annen. THE One droppet henne som en varm potet.

Det er dette som er sakens egentlige kjerne, og den spiller ballen over til den norske og svenske regjering.

Som alle vet blir internasjonale konvensjoner strengt implementert for å beskytte innvandrere til Sverige og Norge og de fleste andre europeiske land: Her er det ingen tvil. Folk flest er klar over at tilstanden er annerledes i Midtøsten, men forventer sikkert at vestlige borgere er beskyttet av de samme konvensjoner hvis de arbeider for et vestlig selskap.

Men realiteten synes å være en annen. Dalelv blir et hår i suppa.

THE One er et selskap som appellerer til den nye overklassen i Midtøsten. De styler hjemmene deres etter ulik smak og aldersgruppe. De gjør dette i et blomstrende språk om å skape en ny og bedre verden. THE One er brainchild til svenske Thomas Lundgren. Han har skaffet seg et fotfeste i Midtøsten, der kontakter og brand betyr alt. Lundgren vil ikke risikere sin posisjon for en norsk kvinne som har havnet i trøbbel.

Men måten THE One har sparket Dalelv ut på, er brutal og kynisk, uten det minste forsøk på å opptre med fasade. Oppsigelsen som fulgte rett etter suspensjonen er kort og brutal. Hun hives på hodet ut.

Når disse brutale kjensgjerningene blir kjent får norsk UD og svensk UD et forklaringsproblem.

Utenriksminister Espen Barth Eides kommentar virker tam og bakpå:

– Slik du fremstiller dette, så høres det ikke bra ut. Arbeidsgivere må stå opp for sine ansatte, sier Barth Eide til VG.

Thomas Lundgren og THE One har gått i dekning og svarer ikke på VGs henvendelser.

Helten i denne storyen er sjømannsprest Gisle Meling og Dalelv selv. Hun har mottatt en strøm av støttehenvendelser.

Det offisielle Norge vil helst ikke støte Dubai og Emiratene på mansjettene. Å bli anklaget for å dømme en voldtatt kvinne er å tape ansikt. Men også Norge må velge: Mener regjeringen og det offisielle Norge noe med menneskerettigheter, eller er det bare festprat?

Nå har en norsk kvinne havnet i en situsjon der lov og rett er snudd på hodet.

Norge må velge; Hensynet til Dubai eller Dalelv? Penger eller verdier?

I Midtøsten er man ekspert på å feie ubehageligheter under bordet. Men nå er denne saken blitt offentlig, og noen vil måtte tape ansikt.

Hvis Dalelv sviktes nok en gang og må sone, er det et ydmykende nederlag for regjeringen, men enda større er det nederlag de påfører norske kvinner.

 

 

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10112070

VGs videointervju med Dalelv er et must for å forstå saken