Kommentar

Jeg har nettopp sett Aleksandr Solzjenitsyns Nobelpristale på film, lest av Tom Courtenay, den han aldri fikk holdt. Mot slutten sier han: hvis det skjer noe i en intellektuells, en forfatters eller kunstners, land, så hefter han for det. Hvis stridsvognene ruller inn i et annet land, så bærer han et ansvar. Hvis en mann blir hengt i et fengsel, så er også hans hender blodige.

Denne plikten til å si fra gjelder ikke bare kommunismen eller nazistenes forbrytelser. Det gjelder over alt der løgnen biter seg fast og sprer seg. Det gjelder også våre egne samfunn.

Det er ikke tvil om at kulturmøtet er et område som roper på intellektuelle som tør å bearbeide de vanskelige tingene, før andre gjør det.

Morten Uhrskov Jensen sier noe som har vært snakket om lenge, men som folk kvier seg for å ta opp.

Det er et merkelig gap: først den revolterende følelsen når man leser avisstories om voldtekter. Så stopper det opp. De ledetråder man har hatt til å forfølge saken, se et mønster, drøfte fordomsfritt hvorfor, blir ikke fulgt opp.

To eksempler. Først en sak fra 2005, som jeg tilfeldigvis kom over. Sju kurdere var tiltalt for å ha voldtatt en 16-åring.

Det brutale overgrepet skjedde i en leilighet på Skullerud i desember i fjor. 16-åringen ble med en av de siktede, som hun bare så vidt kjente fra før. I leiligheten skal jenta ha blitt voldtatt av til sammen syv menn inntil 12 ganger i løpet av kvelden og natten.

I går kunne TV 2 Nyhetene fortelle at til sammen syv kurdiske menn i alderen 20 til 27 år er siktet i saken. Fem av de syv ble i løpet av januar og februar pågrepet og siktet for voldtekten. Torsdag ble de fem fremstilt for forlenget varetektsfengsling.

Politiet kjenner identiteten til den sjette personen og han er nå etterlyst i hele Schengen-området. De vurderer nå å etterlyse vedkommende med navn og bilde gjennom media. .
..
En av de syv er også siktet for å ha deltatt i en ny, lignende forbrytelse – kun ti dager etter den første serievoldtekten. Vedkommende ble utvist fra Norge i 2002, men har oppholdt seg i landet siden den gang.

Dette har skjedd så mange ganger at det har dannet seg et mønster: en gjeng menn fra Nord-Afrika og Midtøsten velger seg ut en ung jente.

Den andre historien er fra Danmark, og er fersk: fra februar i år.

VORBASSE: Stemmen knækkede flere gange, da en mor til en 14-årig pige ved retten i Kolding fortalte om, hvordan hendes datter sent fredag aften den 18. juli sidste år blev voldtaget flere gange, da hun var gæst på Vorbasse Marked. Fire unge irakiske mænd i alderen 17 til 22 år er tiltalt for gruppevoldtægt. De står tiltalt for at have tvunget den mindreårige pige til samleje plus en del mere.
Den 14-årige pige var sammen med nogle veninder gæster på Vorbasse Marked.
Jeg skulle hente dem, og jeg ringede klokken 21.30, men min datter fortalte, at de andre ville blive i Vorbasse til klokken 24, fortalte moderen i retten.
Hun mistede kontakten til pigerne. Klokken 23.40 ankom hun til festpladsen i Vorbasse, hvor hendes datter sad sammen med samaritterne og en politibetjent.
Hun var helt ude af den. Hendes øjne var panikslagne, fortalte moderen i retten.
Da den 14-årige så sin mor, stak hun af. For moderen måtte ikke vide noget om, hvad der var sket. Pigen gemte sig og blev først fundet lidt senere. Først på dette tidspunkt begynder det langsomt at gå det op for moderen, hvad der er sket: Der er nogle drenge, der har gjort noget ved hendes datter.
Den grådkvalte mor oplyste i retten, at hendes datter aldrig har haft en kæreste. Hun var af sted til fest i Vorbasse i sine andendagsbukser fra konfirmationen få måneder tidligere. Bukserne var revet itu i forbindelse med voldtægten.
I første omgang bliver mor og datter sendt til sygehuset i Esbjerg, hvor man imidlertid ikke ved, hvad man skal stille op med et voldtægtsoffer. Så gik turen tilbage til hjemmet, der ligger i en by i omegnen af Grindsted. Her blev mor og datter hentet af en politipatrulje tidligt lørdag morgen den 19. juli og kørt til undersøgelse og afhøring i Kolding.
Den ene af drengene havde min datter kysset lidt med. De gik ud, hvor han tvang hende til at lægge sig, fortalte moderen om hændelserne.
Herefter slæbte gruppen på fem unge irakere pigen 500 meter væk til en p-plads ved en tennisbane, hvor flere af de unge mænd tvang sig til forskellige former for sex med den 14-årige pige. I forbindelse med voldtægten mistede den 14-årige sin mobiltelefon og sygesikringsbevis, så hun var i månederne indtil fire af de fem irakere blev anholdt og fængslet skrækslagen for at være alene hjemme. Det var nødvendigt at installere alarm.
Det hjalp, da de fire i løbet af oktober og november blev anholdt og fængslet. Men pigen har det stadig meget dårligt. Hun har været til 27 psykologsamtaler og skal videre til psykiatrisk udredning.
Hun har det meget skidt, fortalte moderen i retten.

Sakene er omgitt av frykt, og man kan sagtens avlede mye av hva som ikke står, og hvordan ting omskrives.

I de fleste redaksjoner er det nå en frykt for å identifisere gjerningsmennene. Man vet det er sensitivt og går som katten rundt grøten: Fyns Stiftstidende omtalte de fire som fynboere! Lengst går man i Sverige der man gir mistenkte utlendinger svenske navn.

Mennene går etter spesielt unge jenter. Gjengen som ble dømt i Södertälje for en serie voldtekter hadde tatt jenter så unge som 12 år. Det er ressussvake jenter, som ellers påkaller vår oppmerksomhet. Men trenden ties ihjel, fordi en protest vil havne i klinsj med mektige interesser: man vil tråkke på ømme tær hvis mannsidealet fra Midtøsten viser seg å være disponert for voldtekt av vestlige jenter.

Men ved vår taushet forråder vi jentene, både den sosiale underklassen de fleste kommer fra, og idealet om kvinnens frihet i samfunnet, både som menneske og kvinne.

Man kan bare spekulere: hva ville skjedd om det var en muslimsk jente/kvinne som var blitt voldtatt, og det av en gjeng innfødte menn. Det ville blitt et ramaskrik uten sidestykke. Sannsynligvis også hevndrap. Machokulturen i Midtøsten opplever at de nordiske sosialdemokratiene ikke er villig til, eller i stand til å forsvare sine kvinner. Det er en konsesjon og en ydmykelse med store konsekvenser.

Det er merkelig at multikulturalistene, som ellers er så opptatt av å forstå kulturene, lukker øynene for denne siden av kulturen: kvinner som bytte, frie dvs. enslige kvinner som there for the taking, og ydmykelsen, den symbolske voldtekten av mennene og samfunnet som ikke greier forsvare dem. I deres kultur utløser dette hevndrap. I vår kultur meget milde straffer.

Fler av voldsmennene og voldtektsmennene skulle vært utvist. Myndigheter og autoriteter bærer et stort ansvar. Direkte og indirekte.


Retssag om fynsk gruppevoldtægt i gang i Kolding