Kommentar

Det er ikke vanskelig å slutte seg til at AUF og angrepet på regjeringskvartalet står i sentrum på årets 1. mai.

AUF og hele arbeiderbevegelsen ble traumatisert. Rettssaken river opp sårene. Den mentale unntakstilstanden er ikke over.

Samtidig er det grunn til å advare mot at traumene blir hektet på en ideologisk vogn som går i feil retning.

Ideer må møtes med ideer. Meninger med meninger. Forsøket på å bygge mentale gjerder og skape usynlige grenser for hva som kan sies, er dømt til å slå feil. Det kan påføre samfunnet ubotelige skader i en periode hvor meningsfrihet trengs mer enn noen gang.

Oslo er i ferd med å bli en internasjonal by av en type vi aldri har sett. Den økonomiske krisen i Europa setter fart i prosessen.

Skal myndighetene, lokalt og nasjonalt, ha noe håp om å løse problemene, må det herske størst mulig frihet i presse og offentlighet.

USA har to sterke «armer» som bærer det amerikanske samfunnet, First Amendment og «pisken» som heter politi, FBI, CIA, US Army, National Intelligence Agency etc.

Ytringsfrihet og et rettssamfunn med maktmidler er to av de viktigste pilarene USA hviler på.

Det henger sammen med landets tilblivelse. USA ble grunnlagt av europeere som flyktet fra religiøs intoleranse i Europa. Derfor kom også pressefriheten til å stå høyt, og individualismen og retten til å bære våpen. Friheten måtte forsvares.

Europeerne vil – etter en forferdelig annen verdenskrig – heller være gode. Det er bedre og fremfor alt billigere.

Men det er paradoksalt og tankevekkende at det som har ledsaget utviklingen av mangfoldige samfunn i Europa i nyere tid, er intoleranse og frykt. Det er i Europa at politikere, kunstnere og lærere lever under politibeskyttelse, ikke i USA.

Vi tar ikke dette inn over oss i hverdagen, og pressen minner oss ikke om det. Det er all mulig grunn til å ta det frem på en 1. mai.

 

Les også

-
-
-
-
-
-

Les også