Kommentar

Marte Michelet rykket først ut og hengte hat-merket på Hege Storhaug. Dette er en god gammel stalinistisk praksis. Man sier at noen sprer hat, men i virkeligheten er det en måte å skille ut byttet på, slik at mobben kan overfalle det.

Mobb-mobilisering er også en innøvd praksis i muslimske kretser. Det er derfor bare logisk at muslimske jenter følger opp og ikke bare tar avstand fra Storhaug – debatt er lov – men brennmerker henne. Undertittelen på Iffit Qureshis innlegg i Dagbladet idag er (undertittel bare i papirutgaven): «- Storhaug er den største trussel mot demokratiet.»

Den samme aggressivitet finner vi igjen i samfunnsgeograf Kirsten Øvergaards innlegg:

Det eneste Storhaug oppnår, er en håpløs skyttergravskrig hvor bl.a. hun selv kan risikere å drukne i den gjørma hun trasker rundt i nede i sin egen skyttergrav.

Standard i innleggene er en karikatur av vestlige jenters seksualiserte klesdrakt og oppførsel: Man ønsker ikke å høre noe negativt om hijab, men karikerer motparten. Vi hører godt hva de sier: «Hore».

Kanskje Hege Storhaug skulle begynne å skrive om noe hun kan mer om, for eksempel unge vestlige (og norske) ungjenters seksualiserte klesdrakt. Den har gjort unge kvinner til objekter, et stykke kropp hvor rumpe, mage og pupper skal eksponeres mest mulig. (Øvregaard)

Det er en barnslighet i argumentasjonen som stenger for debatt. Motstanderen skal skyves utfor, og egne argumenter svinger mellom det selvrefererende (Gud vil det) og det postulerende – hijab er selvvalgt og frigjørende.

Det er den siste varianten Qureshi kjører på: Hijab er muslimske kvinners mulighet til å komme inn i arbeidslivet og ta utdannelse. De følger samme vei som sine norske søstre på 60-70-tallet. Dette er kvinnefrigjøring. Det er Storhaug som er totalitær som vil forby hijab.

Men det vil ikke Storhaug. Det er typisk at Qureshi må fremstille henne feil. Storhaug vil ha forbud mot hijab i barneskolen, og på høyere læresteder og i offentlige etater. Begrunnelsen er selvsagt at barn ikke kan velge. Det er et moderat, liberalt standpunkt. Offentlig ansatte bør ikke gå med et religiøst-politisk hodeplagg som kan skape vansker for kommunikasjonen med gamle og nye nordmenn. Forbudet på høyskoler er et tema hun ikke går spesielt inn på, men perspektivet er igjen at hijab legger et uforholdsmessig press på andre. Det er som å bære uniform.

Qureshi velger selvsagt bare å gi en positiv, rosenrød fremstilling av hvorfor jenter bære hijab. Det later til at man blir rasende over at noen våger å sette spørsmål ved motivet for å bære hijab. Det har kristne måttet finne seg i i alle år. Kulturradikale som Dagbladet har aldri godtatt deres forsikringer om at de var frie og hadde funnet sin frihet i Kristus. Den kulturradikale visste bedre: han (det var som regel en han) kunne overprøve deres bevissthet og fastslå at den var falsk: I virkeligheten var den undertrykket.

Denne versjonen kom både i en nyansert og en vulgær utgave. Mange religiøse miljøer var undertrykkende.

Men dagens islam-vennlige Dagblad rygger tilbake og kjøper forsikringene om eget valg og frihet/lydighet at face value: Det er en 180 graders kursomlegging.

Dette knefallet har to røtter, slik jeg ser det: Kjernen i marxismen-leninismen var også underkastelse (Marte Michelet). Den kulturradikale tradisjonen har mistet potensen og folk er blitt relativister, dvs. totalt forvirret. Noen kjenner nok en dulgt smerte over at en fremmed trenger seg inn, men er omhegnet av gode lønninger og sosiale hensyn.

Qureshi kjenner sitt publikum og kjører langs emansipasjonslinjen. Men den militante holdningen kommer til uttrykk i hennes fremstilling av opplysningstiden, som Storhaug fremhever. Den er slett ikke noe å idealisere, ifølge Qureshi:

Storhaug skrev nylig i en artikkel at «kjernen i opplysningstiden er kritisk fornuft og opprør mot undertrykking». Jeg tillater meg å minne om at Europas opplysningstid var preget av imperialisme, folkemord og slavehandel. Det foregikk en storstilt utnyttelse og utryddelse av befolkninger i Asia, Afrika og Midtøsten, sammen med en storstilt plyndring av kulturelle skatter, som i dag er plassert i museer i Europa og USA. De sosiale og økonomiske mekansimene som ble initiert under opplysningstidens imperialisme er årsaken til at verden ser ut slik den gjør i dag. Derfor er det paradoksalt at Storhaug preker om «opprør mot undertrykking» når hun samtidig nekter å høre på stemmene til praktiserende muslimer som sier nei til hennes totalitære forslag; et forslag som har til hensikt å undertrykke deres demokratiske rett til religionsfrihet.

Qureshi kan ikke historien. Hun bommer på 100 år. Opplysningstid og imperialisme var ikke sammenfallende i tid. Denne kortversjon av Vestens historie sier også mye om Qureshis holdninger. Hvis Vesten skal oppsummeres på denne måten, hva skal man da si om islams historie de siste 200 år?

På samme måte bagatelliserer hun terrortrusselen i Europa:

I følge Europol var det i alt 498 registrerte terrorangrep i EUs medlemsland i 2006. Mens 424 angrep var utført av separatister, var det kun ett (mislykket) angrep utført av en islamistgruppe i Tyskland. Spørsmålet blir da hvor stor terrortrussel islam egentlig er i Europa.

Hennes fremstilling av hijab-forbudet i Frankrike er løgnaktig. Det førte ikke til at muslimske jenter flyktet fra den offentlige skolen, og heller ingen bølge av radikalisering og religiøs intoleranse. De muslimske jentene fant seg i, eller ønsket forbudet velkommen. Men slike fakta passer ikke inn i Qureshis sterkt ideologiske modell:

I januar 2006 kunne FNs utsending for religionsfrihet legge fram sin rapport om hvordan det franske forbudet mot religiøse symboler i skole sendte ut en demoraliserende beskjed til religiøse minoriteter i Frankrike (Civil and political rights, including the question of religious intolerance, 2006). Den ydmykelse mange følte av å bli nektet adgang til utdannelse og delvis arbeid fordi de ville følge sin religion førte til en radikalisering av religiøse minoriteter og spesielt muslimer. Stigmatisering av hijab i Frankrike har ført til en bølge av religiøs intoleranse. Et hijabforbud, mente FNs rapportør, vil sette kvinners fremtidige muligheter på spill. Vi må ikke glemme at veien mot likestilling for norske kvinner har gått gjennom utdanning og arbeid. Jeg mener at vi kan bruke mange av de samme metodene for å fremme likestilling for minoritetskvinner, både med og uten hijab.

Så langt har «debatten» i Dagbladet vist at Hege Storhaug har sørgelig rett i sin karakteristikk av situasjonen i Norge. Man nekter å innse realiteter, og noen velger sogar å gå i ledtog med islamistene. Naivisme kaller Storhaug det. Jeg vil kalle det noe annet.

Storhaugs «slør»

Hege Storhaugs gjørmete skyttergravskrig

Les også

-
-
-
-