Kommentar

Ved Nina Hjerpset-Østlies avgang er det grunn til å gjøre seg noen refleksjoner over hva Document står for og hva vi driver med. Helt sentralt står et kompromissløst forsvar for ytringsfriheten.

I dagens Europa risikerer mennesker livet for å ytre sine meninger. Det er et ubehagelig faktum. At norske medier ikke liker å snakke om dette, forandrer ikke på faktum.

nederland.volkert.van.der.graaf

Den 2. mai ble Volkert van der Graaf løslatt fra nederlandsk fengsel. Han hadde da sonet 2/3 av straffen på 18 år for drapet på politikeren Pim van Fortuyn. Fortuyn ble drept midt under valgkampen. Han var leder for et parti som seilte i medvind. Det utfordret establishment som kalte det høyrepopulistisk. En forløper til Geert Wilders.

Drapet rystet Nederland.

Motsetningene består. Wilders får samme behandling av establishment i dag som Fortuyn: han er en trussel mot demokratiet.

Demokratisk knute

Men hvordan kan demokratiet være en trussel mot demokratiet? For Wilders parti har tilslutning fra hver fjerde velger og har ligget som landets største.

Det problemet løses ved å erklære Wilders og hans meninger for illegitime. De må følgelig bekjempes. Det er en moralsk plikt, og medier og skoleverk brukes til å drille inn at andre meninger er uakseptable.

Et demokrati som kun aksepterer et bestemt sett meninger, havner i trøbbel.

Denne motsetningen gjenfinnes i dag over hele Europa og også i USA.

De som sitter ved makten velger mistenkeliggjøring fremfor en åpen debatt og nyansert nyhetsformidling.

Taktikken har slått feil. Anslagsvis en tredel av plassene i det nye EU-parlamentet vil komme fra protestpartier.

Det er et krisetegn. Og samtidig oppløftende.

Folk lar seg ikke by hva som helst.

Men svaret fra toppen er fortsatt det samme: De later som om de ikke forstår hva som foregår, og skylder på protestantene.

Dette er i strid med enhver opplyst forståelse av historisk årsakssammenheng.

Europa svekker således seg selv.

Politisk vold

Det skjer i en situasjon hvor politisk vold igjen er blitt en faktor.

Drapet på Pim Fortuyn var det første i fredstid siden 1600-tallet. Det ble fulgt av drapet på Theo van Gogh 2. november 2004.

Konteksten var den samme: Denne gang var det en islamist som sto for illgjerningen.

Van Gogh hadde fornærmet og krenket islam og skulle straffes.

Van der Graaf skulle beskytte muslimene.  Mohammed Bouyeri, ville straffe. Begge gjennom drap.

Venstresidens ansvar

Det påhviler venstresiden et spesielt ansvar i å ta et oppgjør med denne rettferdiggjøringen av vold.

Som gammel raddis kjenner jeg godt til tankegangen som rettferdiggjør utenomparlamentariske metoder. Vi begynte med demonstrasjoner og protester, sit-ned-aksjoner og streiker. Men vi hadde en ideologi som sa at samfunnets ledelse var illegitim. Derfor hadde vi rett til å bryte reglene.

Enhver bevegelse som gir seg selv slike fullmakter bør ha svært gode grunner. Venstresiden fikk ikke den oppslutning den etter teorien burde fått. I stedet gikk folk inn i systemet for å gjøre karriere, og tok med seg de samme holdningene og standpunktene.

Innenfra har disse tankene blitt omsatt i praktisk politikk, og et «reformarbeid» uten sidestykke. Det skjer stort sett uten at de fundamentale endringene settes under debatt, for de samme menneskene liker ikke kritikk på andre premisser enn deres egne.

Det er denne grunnleggende intoleransen som er hovedgrunnen til protestpartiene i Europa.

Ressentiment

Dessverre har denne holdningen resultert i en stigende ressentiment-kultur i befolkningen.

Ressentiment – motvilje – er forutsetningen for ekstremisme.

I stedet for å ta denne inn over seg og forstå årsakssammenhengen, velger establishment å bruke det som bekreftelse og bevis på at antidemokratiske krefter er på fremmarsj.

Ekstremisme blir en selvoppfyllende profeti.

To-front

Documents oppgave blir derfor en to-fronts-kamp:

Både å bekjempe den politiske korrekten, og en ny ekstremisme i Europa.

Kun en fri debatt og belysning av problemene, usminket og uredd, kan redusere polarisering og senke temperaturen.

Vår målgruppe er en kritisk offentlighet som følger med og bruker sin sunne fornuft. Den dagen vi gir avkall på den har vi tapt. Hva dette betyr er inngående behandlet i siste nummer av tidsskriftet.

Les også

-
-
-
-
-
-
-
-

Les også