Gjesteskribent

Av KRISTIAN TAU

Stephen Walt og John J. Mearsheimer er to amerikanske akademikere som har skapt mye furore med sin bok «The Israel Lobby and US Foreign Policy». Boken analyserer en mektig amerikansk Israel-lobby som, etter forfatternes skjønn, verken tjener USAs eller Israels interesser. Kritikere av boken hevder at forfatterne verken forstår USA eller Israel særlig godt. Forsvarere av boken påstår at kritikerne jobber for den mektige Israel-lobbyen som boken søker å avdekke.

Debatten omkring boken ble fulgt med stor interesse av en helt spesiell person. Han må ha lest flittig der han satt, i en hule i de uregjerlige fjellområden i Waziristan på grensen mellom Afghanistan og Pakistan. Hvor mange bøker leser han, Osama Bin Laden? Og hvilke? Deltar han i en studiesirkel av likesinnede, eller er det utelukkende snakk om egenstudier? Det er mye omkring Bin Ladens lesevaner som er uvisst. Det vi vet er at Bin Laden den 11 september i 2009 fortalte det amerikanske folket at hans krig var med Israel, og at veien til forståelse av den Israelske trussel mot menneskeheten lå i å lese tre helt bestemte bøker (http://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=112886623). Den første av disse var Jimmy Carters «Palestine – Peace not apartheid», den andre var John Perkins’ «Confessions of an economic hitman», og den siste var Stephen Walt og John J. Mearsheimers «The Israel lobby and US Foreign Policy».

Kan det holdes forfattere til last, at deres bøker anbefales av upopulære krigsherrer? Selvfølgelig ikke. En bok er like stødig som faktagrunnlaget den bygger på, uavhengig av bokens leserkrets. Hitlers Mein Kampf er et eksempel på et litterært sett meget slett verk, som ikke på noen måte reddes av sin forholdsvis store leserskare. På samme måte er det med Walts og Mearsheimers «The Israel Lobby» – bokens kvaliteter påvirkes ikke av at de vinner gunst hos Osama Bin Laden.

Likefullt er det ganske oppsiktsvekkende at både Walt og Mearsheimer – femti prosent av Bin Ladens anbefalte forfattere – begge to besøker Oslo i oktober. John J. Mearsheimer foreleste på NUPI (Klassekampen ga ham forsiden: http://www.klassekampen.no/56681/article/item/null) og Stephen Walt foreleste på NTNU sitt etter hvert omdiskuterte (http://www.commentarymagazine.com/blogs/index.php/pollak/114801) Israel-seminar på fredag 9 oktober. Tatt i betraktning hvor mange amerikanske akademikere det finnes, er den statistiske sannsynligheten for at akkurat disse to skal besøke akkurat Norge heller liten. Ikke desto mindre er det akkurat denne sannsynligheten som har inntruffet. Hva skal til for at noe slikt skal skje?

En forklaring kan ligge i at Norge, som er i krig i Afghanistan, ønsker å forstå sin fiende. Hvilket bedre tiltak finnes det vel da, enn å studere bøkene han anbefaler? For at en slik forklaring skal kunne legges til grunn må den være uttalt, hvilket den ikke er. Tvert imot er Bin Ladens anbefaling av Walt og Mearsheimer en utbredt hemmelighet, som ikke er kommet folket til del.

En alternativ forklaring ligger i at Walt og Mearsheimer kommer til Norge fordi den norske intelligensia deler Bin Ladens syn på Israel: Israel som en urettmessig inntrenger, en overgriper, et brohode for vestlig imperialisme, ett gufs fra europas kolonialistiske fortid, ett paria-samfunn, en apartheid-stad, en kilde til global konflikt og en sperre for global fred. Hvis dette er tilfelle – at den norske intelligensia deler Bin Ladens syn på Israel – så får vi også en forklaring på hvorfor akkurat Bin Ladens yndlingsforfattere dukker opp i Norge som gjesteforelesere.

Dette er noe vi trenger å ta et oppgjør med.

Kristian Tau