Sakset/Fra hofta

Artikkelen om ekstremismen blant Gaza-demonstranter tar opp viktige poenger. Den ukritiske bruken av ordet massakre og nedslakting er med på å legitimere vold mot jøder.

These same «peace activists» chanted in support of violence against Israel and accused the IDF of carrying out wide-scale «murder of innocent people.’

Her har det skjedd en interessant forskyvning. Under Vietnam-krigen drev FNL-komiteene med samme type agitprop. Det gjaldt å hype krigens redsler så mye som mulig. Den gang reagerte «borgerpressa» med å vise avstand. I dag gjør den ikke det. Den omfavner den samme retorikken.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre gjentar at ytringsfriheten må brukes med omhu. Men hvorfor påpeker han ikke det samme når det gjelder omtalen av Israel?

‘Freedom of speech is not just a right, it is also a responsibility,’ Anti-Defamation League Chairman Abraham H. Foxman said Sunday.

Hvorfor rykker ikke Gahr Støre ut og sier, nettopp nå hvor det er behov for det, at man må være varsom med overdrivelser og retorikk som hisser opp stemningen? Kanskje fordi det koster. Gahr Støre husker kjeften han fikk for å bruke betegnelsen «Dear Condi». Hvis han skulle kritisere bruk av ord som «massakre», vil han trolig møte en storm av kritikk, også fra sine egne. Gahr Støre vil heller være populær.

For sikkerhets skyld vil regjeringen han sitter i innføre en lov som gjør det mulig å straffeforfølge tilsvarende behandling av muslimer.