Kommentar

Hvorfor jublet ikke venstresiden da friheten vant over diktaturet når Sovjetimperiet raknet? Det var ett av flere sentrale spørsmål i Paul Chaffeys innlegg på Monticello Societys Reagan-seminar.

Paul Chaffey startet sin politiske karriere på venstresiden, og satt som representant for Sosialistisk Venstreparti i stortingets utenrikskomite fra 1989 til 1993.
Seminaret tok blant annet for seg anti-amerikanisme, og den ideologiske forvirringen som gjorde seg gjeldende på venstresiden etter hendelser på 1980-tallet. Jan Arild Snoen refererer i Minerva Online.

Chaffey tok utgangspunkt i at SV i løpet av den politiske utviklingen etter 1980 mottok tre harde slag mot sitt verdensbilde; slag som førte til at venstresiden mistet troen på den såkalte «tredje vei» – en mellomposisjon mellom Sovjet-Unionen og USA. I praksis betydde den tredje vei et særdeles kritisk syn på USA. Konsekvensen ble en holdning som tilsa at USAs fiender ble definert som venstresidens venner.

Det største problemet med den utbredte anti-amerikanismen på venstresiden er at mange konkluderer med at USAs fiender må være våre venner, enten det er Chavez i Latin-Amerika eller islamistene, mener SVs gamle utenrikspolitiske talsmann Paul Chaffey.

President Ronald Reagan var med sin utenrikspolitikk og retorikk et yndet hat-objekt, og en god fiende å ha for venstresiden. Det første slaget mot venstresidens tankegang om egen mellomposisjon kom i form av at Sovjet-Unionen under president Gorbatsjov ødela det klare fiendebildet ved å forhandle med USA, for så å inngå avtaler med Reagan.

I 1989 falt Berlin-muren og skapte ytterligere rot i SV`s verdensbilde; de hadde i utgangspunktet fått det som de ville. Blokkdelingen av Europa var over, demokratiet seiret og NATO`s tilstedeværelse i Europa ble redusert. Men gleden over frihet for de undertrykte uteble – for det var ikke SV og deres foretrukne tredje vei som gikk av med seieren. Venstresidens forvirring og frustrasjon ble synliggjort:

Den gamle SV-lederen Finn Gustavsen skrev til og med en bok som het «Blåmandag», der han antydet at det vel egentlig hadde vært bedre da DDR fremdeles fantes. Problemet for SV var selvsagt at det som hadde vunnet ikke var noen «tredje vei». Det kapitalistiske systemet var så overlegent at Vesten hadde råd til å ruste opp, mens den sentralplanlagte økonomien ikke kunne holde tritt. Det var Vesten og kapitalismen som hadde vunnet.

Venstresidens ideologiske maktesløshet kulminerte med krigene på Balkan. Et forent Europa viste seg ute av stand til å hindre en krig og en etnisk renskning som fant sted midt i blant dem. Det lammet venstresiden at gode intensjoner ikke var tilstrekkelig. Slaget ble desto hardere da det bare var USA som hadde makt og vilje til å stoppe krigen, og derfor motvillig grep inn i et europeisk anliggende.

Dette problemet har venstresiden dratt med seg videre. Egentlig burde nettopp folk på venstresiden, med tro på universelle menneskerettigheter og sitt globale engasjement, være de første til å gå inn for humanitære intervensjoner. Problemet er at det i praksis bare er USA som har styrke til å gjennomføre dem. Det er mer enn venstresiden kan bære, og de henfaller isteden til å toe sine hender. Ikke det at venstresiden ønsker å bygge opp noe alternativ heller, siden den jo også er imot et sterkere forsvarssamarbeid gjennom EU.

I følge Chaffey har tankegangen om at alt USA gjør må være galt gjort mest skade for både venstresiden og den norske samfunnsdebatten. Denne holdningen har ledet til konklusjonen om at USA`s fiender er våre venner, og har følgelig drevet venstresiden mot «venner» som i virkeligheten er alt annet enn det. Det har ført til at venstresiden dyrker anti-amerikanske helter og bevegelser som står for det stikk motsatte av viktige, vestlige verdier – verdier venstresiden hele tiden har delt og vært opptatt av.

Han trakk særlig frem islamismen og fremveksten av venstreradikale regimer i Latin-Amerika, og latterliggjorde venstresidens trang til hele tiden å finne og dyrke en anti-amerikansk helt. Nå for tiden er det Hugo Chavez. Venstresiden har store problemer med å ta inn over seg hva Chavez faktisk gjør i Venezuela, til skade for demokratiet og økonomien. Islamismens autoritære og kvinnefientlige elementer gjør venstresiden svært forvirret. Det som enkelt ville blitt fordømt dersom amerikanere eller europeere gjorde eller mente det, blir isteden av mange forklart og unnskyldt med at det er deres «kultur».

Paul Chaffeys innlegg ble avsluttet med noen betraktninger over hva han mente var best med USA, og særlig poengterte han kreativitet og mangfold. Han minnet om at mangfold vanligvis appellerer til venstresiden som sådan. USA har i tillegg en viktig rolle som lederskap under internasjonale kriser. Jan Arild Snoen avrunder sin artikkel med at det i den forbindelse er nærliggende å peke på den enorme innsatsen fra USA under tsunamien i Asia julen 2004. Gjennom amerikansk personell og utstyr beviste USA nok en gang sin enestående evne til å takle kriser.

En evne som mest sannsynlig bidrar til enda mer rot i tilværelsen for en venstreside som i det minste ikke kan beskyldes for å gjøre noe halvveis.

Minerva Online: Heller DDR enn USA