Kommentar

Hvis en vestlig journalist ble arrestert i Sovjetunionens dager, ble det store overskrifter av det. Hvis Kina arresterer en utenlandsk journalist er det en notis, hvis det i det hele tatt blir nevnt.

Oppmerksomheten om Kinas økonomiske betydning gjenspeiles ikke i interesse for den politiske utvikling, og spesielt ytringsfrihetens.

Sjefkorrespondenten for Singapores Straits Times, Ching Chong (56), har sittet arrestert siden april. Lørdag kunne avisen meddele at varetkten er forlenget med én måned.

Anklagen lød på spionasje for Taiwan, og spionasje er en meget vid betegnelse i Kina. Det har hendt journalister er blitt arrestert for å viderebringe informasjon fra åpne kilder.

Saken blir ekstra alvorlig ved at ingen advokat har fått møte Ching , til tross for at aviseieren, Singarpore Press Holdings, trykker på.

Vestlige aviser bruker kinesere som assistenter. En ansatt ved New York Times Beijing-kontor har vært forsvunnet i lang tid. Saken hans ble tatt opp da Bush nylig besøkte Beijing.

Det kan virke som om Beijing bevisst spiller på sin «annerledeshet», og later som om de ikke forstår spørsmålet, både konkret og i overført betydning.

FNs spesialutsending angående tortur, Manfred Nowak, leverte nylig en rapport om forholdene i kinesiske fengsler. Selv fanger som hadde kontaktet hans kontor tidligere og fortalt om mishandling, våget ikke treffe ham da det kom til stykket. Men bare det at han slapp inn, var en liten nyhet.